I en uke der toll har skapt overskrifter over hele verden, er også de minimis et begrep som har fått spalteplass. Her får du en kjapp innføring i hva det er snakk om og hvordan dette latinske tollbegrepet fra USA også kan påvirke din bedrift.
De aller fleste av Logistikk Insides lesere er involvert i logistikk, og har dermed et ganske godt grep om internasjonale forsyningskjeder. USAs "de minimis"-lovgivning er dermed noe de aller fleste har hørt om, men mange sliter likevel med å forstå innholdet i lovgivningen. Eller hvorfor dette skulle ha noe å si for oss her i Norge.
De minimis-regelen ble innført allerede på 1930-tallet. Navnet de minimis henspeiler direkte på "trivielle ting" - i denne forstand en nedre grense for verdien av varer og forsendelser som skal slippe ordinær toll- og merverdiavgift.
Det primære formålet har hele tiden vært å frita lavverdi-varer fra fortolling for å forenkle tollbehandlingen. Tankegangen var at en rekke varer har så liten verdi at den økonomiske og administrative byrden ikke var verdt bryderiet med å ha en ordinær tollprosess. I 1938, da de minimis ble innført, var naturligvis ikke netthandel et tema. Regelverket ble i sin opprinnelige form utformet for å gjøre det lettere for amerikanere å ha med seg småvarer hjem når de hadde vært ute på reise - med andre ord en variant av taxfree-regelverket vi kjenner igjen i våre dager.
Hevet fra 200 til 800 dollar i 2016
De minimis-grensen har gradvis blitt hevet – fra 5 dollar i 1938 (tilsvarer ca. 110 dollar i dag). Siste økning kom i 2016, fra 200 dollar til 800 dollar. Endringen ble hovedsakelig gjennomført for å modernisere tollbehandlingen og hjelpe småbedrifter – for eksempel uavhengige selgere på nettplattformer som eBay – ved å redusere byrden med tollpapirer og avgifter på rimelige varer som ble importert fra utlandet. Det var i praksis en håndsrekning fra myndighetene til næringslivet.
Under de minimis-reglene kan altså en person eller bedrift i USA motta varer verdt inntil 800 dollar per dag fra utlandet uten å betale toll eller moms, gitt at varene ikke er underlagt spesielle restriksjoner.
Det praktiske resultatet av dette er at slike småforsendelser får en forenklet innførsel. De trenger som regel ikke full tolldeklarasjon, noe som sparer tid for både tolletaten og mottakeren. Tollmyndighetene har riktignok juridisk mulighet til å kreve ordinær fortolling (formell innførsel) hvis de mistenker misbruk eller behov for ekstra kontroll, men i praksis er dette kun snakk om en liten andel med stikkprøver. Tollmyndighetene anslår at det i snitt ankommer ca. 4 millioner pakker til USA hver dag som faller inn under terskelverdien til de minimis. Dette tilsvarer nesten 1,5 milliarder pakker i løpet av et år - der en stor andel av disse pakkene kommer fra Kina.
Fem store utfordringer med de minimis
Bryter vi det ned har de minimis-regelverket dermed minst fem store utfordringer (i farten kan det godt hende at jeg har oversett noen):
Konkurransevridning: Amerikanske bedrifter møter tøff konkurranse fra utenlandske nettbutikker som tilbyr amerikanerne billigere varer. Dette er den samme diskusjonen man har gående i Norge og Europa. Akkurat som i Norge er utfordringen flerdelt. De hjemlige bedriftene sliter generelt i konkurransen fra lavkostlandet Kina. I tillegg er det en strukturell konkurransevridning der netthandelen har bedre handelsvilkår enn de fysiske butikkene (slipper bl.a. toll).
Staten går glipp av inntekter: Amerikanske myndigheter går glipp av store tollinntekter - ikke minst etter hvert som varevolumene har blitt så enorme.
Økte kostnader for privathusholdningene: Det er uhorvelig mange pakker. Krav om toll og tollprosedyrer for disse volumene vil bidra til økte kostnader for amerikanske kunder. I praksis vil selve håndteringen av pakken koste mer enn varens verdi i veldig mange tilfeller.
Flaskehalser: Å fjerne forenklet håndtering av pakker bidrar til å skape administrative flaskehalser i systemet. Dette er et av argumentene som er benyttet for å fjerne de minimis eller å senke verdien til under 800 dollar.
