Slik fungerer strekkoden
Strekkoder fungerer som et verktøy for å raskt og nøyaktig lese og registrere informasjon om produkter. De består av en serie med parallelle svarte og hvite streker med varierende bredder, samt noen ganger numeriske eller alfanumeriske tegn under strekene. Hver kombinasjon av streker og mellomrom representerer spesifikke tegn eller tall, og dette mønsteret kan leses av en skanner.
Slik funker de:
Struktur av strekkoden:
- Linjer og mellomrom: Strekkoder består av linjer (svarte streker) og mellomrom (hvite områder) med varierende bredder. Disse linjene og mellomrommene representerer binære data (0 og 1), som kombineres for å lage tall og bokstaver.
- Start- og sluttmarkører: De fleste strekkoder har spesielle mønstre i begynnelsen og slutten som forteller skanneren hvor strekkoden starter og slutter. Dette sikrer at dataene leses korrekt.
- Kontrollsiffer: Mange strekkoder inkluderer et sjekksiffer som brukes til å verifisere at strekkoden er skannet korrekt. Dette er et ekstra tall som beregnes basert på de andre tallene i strekkoden.
Skanning av strekkoden:
- Strekkodeskanner: En strekkodeskanner bruker en lyskilde (ofte en laser eller LED) til å belyse strekkoden. Skanneren leser refleksjonen av lyset fra de svarte og hvite linjene.
- Fotodetektor: Skanneren har en fotodetektor som måler intensiteten av lyset som reflekteres tilbake. Svarte linjer absorberer lyset, mens hvite mellomrom reflekterer det. Dette skaper et mønster av lys og mørke som skanneren konverterer til elektriske signaler.
- Dekoding: De elektriske signalene tolkes av skannerens innebygde programvare som konverterer dem til de opprinnelige numeriske eller alfanumeriske dataene.
Dataintegrasjon:
- Kommunikasjon med databaser: Når strekkoden skannes, sendes de dekodede dataene til en datamaskin eller et kassasystem eller lagerstyringssystem. Systemet bruker disse dataene til å slå opp produktinformasjon i en database, som pris, lagerbeholdning og beskrivelse.
- Oppdatering av systemer: Skannede data brukes til å oppdatere lagerstatus, registrere salg, og andre administrative funksjoner, som bidrar til effektiv lagerstyring og nøyaktige salgstransaksjoner.
Barcode er langt mer enn navnet på en hipp bydel i Oslo med sjøutsikt og nærhet til jernbane. Her får du historien om strekkoden, en enkel rektangulær figur med varierende tykkelser på linjene.
Teknologien hadde allerede vært på plass i noen år, men "ilddåpen" kom 26. juni 1974. Da ble den første strekkoden scannet i en butikk. De fleste i logistikkbransjen har sikkert fått med seg at det var en pakke med Wrigley's Juicy Fruit-tyggegummi som fikk æren av å være første produkt som ble scannet med en strekkodeleser. Dette skjedde altså 26. juni 1974 i byen Troy i Ohio i USA, i en butikk som tilhørte kjeden Marsh Supermarket.
I dag tar vi denne teknologien for gitt. Og det er også en trend der teknologien fortrenges av ny og enda mer moderne teknologi, som 2D-koder (QR-koder). Men det er verdt å dvele litt ved hvor revolusjonerende denne teknologiske milepælen var. Strekkoden markerte starten på en revolusjon innen detaljhandel og lagerstyring. Med strekkodeteknologi ble det mulig å automatisk lese informasjon om produkter, noe som drastisk reduserte behovet for manuell registrering og økte nøyaktigheten i lagerbeholdning og salgstransaksjoner.
Strekkoden, opprinnelig utviklet av Norman Joseph Woodland og Bernard Silver på 1950-tallet, gjennomgikk mange utviklingsfaser før den ble kommersielt levedyktig.
Woodland
og Silver hentet inspirasjon fra morse-kode, og de første strekkodene var
sirkulære og kaltes "bull's eye" koder. Disse ble senere modifisert
til den mer kjente lineære formen som er standard i dag.
I 1973 ble
Universal Product Code (UPC) standardisert i USA, noe som banet vei for bred
adopsjon i detaljhandelen. UPC ble raskt globalt akseptert, og i dag er
strekkoder en integrert del av nesten alle kommersielle produkter.
I Norge
kjenner vi godt til GS1 Norway. De er en del av et globalt forvalternettverk,
Global Standards One (GS1), som spiller en sentral rolle i utviklingen og
vedlikeholdet av standarder for strekkoder og andre identifikasjonssystemer. GS1 er en
internasjonal, non-profit organisasjon med virksomhet i godt over 110 land, som utvikler og vedlikeholder globale
standarder for strekkoder, som er avgjørende for å sikre konsistens og
interoperabilitet i ulike bransjer og på tvers av landegrenser. Med andre ord, de sørger for
at den strekkoden som er generert på et produkt i en fabrikk i Kina kan leses
av på et lager i Norge.
