Den nye sjåførskolen

Fakta: Einar Spurkeland

Cand.polit. Einar Spurkeland er fagbokforfatter, konsulent og underviser i logistikk. Han har lang erfaring fra logistikk, transport, medier og samfunnskontakt. Han er medlem av Bullby.net.

Pandemien har ført til at stadig mer utdanning i samfunnet skjer på Teams eller Zoom med støtte av sakkyndig lærer. Denne modellen kan også bli redningen for sjåførmangelen. Transportbedriftene bør få tilskudd til å ansette sjåførkandidater uten sjåførkompetanse på tunge biler som meldes på nettkurs for teoridelen og som får den praktiske delen i bedriften. En slik forenkling vil gjøre det raskere å utdanne nye sjåfører. Statens vegvesen, NAV, opplæringskontorene, Folkeuniversitetet og andre utdanningssteder bør gå sammen om et forenklet opplegg. Det må tas et krafttak for å få utdannet nye sjåfører.

Modellen er ikke ny og var egentlig vanlig i mange transportbedrifter tidligere. Jeg fikk jobb i Bergen Sporvei som bussfører i 1971 med opplæring til tungbilsertifikat i bedriften. Teoriprøven tok jeg som privatist og kjøreopplæringen ordnet bedriften. Bergen Sporvei hadde godt samarbeid med veivesenet og kunne utdanne de sjåfører de trengte selv. Jeg tror vi må tilbake til en slik modell for å løse sjåførkrisen.

Det er bra med lærlingeordninger og tradisjonelle veier til sjåføryrket, men sjåførkrisen krever en enklere vei for kjørekyndige personer og andre som ikke har europeisk eller norsk sertifikat. Blant flyktninger og innvandrere er det mange kompetente bil- og lastebilførere. Hvorfor ikke rekruttere sjåfører aktivt i denne gruppen og kombinere det med språkopplæring i norsk? Trafikkopplæring utenfor Europa og EU krever ny kjøre- og teoriopplæring, som blir for dyrt for den enkelte.

Førerkortopplæring og grunnutdanningen YSK bør også finansieres med lønnstilskudd og offentlig lærerstøtte. Etterutdanning hvert 5. år bør tilbys som studiepermisjon med lønn og en friuke. Søkere til slike utdanningsveier kan søke via praktiske tester og krav til språkferdigheter i norsk og/eller engelsk. NAV bør delta og støtte lastebileiere som vil prøve dette. Det må bli enklere og billigere å få kompetanse for lastebil. Lastebileiere kan i arbeidsavtaler til den enkelte fremtidige sjåfør ha bindingstid til selskapet.

Videreutdanning av yrkessjåførkompetansen med blant annet ADR - grunnutdanning – stykkgods, truckførerbevis og fagbrev for yrkessjåfør, osv. bør også være med i en ny utdanningspakke.

Når polakker og andre utenlandske sjåfører oppdager at de kan tjene like godt i hjemlandet som i Norge når de ser på lønn, boforhold og avstand hjemmefra i sammenheng, så blir de hjemme.

Transportkjøpere har lenge vært fornøyde fordi man har fått tilgang til billig transport og billige. Nå må de forstå at lavprissjåfører er historie. Myndighetene har stolt på markedet. Ved å sette bort transportoppdrag til utenlandske aktører har norske transportkjøpere undergravd vårt hjemlige transportmarked. Når de utenlandske transportørene og sjåførene uteblir og velger å kjøre i hjemlandet, blir det sjåførmangel.

Storbritannia fikk sjokk da de gikk ut av EU. Plutselig kunne ikke utenlandske sjåfører benyttes innenlands på samme måte som tidligere og sjåførkrisen var et faktum. Pandemien har også ført til begrensninger trafikken mellom landene i Europa. Sjåfører har blitt en mangelvare. Lønnen står ikke i forhold til innsatsen. Når det er mangel på en ressurs, øker prisene.

Dyktige sjåfører bør forhandle frem bedre avtaler med dagens sjåførmangel. Sjåførenes organisasjoner vil også ha gode forhandlingskort i kommende lønnsoppgjør med transportkjøpere. Bileiere som har dyktige sjåfører, vil ta seg godt betalt. Jeg tipper flere transportører allerede har justert sine 2022-priser og krevd nye forhandlinger med sine oppdragsgivere.

Transportører som fortsatt avtaler en hyggelig transportpris til Norge i håp om et godt betalt returfrakt tilbake til utlandet, blir skuffet. Fordi eksporten er mye mindre enn importen fører dette til overkapasitet på eksport og dermed lave priser. Transportørene må i noen tilfeller selge sine tjenester under kostpris. Dette er ikke bærekraftig, og må korrigeres med en sterkere innenlands transportnæring og reaksjoner mot transportkjøpere som tar snarveier for å kutte kostnader.

Norges Lastebileier-Forbund mener det trengs over 1000 nye lastebilsjåfører hvert år de neste 10 årene. Uten nye sjåfører vil forsyningslinjene bli truet og vi risikerer å mangle importvarer som mat og medisiner. Vi må gjøre det enklere og billigere å ta sjåførutdanning.