Norden leder an i el-omstillingen, mens stormaktene i syd og øst sverger til diesel

For hver elektriske lastebil over 16 tonn som er blitt registrert i Norge i år, har det blitt registrert 21 diesel-lastebiler.

Klimakampen vinnes ikke på hjemmebane alene. Det er en kamp som kjempes på den globale arenaen. Grønn omstilling i Norge må gå hånd i hånd med tiltak i transportsektoren i Europa og globalt, og innen en rekke andre sektorer enn transport alene.

Tungtransporten på vei, her definert som lastebiler over 16 tonn, har fortsatt en lang vei å gå. 

Registreringsstatistikken til den europeiske bransjeorganisasjonen ACEA for årets tre første kvartaler viser at norske transportselskaper er blant de mest ambisiøse i Europa, relativt sett. 153 elektriske lastebiler over 16 tonn ble registrert i årets ni første måneder, mot 3251 diesel-lastebiler. Det gir et forholdstall på 21 til 1 mellom diesel og el.

Statistikken viser at de skandinaviske landene ligger helt i tet i Europa på dette området, der det er rundt 20 dieselbiler per el-lastebil som blir registrert over 16 tonn.

Island leder an

Island, med sitt relativt begrensede marked, topper. Der har hver tolvte førstegangsregistrerte lastebil over 16 tonn en elektrisk drivlinje. Landet har også en fin vekst innen "andre" grønne alternativer (11 i denne kategorien, men det er ikke opplyst om hva slags teknologi som brukes). 

Treg omstilling på kontinentet

I årets ni første måneder ble det registrert 1690 elektriske lastebiler over 16 tonn i EU. Det positive er at det er en økning på 236 prosent sammenlignet med samme periode i 2022. Den sterke økningen til tross, omstillingstakten i Europa går for sakte. For lastebiler i vektklassen over 16 tonn er forholdstallet 130 til 1 mellom diesel og el.

Det ble tilført nesten 220.000 diesel-lastebiler over 16 tonn. Og diesel-bilene som sluses inn i den europeiske flåten i år vil rulle rundt på europeiske veier på hele 2030-tallet og godt inn på 2040-tallet før de har gjort sitt. Mens el-lastebilene økte fra 504 til 1690 fra 2022 til 2023 (årets tre første kvartaler begge år), var økningen i diesel-lastebiler over 16 tonn nesten 39.000. 

Det er også verdt å merke seg at Tyskland, lastebilstormakten i Europa, ligger under EU-snittet. Her er forholdstallet 14 til 1.

Ikke-eksisterende el-marked i Øst-Europa

Og retter man blikket mot Øst-Europa er det i praksis liten omstilling å spore. I Polen ble det i årets ni første måneder registrert 23.722 diesel-lastebiler over 16 tonn. Kun 23 av de hadde elektrisk drivlinje. Det gir et forholdstall på 1031 til 1. Du må belage deg på å sitte en stund langs veien mellom Warszawa og Krakow om du skal få øye på en eksotisk el-lastebil.

Polen er dessverre heller ikke noe unntak i regionen. De baltiske landene henger langt etter Polen. Kun åtte (!) elektriske lastebiler er førstegangsregistrert i de tre baltiske landene innen utgangen av september i år. Og det er ikke fordi lastebilmarkedet har kollapset, i samme periode ble det registrert 10.549 nye diesel-lastebiler, det vil si en ratio på 1319 til 1.  Skulle du spotte en el-lastebil i Estland, Latvia eller Litauen, ja, da har du virkelig en historie å fortelle rundt middagsbordet

Noen lyspunkter?

Vi har fått vår journalistkollega Torbjørn Eriksen, som skriver om vare- og lastebiler for våre søsterpublikasjoner Moderne Transport og Anlegg&Transport, til å kikke litt på statistikken, for å se hvordan tallene stemmer overens med det inntrykket han har fra det europeiske fagpressemiljøet og den dialogen han har med alle de store bilprodusentene.

- Statistikk kan brukes til så mangt, og man må vokte seg for å trekke for bastante konklusjoner basert på disse ACEA-tallene. Interessen for elektriske drivlinjer for lastebiler over 16 tonn er større enn det en kan få inntrykk av når man ser denne statistikken. En må huske på at produksjonen har vært en flaskehals. Ledetiden har vært lang, med en lang hale fra bestilling til bilen leveres. Og produsentene har levert "det de kan". Nå begynner produksjonstakten å øke, så da kan denne flaksehalsen løses opp i, påpeker Eriksen.

- Interessen for elektriske lastebiler virker å være fraværende i Øst-Europa. Hva tenker du om disse tallene?

- Igjen. Bildet er nok mer sammensatt enn en kan få inntrykk av. En må huske at mange av landene i Øst-Europa har slitt med høye strømpriser. Mens dieselprisene ligger lavere hos de enn her i Norge, er strømprisen ofte høyere. Rent investeringsmessig er det et større løft for de fleste av transportørene i Øst-Europa å ta overgangen til el enn det er for en norsk transportør. Støtteordninger for grønne investeringer er heller ikke så utbredt. Det spiller inn. Men en enda større utfordring, er at det er lagt veldig lite til rette fra myndighetenes side for en overgang til el. Uten noen store planer for utrulling av ladeinfrastruktur, er det vanskelig å se at transportørene skal hoppe over på el med det første, sier han.

- Og det er vel egentlig det inntrykket jeg sitter igjen med for elektrifisering i lastebilsektoren i Europa generelt, at ladeinfrastruktur er den største bremseklossen. Signalene fra Volvo, Renault, Scania, Iveco, Daimler, DAF og MAN er gjennomgående den samme, at de er klar til å skru om produksjonen mot el de neste årene. Derfor tror jeg vi snart er forbi det punktet der bilprodusentenes produksjonskapasitet er flaskehalsen, men at det isteden er investeringer i ladeinfrastruktur som vil regulere hvor fort vi får økt el-andelen i det tyngre lastebilsegmentet.