Artikkelforfatteren
- Glenn Lund er redaktør i Logistikk Inside.
- Bakgrunn: Næringslivsjournalist med logistikk som fagområde.
- Også bakgrunn innen kommunikasjonsbransjen og som fabrikkarbeider i produksjonsindustrien.
- Utdanning: Cand.mag ved UiO innen samfunnsvitenskapelige fag.
- Dette er en kommentar som står for artikkelforfatterens egen regning.
Under valget i november sikret republikanerne seg ikke bare Det hvite hus med Donald Trump som president, men også flertall i både Senatet og Representantenes Hus. Denne maktkonsentrasjonen gir Trump 2.0 et sterkt grunnlag for å gjennomføre omfattende politiske endringer, særlig i de to første årene av hans presidentperiode. Først etter mellomvalget kan man se en eventuell korrigering av mandatet, dersom demokratene klarer å vinne tilbake seter i Senatet eller Representantenes Hus.
Økte handelsbarrierer
Trump har vært tydelig på at hans andre periode vil innebære en kraftig skjerping av handelspolitikken. Målet er å redusere USAs handelsunderskudd. Dette skal i stor grad skje gjennom å favorisere amerikanske bedrifter og beskytte arbeidsplasser. Detaljene i den varslede tollpolitikken er fortsatt uklare - og han kastet heller ikke mye lys over det i sin innsettelsestale mandag 20. januar. Om noe, ble toll-temaet nedtonet. Men retningen peker mot høyere tollsatser og strengere krav til utenlandske aktører.
Norske bedrifter med handel i USA kan dermed forvente handelsbarrierer. Effekten vil variere fra bedrift til bedrift og fra en sektor til en annen.
Innretningen på tollsatsene er foreløpig ikke kjent. Til nå har Trump malt med såpass bred pensel de siste månedene at man må vente og se hva som er politisk retorikk og hva som faktisk blir innført.
Det går likevel an å se konturene av de grove trekkene i politikken. Utformingen av tolltariffer vil handle om at amerikanske arbeidsplasser (velgere) og amerikanske bedrifter (økonomiske støttespillere) beskyttes, og at USA i størst mulig grad klarer å få handelsoverskudd og ikke handelsunderskudd med de økonomiske motpartene.
Norske bedrifter kan komme i en skvis
Innføring av økte tollsatser og andre handelsbarrierer kan by på utfordringer for norske bedrifter. Det er imidlertid klokt å vente med å dra frem kriseoverskriftene. USA er en viktig handelspartner, men langt i fra vår viktigste.
I hvor stor grad enkeltbedrifter og bransjesektorer rammes, avhenger åpenbart av hvor tett bedriftene er integrert med handel i USA og hvor konkurranseutsatt de er. Noen bedrifter kan rammes hardt, men på et overordnet nivå for norsk næringsliv er ikke økt toll for norske bedrifter en veldig stor bekymring.
I grove trekk er det fire dimensjoner som vil påvirke norske bedrifter når det kommer til amerikanske tollsatser:
1. Direkte påvirkning
Bedrifter som eksporterer direkte til USA vil kunne oppleve økt konkurranse fra amerikanske produsenter.
Sjømatnæringen kan bli rammet, om det for eksempel innføres 10 eller 20 prosent i økt toll. Kommer en amerikansk familie til å velge sushi med norsk laks eller vil de lande på BigMac, "hot dog" eller T-bone steak med amerikanske råvarer når middagen skal fortæres?
I 2024 eksporterte norske sjømatbedrifter 112.000 tonn sjømat til USA, til en verdi av rundt 13,3 milliarder kroner. Det tilsvarte kun snaut 4 prosent av det totale eksportvolumet fra norske sjømatbedrifter. Generelt spår de fleste at økte tollsatser vil ha en begrenset påvirkning på norske sjømatbedrifter (som både kan selge i alternative markeder og som leverer produkter som det trolig finnes en betalingsvilje for).
De bedriftene som er mest utsatt, er de som i stor grad baserer seg på det amerikanske markedet, og som vil få en svekket konkurranseevne, for eksempel ved at amerikanske leverandører kan tilby et nærmest tilsvarende produkt til en lavere pris. Her kan man fort få en dobbelteffekt, ved at kundene velger amerikanske leverandører både fordi de er billigere og fordi de ønsker å leve opp til det uttalte politiske budskapet fra landets politiske ledelse om å prioritere amerikanske leverandører der det er mulig (denne politikken var også gjeldende under Biden-administrasjonen). Flere store norske industribedrifter befinner seg i en slik utsatt posisjon.
2. Indirekte påvirket
EU er Norges viktigste marked. Norske bedrifter leverer langt mer til EU-land enn til USA. Det betyr at en rekke norske bedrifter som er del av globale verdikjeder kan rammes indirekte. Får de europeiske produsentene mindre salg i USA som følge av tollbarrierer, blir det også mindre å gjøre for norske bedrifter som er en del i disse verdikjedene.
Denne kategorien er det mange norske bedrifter som kan havne i. Som underleverandører kan det dessuten være vanskeligere å omdistribuere produksjonen til alternative markeder. En sjømatprodusent kan for eksempel sende mer sjømat til Asia istedenfor USA, mens en leverandør som for eksempel leverer til europeisk bilindustri er prisgitt hvilke valg de europeiske bilprodusentene gjør.
