Med Donald Trump på vei tilbake til Det hvite hus, settes alle verdens øyne på hans omstridte utenrikspolitikk. Påstanden om at Canada skal bli en del av USA kan trolig avfeies som en flåsete kommentar i kjent Trump-stil. Da er det mer usikkert med andre kontroversielle utspill.
Norske medier fokuserer naturlig nok mest på disputten med Danmark om Grønland. Det setter relasjonene mellom nære alliansepartnere i NATO på prøve. Akkurat som Norge, har nettopp USA vært den største garantisten i dansk forsvarspolitikk.
Blåser liv i gammel strid om Panamakanalen
Det tredje landet som får sin suverenitet truet i møte med stormakten USA er Panama. En av de heteste potetene om dagen er Trumps planer om å gjenvinne kontroll over Panamakanalen, en av verdens mest strategisk viktige vannveier. Trumps uttalelser har allerede skapt bølger – både i Panama og internasjonalt.
Panamakanalen, som forbinder Atlanterhavet med Stillehavet, har vært gjenstand for strid siden sin ferdigstillelse i 1914. Kanalen ble opprinnelig bygget og administrert av USA, men kontrollen ble overført til Panama i 2000, som følge av en avtale som ble undertegnet i Jimmy Carters presidentperiode i 1977 (Torrijos-Carter-traktaten).
Denne overføringen markerte slutten på flere tiår med amerikansk dominans, men Trumps retorikk tyder på at USA vurderer å gjenoppta sin tidligere rolle. Lovforslaget "Panama Canal Repurchase Act of 2025", nylig introdusert i Kongressen av den republikanske representanten Dusty Johnson, legger grunnlaget for å starte forhandlinger om å kjøpe kanalen tilbake.
Kampen om vannet
Et viktig element i diskusjonen om Panamakanalen, som for eksempel ikke er gjeldende for Suezkanalen, er at kanaldriften skjer med hjelp av et komplekst slusesystem. Skip heves og senkes over 20 meter på hver side av kanalen, noe som betyr at det kreves omtrent 200 millioner liter ferskvann for å frakte et stort lasteskip via kanalen. De siste par års store tørkeproblemer i Gatunsjøen har satt ekstra fokus på problemstillingen og de avveiningene som må tas mellom innbyggernes behov for vann i springen og til dyrking av mat, og shippingselskapenes behov for stor nok vanndybde i innsjøen. Det er nå Panamas egne myndigheter som har foretatt disse avveiningene og en kan lett se for seg en enda større interessekonflikt mellom innbyggernes behov og det internasjonale samfunnet (shippingbransjen) dersom kanalen kommer på amerikanske hender.
Kinesisk innflytelse som argument
Trumps støttespillere hevder at kinesisk nærvær i regionen utgjør en trussel. Kina har investert tungt i infrastrukturprosjekter i Panama og har kontroll over to store havner ved kanalens innganger. Dusty Johnson har uttalt at dette gir Kina en uønsket strategisk fordel, og at en amerikansk gjenoppkjøp ville styrke både nasjonal sikkerhet og økonomi.
Panamas reaksjon: «Kanalen er vår»
Panamas regjering har på sin side avvist Trumps planer som «uakseptable». President José Raúl Mulino har understreket at kanalen drives effektivt av panamanske myndigheter og at amerikanske skip behandles likt som alle andre.
– De eneste hendene som styrer kanalen, er panamanske, og slik skal det forbli, uttalte Mulino nylig.
Panamanske myndigheter frykter også at Trumps påstander kan gjenåpne gamle sår. Minnene fra den amerikanske invasjonen i 1989, kjent som "Operation Just Cause", sitter fremdeles dypt. Hundrevis av sivile mistet livet da USA forsøkte å styrte diktatoren Manuel Noriega, og invasjonen har etterlatt en varig skepsis til amerikansk innblanding. For de som ikke kjenner forhistorien var Noriega i flere tiår en nær alliert og "venn av USA" og etterretningstjenesten CIA - helt til han ikke var det lenger.
Utelukker ikke militær eller økonomisk tvang
Trump har ikke lagt skjul på at han vurderer drastiske virkemidler for å sikre amerikanske interesser. Da han nylig ble spurt om han kunne garantere at militær eller økonomisk tvang ikke ville bli brukt for å få kontroll over Panamakanalen, svarte han:– Nei, det kan jeg ikke love. Men vi trenger dette for vår økonomiske sikkerhet.
Dette har naturlig nok utløst bekymring i både Panama og andre land. Mange frykter at en ny amerikansk intervensjon kan føre til økt ustabilitet i regionen.
Hva står på spill?
Panamakanalen er ikke bare en viktig handelsrute; den er en nøkkel til global økonomisk balanse. Over 10.000 skip passerer kanalen årlig, og om lag 72 prosent av disse har en amerikansk havn som avløps- eller anløpshavn. Samtidig er kanalen en livslinje for Panama selv, som genererer betydelige inntekter fra transitt-avgifter.
Trump-administrasjonens fokus på å sikre kontroll over strategiske ressurser, enten det gjelder Panamakanalen eller tidligere forslag om å kjøpe Grønland, viser et tydelig mønster: geopolitikk drevet av økonomiske og sikkerhetsmessige interesser.
Internasjonalt har Trumps forslag møtt motstand. Både FN og en rekke land har advart om at en ensidig handling fra USAs side vil kunne destabilisere verdenshandelen. Samtidig er mange observatører bekymret for at Trumps "America First"-agenda vil sette diplomati til side til fordel for en mer konfronterende tilnærming.