GS1 er
ansvarlig for å utvikle og vedlikeholde en rekke standarder for identifikasjon,
datainnhenting og deling av informasjon. Disse standardene inkluderer de
velkjente strekkodene som UPC (Universal Product Code) og EAN (European Article
Number). GS1-standarden sikrer at strekkoder er ensartede og kan leses av
skannere over hele verden, noe som er essensielt for global handel og
logistikk.
GS1
forvalter ikke bare infrastrukturen som næringslivet rundt omkring i verden
benytter for å utveksle datainformasjon, mye av jobben handler om å lære opp
aktørene i riktig bruk av standardene.
Global Trade Item Number
GS1-standarden fremmer interoperabilitet mellom forskjellige systemer
og aktører i forsyningskjeden. Dette betyr at strekkoder som følger
GS1-standarden kan leses og behandles av skannere og systemer over hele verden,
uavhengig av produsent eller bransje.
GTIN er
trolig en bokstavkombinasjon du har kommet over fra tid til annen om du har litt
fartstid i logistikkbransjen. Det står for Global Trade Item Number og er det
unike nummeret som benyttes for å identifisere produkter over hele verden. Og
GTIN kan representeres i forskjellige strekkodeformater, inkludert UPC, EAN og
andre.
En av de viktigste oppfinnelsene i lagerlogistikken
Strekkoden har ikke bare forenklet salgsprosesser, men har også vært en hjørnestein i utviklingen av moderne lagerstyringssystemer. Ved å skanne strekkoder kan bedrifter spore produkter fra produksjon til forbruk, optimalisere lagerbeholdning, og minimere tap på grunn av feilregistreringer. Dette har bidratt til betydelige kostnadsbesparelser og økt effektivitet i næringslivet.
De tradisjonelle endimensjonale strekkodene har definitivt gjort nytten sin, men som innen alle andre felter skjer det også innen standardisering teknologiske fremskritt. QR-koder er en avansert form for strekkoder som gir langt større fleksibilitet og kapasitet sammenlignet med tradisjonelle 1D-strekkoder. QR-kodene evne til å lagre store mengder data og motstå skader (mulighet til å lese de selv om de skulle bli skadet) gjør dem ideelle for moderne applikasjoner som krever rask og pålitelig dataoverføring.
RFID
Mens QR-koder er strekkoder, men i et litt annet format enn de vi først ble vant med, er RFID, Radio Frequency Identification, en teknologi som gradvis overtar flere funksjoner etter hvert som kostnaden for å bruke teknologien faller og den blir lettere tilgjengelig.
Den store fordelen til RFID-brikker er at de kan lese informasjon uten behov for visuell kontakt og kan lagre mer data enn tradisjonelle strekkoder. Likevel, på grunn av kostnadseffektiviteten og enkelheten til strekkoder, forventes det at de vil forbli en del av handelslandskapet i mange år fremover.
Fra 1d-koder til 2d-koder
De tradisjonelle strekkodene omtales som 1d-koder, og består av en serie
parallelle linjer og mellomrom som representerer data. En ny type strekkode har begynt å ta over. Dette er såkalte QR-koder (Quick
Response-koder), en form for 2dD-strekkoder som kan lagre mye mer informasjon ved
å bruke både horisontale og vertikale dimensjoner.
Mye mer datainformasjon:
1D-strekkoder: Består av en serie parallelle linjer av varierende tykkelser og mellomrom. De lagrer data langs en enkelt akse (horisontalt). QR-koder: Er todimensjonale og består av en kvadratisk matrise av svarte og hvite moduler. De lagrer data i både horisontale og vertikale retninger, noe som gjør det mulig å lagre mer informasjon. Mens en 1D-strekkode vanligvis kan lagre opptil 20-25 alfanumeriske tegn kan QR-koder lagre opptil rundt 7000 numeriske tegn eller cirka 4200 alfanumeriske tegn, avhengig av versjonen og graden av feilkorrigering.
Økt lesbarhet:
1D-strekkoder har begrensede muligheter for feilkorrigering. Hvis strekkoden er skadet, kan det være vanskelig å lese den. QR-koder inneholder innebygde feilkorrigeringsmekanismer som tillater at QR-koden kan leses selv om den er delvis skadet eller skitten.
Flere bruksområder:
1D-strekkoder brukes hovedsakelig i detaljhandelen for produktmerking og innen lagerstyring. QR-koder har på sin side åpnet opp også mot en rekke andre bruksområder, som reklame/markedsføring, betalingssystemer, og sporing av informasjon. De kan også lagre URL-er, kontaktinformasjon og tekstmeldinger.