Sikkerhetstrussel og mangel på kontroll: Når pakkevolumene er så store, er det i praksis umulig å ha full kontroll på alle varer som ankommer landet. Argumenter for å fjerne de minimis for Kina-pakker er at pakkemengden vil reduseres betraktelig og dermed bidra til at man får noe økt kontroll.
Kun Kina som rammes
Det er viktig å påpeke at det foreløpig ikke er snakk om en generell fjerning av de minimis-regelverket.
En amerikansk bedrift eller husholdning kan fortsatt importere varer tollfritt og uten tollprosedyre fra for eksempel Norge, dersom eksporten er liten og under 800 dollar per dag. Det er i første omgang kun Kina og Hongkong som rammes av unntaket som ble kunngjort av Det hvite hus 2. april og som trer i kraft fra 2. mai. Men så er det også herfra de store varevolumene innen netthandel stammer fra.
At Kina ble blinket ut var ikke som et ledd i en toll- eller handelskrig, men fra et sikkerhetsperspektiv. Begrunnelsen fra Det hvite hus dreide seg om sikkerhetstrusselen der USA mener at pakker fra Kina må kontrolleres mer nøye som følge av frykten for smugling av narkotiske stoffer (les: fentanyl).
Vært omstridt lenge
De minimis-regelverket har vært omstridt lenge. Og da er det især de enorme pakkevolumene fra Kina som har vært problemet. Derfor var det sterke krefter i sving både i Trumps første presidentperiode og under Biden-administrasjonen for å gjøre noe med regelverket. Også da var det først og fremst Kina-handelen man skulle ta knekken på. Noe vedtak ble imidlertid ikke fattet i Kongressen. Denne gangen var det heller ikke et Kongressvedtak som lå til grunn, men en presidentordre – en såkalt executive order.
Når det gjelder handel og toll, har presidenten visse fullmakter til å innføre eller justere tollsatser uten direkte godkjenning fra Kongressen. Dette er mulig gjennom lover som gir presidenten myndighet til å handle på spesifikke områder. For eksempel gir Trade Expansion Act av 1962 presidenten mulighet til å justere tollsatser av hensyn til nasjonal sikkerhet. Det er denne rettigheten Trump har benyttet seg av – både i dette tilfellet med de minimis samt for innføring av toll fra alle verdens land..
Store følger for varestrømmene
For logistikkaktørene og importørene betyr dette en brå vending: Der man tidligere kunne prosessere småpakker raskt og maskinelt, må man nå håndtere full fortolling – eller i det minste beregne og innbetale flat avgift. Aktører som UPS, FedEx og DHL Express vil ha store utfordringer med å holde unna. Omleggingen vil en gedigen stresstest for logistikkaktørene - og økt kontrollregime vil åpenbart gå ut over ledetiden på pakkeleveransene.
I Norge og Europa følges utviklingen tett, ikke minst av logistikkselskaper med sterk posisjon innen grensekryssende e-handel. EU har allerede fjernet momsfritaket for småpakker, og EU-kommisjonen har foreslått å fjerne hele tollfritaket i en pågående tollreform. Terskelverdien i dag er 150 euro – litt under 2000 kroner. I Norge er grensen 3000 kroner under den såkalte VOEC-ordningen (den sørger for å kreve inn merverdiavgift, men varer opp til 3000 kroner kommer tollfritt inn til Norge).
Vrir om fokuset fra USA til Europa
Om man tror at USAs endring av de minimis-regelverket betyr kroken på døren for Shein og Temu, er nok det mest av alt ønsketenkning (gitt at man er en konkurrent eller misliker strømmen av Kina-pakker). Plattformene har blitt så store og mektige at varestrømmen til Vesten vil fortsette. Spørsmålet er i hvilken form.
Dersom USA tetter sine smutthull, står aktører som Wish, Ali Express, Temu og Shein overfor en strukturell utfordring: Hvordan opprettholde forretningsmodellen når hovedfordelen forsvinner? Hvordan skal de skru om sine forsyningskjeder? Og hvilke markeder vil de kanalisere de tapte USA-volumene inn i?
Norske handelsbedrifter kan vente tøffere konkurranse
I Norge er en rekke handelsbedrifter frustrert over de kinesiske netthandelsplattformenes aggressive inntog. Virke frykter at en rekke norske handelsbedrifter vil gå konkurs om Shein- og Temu-veksten fortsetter i Norge.
Den frykten bør nå vokse hos norske bedrifter. For når en dør stenges for de kinesiske netthandelsplattformene, kan du regne det som ganske sikkert at de vil hamre hardere på nabodøren. Vareproduksjonen er giret opp og tilbud og etterspørsel vil finne hverandre – med logistikkaktørene som fasilitatorer for en effektiv og smidig handel på tvers av kontinentene.
Når det amerikanske markedet over natten blir sterkt begrenset, er det naturlig å rette økt fokus mot Europa og Norge. De har allerede et godt fotfeste i Norge – og det er bare å stålsette seg for enda mer markedsføring og aggressive priskampanjer for å lokke til seg norske og europeiske kunder.
Kina-importørene kan ha gode tider i vente
Tilsvarende markedsmekanismer vil man se for næringslivet generelt, ikke kun netthandel. En rekke norske bedrifter som baserer seg på import fra Kina vil få bedre kort på hånden i tiden fremover. Der de tidligere måtte konkurrere med amerikanske importører om de samme produktene eller om produksjonskapasitet, har de nå bedre forhandlingskort.
Hva vil myndighetene gjøre?
For norsk handelsnæring generelt byr større tilgang på Kina-varer både på muligheter og utfordringer. Her spørs det hvilken hatt man har på.
Et spørsmål som aktualiserer seg mer og mer, er dermed hvordan norske myndigheter skal forholde seg til den ventede flommen av kinesiske produkter?
For elbiler og solceller har vi sett hvilken effekt det får både på priser og konkurransesituasjon når de kinesiske produsentene kaster seg inn i det europeiske markedet med full tyngde. Da er det vanskelig å stå imot for lokale aktører.
Parallelt med at myndighetene orienterer seg rundt Trumps tollregime og vår relasjon til EU innen handelspolitikken, må de også ha en plan for Kina-varene.
Når USA-markedet går ned, vil netthandelsplattformene trolig være enda mer innstilt enn tidligere på å komme europeiske myndigheter i møte. Det kan innebære at Shein og Temu må gjøre en større opprydding i egen forretningspraksis – enten det gjelder å innføre strengere miljøkrav, strengere produktsikkerhetskrav, krav om høyere etiske standarder, bedre forbrukerinformasjon, bedre kontroll mot privatkopiering eller lignende.
I Norge er det flere som også har tatt til orde for å innføre en egen karbonavgift på transporten – for å reflektere miljøkostnaden ved import fra Kina med fly.
Shein og Temu har bygd seg opp på en rendyrket direct-to-consumer-modell. Ofte direktetransport fra produsent i Kina og hjem til sluttkunden. I senere tid har de fått flere strenger å spille på. De har satt opp egne lagre og distribusjon i USA og Europa. Shein har flere sentrallagre i USA som enten er åpnet eller under planlegging, for eksempel i Texas og California. Temu på sin side planlegger det samme med hub-er i Nederland eller Belgia.
Temu har også en vekststrategi for det de omtaler som local-to-local, der varer distribueres direkte fra Europa til europeiske kunder. Målet er en andel på 80 prosent i Europa innen local-to-local. Det er viktig å understreke at dette kun i liten grad handler om å overføre vareproduksjon til Europa. Noen lokale produsenter kan selge produktene sine via Temu-plattformen, men de fleste av produktene som går local-to-local vil være produsert i lavkostland i Asia (først og fremst Kina), for deretter å transporteres med skip til Europa og distribueres til europeiske kunder via regionale hub-er. Gevinsten er kortere ledetid for kundene, samtidig som selskapet kan redusere transportkostnadene til Europa betydelig ved å benytte skip istedenfor fly. For kundene skal algoritmene i Temu-appen sørge for at de ikke føler at de får færre varer å velge blant. Appen pusher de varene som finnes lokalt (og dette vil som regel uansett være de varene det går mest av).
De store kinesiske netthandelsgigantene er i endring, ikke minst som følge av de minimis-endringene i USA.
Nedenfor finner du flere av våre "Enkelt forklart"-artikler.
