Lerøys
sjømateventyr startet med fiskerbonden Ole Mikkel Lerøen som på tampen av
1800-tallet solgte fersk fisk på fisketorget i Bergen. Drøye 120 år senere har
Lerøy utviklet seg til å bli et av verdens største sjømatselskap som forsyner verdensmarkedet
med cirka 1,8 milliarder sjømatmåltider per år.
Hovedkontoret ligger i
Bergen, og selskapet driver med fangst og havbruk langs store deler av norskekysten.
Selskapet eier selv ti egne
trålere, og får jevnlig leveranse fra mer enn 600 kystfartøy. Daglig leverer
disse hvitfisk til mottak for prosessering og pakking, mens brønnbåter frakter
laks og ørret fra anleggene i Nord-Norge, Midt-Norge og Vestlandet til
pakkerier for videre bearbeiding.
I volum er det snakk om en av
landets mest transportintensive bedrifter. Det stilles strenge krav til sporbarhet og kvalitet i leveransene som tilbys av
logistikk- og transportaktørene.
I tillegg til fabrikkene som produserer
og pakker i Norge, har selskapet produksjon og distribusjon i Sverige, Danmark,
Finland, Frankrike, Nederland og Portugal.
Rekordomsetning i
2022 - leverer til over 80 land
Lerøy-konsernet
leverer over tusen ulike
produkter til butikker, restauranter, kantiner og hoteller i over 80 land.
Konsernet
omsatte for nesten 27 milliarder kroner i fjor. Det var ny rekord, med høye markedspriser
og gunstige valutakurser som drivere for veksten.
Drøyt
tre fjerdedeler av omsetningen stammet fra Europa (Fordeling: 17,1 prosent i
Norge, 54,5 prosent i EU og 5,8 prosent øvrige Europa), 17 prosent av
inntektene kom fra Asia og 5 prosent fra Nord-Amerika.
Konsernet
har en bred produktportefølje som inkluderer alt fra laks og ørret til hvitfisk
og skalldyr. Godt over tusen produkter må logistikkteamet
ha kontroll på.
Det
er imidlertid liten tvil om at det er laksen som dominerer. Den står for to
tredjedeler av omsetningen i konsernet (hel laks sto for 40,4 prosent og bearbeidet
laks sto for 26,7 prosent). Hvitfisk sto i fjor for 17 prosent av omsetningen,
ørret for snaut 8 prosent og skalldyr for 4 prosent.
Spenstige
bærekraftsmål
Konsernet,
som har cirka 6000 ansatte, har en visjon
om å bli den ledende og mest lønnsomme globale leverandøren av bærekraftig
kvalitetssjømat. En konkret målsetting er å redusere klimagassutslippene med 46
prosent innen 2030 (2019 er referanseår). Mye skal hentes innen utvikling av mer klimavennlig og bærekraftig fiskefôr, men for å nå de ambisiøse målene
står også utfasing av fossile drivstoff i trålflåten høyt på agendaen. Det
samme gjør en effektivisering av logistikken der man i sann "kaizen-ånd" stadig finner mindre forbedringsområder.
Ulike krav til
ledetid
På
Lerøys stand i Barcelona var det jevnt besøk under hele messen, med mest trykk de to første dagene.
På
vårt besøk på standen traff vi logistikkoordinatorene Jørgen Agasøster og
Magnus Drag Lysø som begge jobber innen fryse-segmentet.
På mange måter representerer de en viktig del av konsernets bærekraft-avdeling.
Av naturlige årsaker genererer logistikken rundt transport av fersk fisk et
større miljøfotavtrykk enn for de dypfryste produktene.
Fra en oppdrettslaks
dras opp av merden til den finner veien til et middagsbord et par dager senere, er det en kompleks logistikk med
mange aktører som skal koordineres under et konstant tidspress. Flyfrakt er ofte en del av logistikkløsningen.
For
de dypfryste artiklene er det annerledes. Det er mer miljøvennlig å frakte
disse. De
strenge kravene til mattrygghet via god sporbarhet og en ubrutt kjølekjede er
naturligvis de samme, men kravene til ledetid er mindre rigide. Det betyr blant
annet at man i større grad kan benytte sjøfrakt, som både gir et mindre
miljøfotavtrykk og er billigere enn å benytte fly.
- Lærerikt
Jørgen og Magnus har hatt flotte dager
på messen. Der har de møtt mange kunder og speditører som de samarbeider med.
- Det har vært nyttig og lærerikt, er de to enige om, og ser allerede frem til neste års messe samme sted.
Les mer fra Seafood Global Expo i Barcelona:
