Det går frem av rapporten «Beredskapslagring av matkorn – Ulike tilnærminger til etablering av beredskapslagring av matkorn» som ble publisert 15. juni og er utarbeidet av avdeling for Handel og industri i Landbruksdirektoratet. Rapporten var svar på en bestilling fra Landbruks- og matdepartementets (LMD) fra mars i år, der departementet ba Landbruksdirektoratet om å utrede etablering av beredskapslagring av matkorn.
Bør lagre, men ingen bråhast
Norge har de siste par tiårene bygget ned beredskapslagringen av korn. I rapporten peker Landbruksdirektoratet på de prinsipielle betenkelighetene ved å overby andre land på det globale kornmarkedet i en situasjon der prisene allerede er høye samtidig som korntilgangen i Norge er god og de naturlige lagrene begynner å fylles opp.
Det vektlegges at kornsituasjonen i Norge både nå og i historisk perspektiv, er et spørsmål om kornpris og ikke selve tilgjengeligheten på korn.
Direktoratet anbefaler dermed at man venter til kornprisene normaliserer seg, og billedlig talt at fattige land forsyner seg av kornfatet, før vi kjøper inn til lager.
Anbefaler seks måneder normalforbruk
Årlig forbruk av matkorn i Norge er om lag 330 000 tonn (inkluderer man en estimert andel av korn importert i form av brød- og bakervarer er tallet høyere). Direktoratet anbefaler at det etableres et lager tilsvarende normalforbruk i seks måneder, cirka 165.000 tonn.
«Lagring utover denne mengden vil kreve uforholdsmessig mye investering sammenstilt med beregnet nytte», skriver direktoratet i rapporten.
Store sesongvariasjoner
Det er store sesongmessige variasjoner i kornbeholdningen i Norge gjennom året. Størrelsen på lagerbeholdningene variere naturlig fra år til år, men utviklingen gjennom kornåret følger samme mønster. Kornbeholdningene er på sitt største ved utgangen av tredje kvartal, etter at innhøstingen er over og en stor andel av kornet er levert til mottak. Deretter brukes beholdningene gradvis opp, fram til sensommeren da de er på sitt minste.
Aktørenes kommersielle lagre er på sitt aller minste rett før leveransene av nytt korn på høsten, det vil si rundt midten av august. Landbruksdirektoratet har ikke nøyaktige tall på beholdninger på dette tidspunktet av året, men gitt et månedlig forbruk på cirka 27.500 tonn matkorn, kan man anslå at beholdningene er cirka 50.000 tonn fram til nytt korn kommer inn. Kun nok til å dekke snaut to måneders normalforbruk.
Investeringer må til
Lagringskapasitet for et halvt års normalforbruk finnes ikke på det norske fastlandet i dag. Direktoratets undersøkelse av ledig kapasitet viser at det kun er ledig kapasitet på 25.000 tonn i dag, tilsvarende en snau måned normalforbruk.
Landets største lagringskapasitet, det tidligere kornlageret i Stavanger, Stavanger havnesilo, står i fare for å bli omgjort til bolig- og næringsformål, og er ikke medregnet i den ledige kapasiteten. Men gjør man det, kan man øke lagringskapasiteten til totalt tre måneder.
Ved optimalisering av lagringen ellers i Norge kan man muligens presse inn en lagringskapasitet på en måned til. Da er man oppe i en teoretisk lagringskapasitet på fire måneder, som betyr at man uansett må investere i ny lagringskapasitet.
Og denne må finansieres av statlige midler.
Investering i milliardklassen
Når det gjelder størrelsen på investeringen er det utenfor mandatet til Landbruksdirektoratet i denne rapporten. Men det vil utvilsomt bli kostbart. Bare varekostnaden for 165.000 tonn korn er betydelig. Direktoratet peker på at prisene de siste årene har svinngt fra 1,3 kroner kiloen til 4,9 kroner per kilo. Utgifter til innkjøp beløper seg da til mellom 215 millioner og 808 millioner kroner.
Også investeringer i lager-infrastruktur blir høye. Her er det imidlertid vanskeligere å gi noe godt estimat. Tomtepriser og byggepriser spiller inn. Akkurat som eventuelle stordriftsfordeler, om man bygger stort eller lite, og om man bygger helt nytt eller i tilknytning til eksisterende anlegg.
Uansett snakker vi om en investering i milliardklassen for å få et beredskapslager for matkorn på plass i Norge.
Driftskostnader på oppimot 70 millioner kroner
I tillegg kommer naturligvis løpende driftskostnader. Alle i logistikkbransjen er kjent med at det koster å drifte et lager, så også for matkorn. Etter en undersøkelse blant aktørene i bransjen har Landbruksdirektoratet funnet at det er vilje hos flere til å kunne stå for driften av kornlager. Alene eller sammen med andre. Driftskostnaden er av aktørene estimert å ligge i størrelsesorden 300-350 kroner per tonn. Korrigert for høyere energipriser og generell prisstigning legger direktoratet til grunn at driftskostnaden kan beløpe seg til opp mot 400 kroner per tonn. Kjapp hoderegning gir dermed en årlig driftskostnad på cirka 66 millioner kroner.
Integrert lagring vs separat lagring
Et viktig prinsippspørsmål er om man ønsker integrert lagring eller separat lagring av beredskapskornet. Direktoratet vurderer at en løsning med integrert lagring gir størst fleksibilitet og tilpasning til markedsforhold, samt lavere enhetskostnad for lagring enn separat lager. Det vil i praksis si at «lagringskorn» håndteres i de samme forsyningskjedene og lagrene som det kornet som omsettes i det normale markedet. Det vil kunne påvirke kostnadseffektivitet, kapasitetsutnyttelse og fleksibilitet, men også i stor grad påvirke konkurransemessige forhold. Landbruksdirektoratet anser at en ordning med integrert lagring vil være mest kostnadseffektivt og ha flest positive virkninger i markedet, og peker på at de konkurransemessige utfordringene kan løses gjennom avtaletekst og innretning av anbudet om lagring.
Fordeler med separat lagring
Ved separat lagring av beredskapskorn, lagres kornet fysisk atskilt fra forretningsmessige lagre. For eksempel kan siloer i sin helhet benyttes til beredskapslagring, eller kun enkelte celler i en silo. Ved å velge denne innretningen vil man til enhver tid ha tilgang til et konkret, avtalt kvantum på et bestemt sted. Ettersom beredskapskornet er atskilt fra forretningsmessige lagre, og uttak er begrenset til rullering ved denne innretningen, vil kornet ha en svakere tilknytning til kornmarkedet. Det vil for eksempel være begrenset hvordan driftsoperatørene kan benytte beredskapskornet til å tilpasse sine beholdninger av ulike kvaliteter. Separat lagring vil dermed være relativt konkurransenøytralt ettersom en aktør vil ha få fordeler ved å drifte beredskapslageret. Samtidig vil et slikt lager føre til høyere driftskostnader, fordi kornet bør rulleres eller skiftes ut i en separat prosess, og det krever mer silokapasitet enn ved integrert lagring.
Fordeler ved integrert lagring
Ved integrert lagring av beredskapskornet ligger kornet sammen med den ordinære beholdningen til en driftsoperatør og inngår som en del av den forretningsmessige driften. Dette vil bidra til en god utnyttelse av den totale silokapasiteten. Et integrert lager gir også driftsoperatørene økt fleksibilitet fordi det vil gi en større tilgang av ulike kvaliteter. Det oppstår en mulighet for at driftsoperatøren kan benytte lageret som en buffer i egen aktivitet ved integrert lagring i og med at de får større fleksibilitet med hensyn til kvaliteter. Det kan gi en konkurransemessig fordel dersom for eksempel kun én av de to store matmelmøllene i Norge får drifte et beredskapslager. I anbudene om å lagre beredskapskorn, kan man sette et tak på hvor stor andel hver aktør kan få, slik at lagrene blir spredd på flere aktører.
De administrative kostnadene ved en slik løsning vil være en jevnlig gjennomgang av beholdningsregnskapene for å kontrollere at den avtalte mengden alltid var tilgjengelig. Siden kornet inngår i den forretningsmessige beholdningen, vil det imidlertid være mindre behov for å kontrollere at kornet rulleres, da det vil være i driftsoperatørens interesse og ansvar at kornets kvalitet opprettholdes. Utformet riktig, gir dette en selvregulerende ordning der ansvar og risiko knyttet til kornkvalitet, lagring og logistikk mv. bæres av driftsoperatørene på samme måte som de forretningsmessige beholdningene.
Mest mathvete-import fra Polen
Hvilke land norske matmelmøller importerer fra varierer, men de siste årene har de viktigste kildene til mathvete vært Polen, Tyskland og Sverige.
I 2021 kom 36 prosent av mathveteimporten fra Polen, 34 prosent fra Tyskland og 22 prosent fra Sverige. Det importeres også mindre mengder fra andre nordiske land, Baltikum og Russland.
Kasakhstan var en viktig importkilde tidligere, men i liten grad de siste årene. Ukraina, som er en viktig hveteeksportør på verdensmarkedet, har nesten ikke eksportert til Norge det siste tiåret.
Norske aktører kjøper hovedsakelig korn fra Europa. Store produsenter på den nordlige halvkule, først og fremst EU, Russland, USA, Canada og Ukraina, høster avlingene i perioden juni til september.
Geopolitisk uro påvirker fraktratene
Internasjonale fraktkostnader påvirkes av tilbud og etterspørsel, og de stiger gjerne som følge av geopolitisk uro. Eksempler er stengningen av Suezkanalen i 1956 og energikrisen i 1973, som førte til høye fraktpriser. De siste par årene har fraktprisene skutt i været, som følge av kapasitetsmangel i skipsfarten og krigen i Ukraina.
En stor andel av den globale sjøfrakten av korn passerer gjennom noen få maritime knutepunkter, som Suez- og Panamakanalen, eller som i tilfellet Ukraina, Bosporosstredet i Svartehavet. Handelen er derfor sårbar for internasjonale kriser i disse områdene. Siden norske matmelmøller hovedsakelig importerer fra andre aktører i Nord-Europa, er vi ikke så sårbare for eventuelle nedstengninger i disse områdene.
De fleste kornmottakene ligger på Østlandet
I det norske markedet blir nesten alt korn som produseres solgt til en kornhandler, og hjemmemaling skjer i liten grad. Med andre ord blir stort sett alt korn som produseres i Norge ført inn i verdikjeden og benyttet som råvare i kraftfôr- eller matmelindustrien.
Majoriteten av kornmottakene ligger i kornområdene på Østlandet, bestående av fylkene Innlandet, Vestfold og Telemark, og Viken. Det ligger også mange kornmottak i Trøndelag, særlig i tilknytning til kraftfôranlegg. I likhet med fôrkornet fraktes en stor del av matkornet sjøveien fra Oslofjorden til Vestlandet og videre nordover for foredling.
