Jernbanen skal kapre mer gods i årene som kommer. For å få til dette er godsoperatørene på bane avhengig av bedre rammevilkår for å lokke flere vareeiere over på skinnene.Foto: Glenn Lund.
Vi trenger handling, ikke flere festtaler!
Kundene, politikere og samfunn er alle opptatt av at vi i Norge skal øke andelen godstransport på bane. Ambisjonene er store, men det stopper med fine festtaler. Hvordan er hverdagen for godsoperatørene og deres kunder og hva skal til for å nå målene?
31. oktober i år slapp Green Cargo nyheten om at de avvikler sin norske innenriksvirksomhet i løpet av første kvartal 2023. De er Norges nest største godstransportør på bane. I pressemeldingen sier selskapet at de økonomiske forutsetningene for videre drift ikke er til stede. Blant annet skriver Green Cargo at de ser for seg økte produksjonskostnader relatert til ugunstige togtider i kapasitetstildelingen, og forstyrrende arbeider på linjer og terminaler.
Artikkelforfatteren:
Ingvild Storås er administrerende direktør i CargoNet.
Før hun ble ansatt i Vygruppen, var hun administrerende direktør i Baneservice.
Hun har også vært avdelingsdirektør i Block Watne, og jobbet i fem år som regionsjef i Mesta og 13 år i Statens vegvesen.
Storås er utdannet sivilingeniør fra NTH i Trondheim.
Det faktum at Green Cargo trekker seg ut av det norske markedet, viser at det er en bransje som har utfordringer med å få lønnsomhet. Vi ønsker oss en god og langsiktig miljøstøtteordning.
Miljøstøtteordning, kompensasjon og forutsigbar infrastruktur
Dagens miljøstøtteordning er midlertidig, og gir dermed ikke den forutsigbarheten vi har behov for.
Videre trenger vi en mer balansert avtale med Bane NOR som sprer risiko ved driftsavvik. I dag får ikke godsoperatørene kompensasjon når banene stenger og inntektene uteblir.
Aller høyest på ønskelisten er en mer forutsigbar infrastruktur. For den største konkurrenten til gods på bane er lastebilen.
Hvert døgn erstatter togene til CargoNet 1300 lastebiler på veiene. Dette reduserer forurensning, støy og fare for trafikkulykker. For at bransjen ytterligere skal vokse og ta mer av transportarbeidet på lengre strekninger er togoperatørene og togkundene avhengige av bedre rammebetingelser.
Lengre kryssingsspor kan gi lengre tog og økt effektivitet og lønnsomhet i gods på bane. Dette må til for å gjøre det enda mer attraktivt å benytte våre tjenester.
Vi i CargoNet er allerede i gang med å utvikle et bedre markedstilbud i Norge og Sverige. Målet er at det skal bli enda mer attraktivt å benytte toget på de lange transportstrekningene.
Miljøtiltak og terminaldrift
Videre er det viktig at vi finner mer klimavennlige løsninger på de strekningene som i dag kjøres med dieseltog. Her ønsker vi å være pådrivere for å få til mer på det grønne skiftet.
Vi må jobbe med å gjøre det enklere å bruke toget – det betyr også at blant annet terminalvirksomheten må sees på som en integrert del av godstogleveransen – derfor er vi fornøyd med at vi får lov å fortsette å utvikle gode terminaltjenester.
- Vi trenger handling, ikke bare festtaler!
Vi vet at det er etterspørsel etter miljøvennlig godstransport på bane. Det er positivt. Men kundene vil ha forutsigbarhet og høy kvalitet på leveransen, i tillegg til konkurransedyktige priser. Det betyr i praksis at hvis myndighetene skal nå sine mål i nasjonal transportplan om at 30 prosent av transporter over 300 kilometer skal flyttes fra vei til sjø og bane innen 2030, ja da må det handlinger til. Det holder ikke bare med festtaler!