3. Lekkasje-effekter
Global handel er tett sammenvevd, og restriksjoner i ett marked kan ha utilsiktede konsekvenser andre steder.
Om for eksempel kinesiske produkter møter veldig høye handelsbarrierer i USA, er det lett å se for seg at en del varer som var tiltenkt det amerikanske markedet kommer til å finne veien til Europa isteden. Billige kinesiske varer som "oversvømmer" markedet kan ha både positive og negative effekter, avhengig av næringssegment.
Situasjonen er ikke bekkmørk for norsk næringsliv som helhet, men det vil kunne skape nye "vinnere" og "tapere" i næringslivet. Og årsaken kan i stor grad spores til økte tollsatser i USA.
4. "Lettvekter" i forhandlinger
Norge har dratt nytte av mange tiår der frihandelsavtaler har vært normen i internasjonal handel. Det er tendenser til dreining mot mer bilaterale avtaler i internasjonal handel generelt - med USA som pådriver. Som en liten, konkurranseutsatt økonomi kan dette gjøre Norge sårbart.
Å forhandle gode bilaterale avtaler er noe av en kunstform, så det representerer like mye en mulighet som en utfordring i internasjonal handel. Alt avhenger av hvor dyktige Norge er til å kjempe frem gode avtaler med våre handelspartnere.
På generelt grunnlag har Norge en utfordring ved at vi er en liten aktør, noe som betyr at vi i enkelte tilfeller vil stå i en krevende forhandlingssituasjon der vi risikerer å komme dårligere ut enn en sterkere motpart.
Men her er det samtidig viktig å påpeke at Norge har en relativt sterk forhandlingsposisjon innen en rekke sektorer.
En fordel med å være "liten" er også at man ofte kan være mer smidig enn større forhandlingsdelegasjoner. I motsetning til for eksempel EU, må vi bare bli enige internt, ikke på tvers av mange land. Baksiden av den mynten er at det kan være viktigere for EU og USA å få på plass gode avtaler seg imellom enn å bruke tiden på avtaler med Norge. Nøkkelpersonell til forhandlinger er i seg selv en knapp ressurs.
Verdien av penger
BRICS
BRICS er en forkortelse for Brazil, Russia, India, China og South Africa - en allianse av fremvoksende økonomier som har fått økt betydning i global politikk og økonomi. I 2024 ble alliansen utvidet med Egypt, Etiopia, Iran, Saudi Arabia og De forente arabiske emirater. Etter utvidelsen brukes både betegnelsen BRICS og BRICS+.
Deres motstand mot dollar som global reservevaluta skyldes blant annet at de mener den gir USA uforholdsmessig stor politisk og økonomisk makt. En ting er at andre land blir sårbare for amerikansk pengepolitikk (i praksis amerikansk "innenrikspolitikk"). Flere land har naturligvis også problemer med at dollar kan brukes som pressmiddel gjennom sanksjoner. Dette har rammet land som Iran og Russland. Landene ønsker dermed å svekke dollarens rolle som global valuta og isteden benytte sine egne valutaer. En begrunnelse er at transaksjonskostnader vil gå ned (ettersom handelspartnerne ikke må gå via dollar). Dette gjør blant annet at land kan slutte å måtte holde store dollarreserver.
Om vi beveger oss bort fra toll-feltet, men holder oss i et beslektet felt, sitter USA på mange måter med oljekanna som smører det globale handelsmaskineriet. Dette er noe som påvirker alle, også de bedriftene som ikke gjør forretninger direkte med USA.
Dollaren har fremdeles et hardt grep om posisjonen som global oppgjørsvaluta. Man fester gjerne begrepet "petrodollar" til valutaen, men også også en rekke andre store internasjonale handelstransaksjoner utenom olje og gass går via amerikanske dollar.
Dette gjør at USA har en uforholdsmessig mektig posisjon i verdens finansmarkeder. I praksis har amerikansk innenrikspolitikk som påvirker dollarkursen og pengemengden (M2-supply) en direkte påvirkning på alle andre land i verden. Noe som er grunnen til at Logistikk Inside og andre norske medier rapporterer om den amerikanske sentralbankens (The Federal Reserves) pengepolitikk og styringsrenter. Det knyttes indirekte inn også i norske forhold.
For eksempel har Trump hintet om muligheten for 100 prosent toll på varer fra land som slutter å bruke dollaren som oppgjørsvaluta. De såkalte BRICS-landene (se faktaboks) ønsker å redusere USAs økonomiske betydning. Dette kan raskt føre til konflikt.
Intens handelskonflikt truer
Dersom Trump innfører nye tollsatser, er det stor sannsynlighet for at EU, Kina og andre handelspartnere svarer med mottiltak. Det er utvilsomt en reell fare for at man får en intens handelskonflikt mellom internasjonale aktører som vil sette de mellomstatlige relasjonene på prøve. Og sand i maskineriet er sjelden godt for noen.
Gjentok krav om kontroll over Panamakanalen
Ellers bet de fleste seg merke i Trumps erklæringer om at USA ønsker å ta tilbake kontrollen over Panamakanalen. Som vi skrev i Logistikk Inside forrige uke, er dette et svært omstridt tema som direkte undergraver Panamas status som en suveren stat.
