.Onsdag kveld var NLFs adm. direktør og flere av forbundets regions-ledere i mediene og krevde fjerning av veibruksavgiften.
Vi har fått tidenes dyreste drivstoff, og hvor prisen på bensin og diesel passerte 25 kroner literen denne uken.
I prissjokk
Lastebilnæringen er i prissjokk over pristallene som ruller på pumpene flere steder i landet.
– Vi har nådd et nytt toppnivå i Norge med priser på bensin og diesel vi aldri tidligere har sett i Norge, sier kommunikasjonssjef i Circle K, Knut Hilmar Hansen, til NRK.
En tank på 80 liter koster altså på det meste over 2000 kroner å fylle med dagens høyeste priser.
– Vi skjønner godt at de høye drivstoffprisene er krevende for mange, sier Hansen og viser til at prishoppet kommer som følge av den pågående krigen og invasjonen av Ukraina.
Dieselprisen i Norge har imidlertid steget med over 65 prosent siden 1. januar 2021.
- Det er hinsides at den norske staten skal sitte og ta inn så mye ekstrainntekter, mens næringsliv, transportører og forbrukere taper penger hver dag, sier NLFs adm. direktør Geir A. Mo.
Denne uken sendte han og NHO Transport og Logistikk brev til finansminister Trygve Slagsvold Vedum med krav om tiltak for å redusere den negative effekten av den galopperende kostnadsutviklingen i godstransport.
- For transportleverandører som er hektet opp i avtaler som ikke gir rom for prisjusteringer basert på endringer i drivstoffprisene er dette drepen, sier Mo.
Frykter konkurser
Han frykter et konkursras i bransjen dersom regjeringen ikke tar grep.
Mo understreker at smertegrensen for norske lastebileiere er nådd for lengst, og at det nå haster med kraftfulle tiltak som møter krisen.
– Situasjonen for norske transportbedrifter blir mer kritisk for hver dag. Vi har medlemsbedrifter som nå ikke vet om de vil kunne betale neste dieselregning, og som frykter konkurs. Det er derfor avgjørende at regjeringen kommer raskt på banen med en krisepakke for å holde de galopperende dieselprisene under kontroll, sier Mo.
Forsyningslinjene er truet
Norsk transportnæring består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter uten stor administrasjon, økonomisjefer eller forhandlingssjefer. De er spredt utover i by og bygd og utgjør en svært viktig del av grunnlaget for vår spredte bosetting, og ikke minst for at det også finnes arbeidsplasser for den parten i et forhold som ikke er sysselsatt i helse eller skole. Hele 75 % av medlemsbedriftene NLF har fem eller færre biler. NHO Logistikk og Transport organiserer drøyt 500 medlemsbedrifter med om lag 13.000 egne ansatte. Til sammen sørger våre bedrifter for å opprettholde forsyningslinjer og vareflyten over hele landet. Uten våre bedrifter og ansatte stopper Norge i løpet av kort tid. Å bevare en lønnsom norsk transportnæring er av avgjørende betydning ikke minst av beredskapsmessige hensyn, noe pandemien og den pågående krisen til fulle viser oss.
- Mange av våre medlemmer har ikke likviditet til å klare seg gjennom denne krisen. Staten må nå gå foran og ta initiativ til å reforhandle alle anbud som transportører og alle andre er involvert i slik at vi får reflektert den drivstoffprisen vi nå opplever, sier Mo som mener at Staten må iverksette ekstraordinære tiltak.
- Må imøtekomme næringen
- Det økonomiske grunnlaget for å imøtekomme næringen er absolutt til stede, sier adm. direktør i NHO LT, Are Kjensli og fortsetter:
– Den norske stat tjener enorme summer på den oljeprisutviklingen vi ser nå. Anerkjente økonomer har beregnet at Norge på grunn av krisen kan tjene seks ganger så mye som beregnet i årets statsbudsjett. Disse beregningene er selvsagt heftet med en del usikkerhet, men det er ingen tvil om at staten vil ha enorme ekstrainntekter som gir mer enn inndekning for våre forslag, sier NHO LT-sjefen.
NHO LT-sjef Are Kjensli ber finansministeren ta grep. Foto: Per Dagfinn Wolden
Ber om tiltak
NLF og NHO Transport og Logistikk ber derfor om at følgende tiltak blir iverksatt:
- Midlertidig reduksjon eller fjerning av veibruksavgiften
Den utgjør kr. 3,52 pr. liter diesel og vil være et vesentlig bidrag til å bedre likviditeten til transportselskapene. Tiltakene kan innføres generelt eller det kan avgrenses til godstransport og egentransport i næring. Praktisk kan det gjennomføres av selskapene som distribuerer drivstoff, som allerede i dag administrerer innkreving av drivstoffavgifter på vegne av staten. Utenlandske selskaper med felleskapstillatelse som fyller drivstoff i Norge, kan få refundert avgiftene f.eks. ved å levere inn et refusjonskrav basert på dokumenterte utlegg ved utgående grensekryssing. Dette bør kunne gjøres på en enkel og ubyråkratisk måte. Tiltaket vil, etter vår vurdering, enkelt la seg finansiere gjennom statens økte inntekter som følge av den internasjonale situasjonen. Hvis en legger til grunn at næringen bruker ca. 1 milliard liter diesel pr. år vil inntektstapet for Staten blir på om lag 3,5 mrd. kroner pluss MVA. Sett i sammenheng med de enorme ekstrainntektene Staten vil få som følge av krisen er dette overkommelig.
- Innføring av ordning med «Professional diesel» i Norge
Som et tillegg til midlertidig fjerning av veibruksavgiften, bes Regjeringen å vurdere innføring av «Professional Diesel» i Norge. Professional diesel er en ordning der staten etter nærmere regler, med utgangspunkt i EUs energiskattedirektiv, refunderer innbetalt avgift til selskapene som omfattes av ordningen. Refusjonsordningen er i bruk i 8 EU land og er i ferd med å bli innført også i Finland.
Ordningen innebærer altså at staten, etter nærmere regler, refunderer innbetalt avgift til selskapene i transportnæringen. Nivået for refusjon er, etter det vi har funnet ut, mellom 17 og 25 Eurocent pr. liter. Fordelen med ordningen er at den er et EU-godkjent system hjemlet i EUs energiskattedirektiv. Dette direktivet er riktignok ikke gjeldende i Norge, men etter vår vurdering vil en nasjonal ordning for refusjon ikke kunne overprøves av ESA så lenge ordningen utformes i tråd med dette direktivet.
I brevet til finansministeren stilles det også spørsmål om det er grunnlag for dagens høye CO2-avgifter på drivstoff. Dagens høye CO2-avgift skal bidra til å lette overgangen til fossilfrie løsninger. Med nåværende situasjon er det åpenbart ikke behov for en slik avgift, heter det i brevet.
