Norges sjømatråd
- En markedsføringsorganisasjon for norsk sjømatnæring.
- Er et statlig selskap som er eid av Nærings- og fiskeridepartementet, og finansieres gjennom en lovpålagt avgift på eksport av norsk sjømat.
- Selskapet har hovedkontor i Tromsø og har 15 kontorer i utlandet.
I de store messehallene i Gran Fiara i
Barcelona har verdens sjømatnæring funnet seg et nytt og godt «hjem» for sin
årlige møteplass etter at de kombinerte messene Seafood Global Expo og Seafood
Processing flyttet fra Brüssel til nye og mer egnede fasiliteter i Barcelona i
kjølvannet av koronapandemien.
Da Logistikk Inside gjestet konferansen siste messedag var det ingen av de norske utstillerne vi
snakket med som beklaget den avgjørelsen.
– Her er det bedre, ikke minst er det
mer hotellkapasitet, var omkvedet. Spania og Barcelona er dessuten en region
med egen sjømattradisjon.
33.000 deltakere
på messen
Tallenes tale var også entydige. Det
var rekordmange utstillere, større utstillerareal og rekordmange besøkere.
Totalt var 33.000 profesjonelle aktører innom messen – en økning på 24 prosent
sammenlignet med fjoråret.
Over 2000 utstillere fra 87 land var
representert, og med cirka 100 norske bedrifter var Norge en av de største
utstillerlandene. Det betydde mange hundre nordmenn på stand, samt et tungt
nærvær av aktører som tok turen innom uten å ha booket stand.
Markedsføringsorganisasjon
for en samlet sjømatnæring
Vi tok en prat med Børge Grønbech, direktør for globale operasjoner i Norges sjømatråd. Han har jobbet 25 år i den statseide
markedsføringsorganisasjonen som spiller en viktig rolle som døråpner og
tilrettelegger for det norske sjømateventyret.
– Det er godt «trykk» her nede og man
ser viktigheten av å møtes fysisk etter koronapandemien. Det er en viktig arena
både for å treffe markedet og for å orientere seg om det som skjer. Dette er
den klart største og viktigste arenaen for norsk sjømatnæring, og næringen er tungt
og bredt representert her nede, sa han.
– Der de enkelte selskapene selv
spiller en avgjørende rolle for å posisjonere seg selv i det internasjonale
markedet, er vår rolle å posisjonere «alle» i norsk sjømatnæring
internasjonalt. Å fortelle den «overordnede historien», sa Grønbech.
Denne historiefortellingen går i stor
grad ut på å tegne et bilde av utsøkt kvalitet, stolte tradisjoner,
innovasjonskraft og bærekraft. Gode logistikkløsninger og effektiv distribusjon
er også kvaliteter utenlandske kunder vet å sette pris på.
Rekordhøye
laksepriser
– Hvordan ser
markedsbildet ut for norsk sjømat?
– Selv om vi spiser en del sjømat i
Norge også, er det beskjedne mengder som konsumeres nasjonalt. Det aller meste
går til eksport. Noe som gjør at vi har en posisjon som en av verdens ledende
eksportører. Et land som Kina, som er verdens største sjømatnasjon, har jo også
et betydelig nasjonalt marked, sa Grønbech.
Den svake
norske kronekursen gjør det krevende for handelsbedrifter og andre som
importerer varer som har økt i pris både som følge av generell prisstigning
(inflasjon) og på grunn av svak vekslingskurs mot dollar og euro. For
sjømatnæringen, som opererer i eksportrettet industri, er det imidlertid svært
gode dager. De får full uttelling for høy etterspørsel etter norsk sjømat som
omsettes i en kruttsterk valuta.
Under pandemien har norsk sjømat hatt
fenomenale år. Fjoråret ble et rekordår for norsk sjømateksport. Totalt eksporterte Norge
2,9 millioner tonn sjømat til en verdi av over 151 milliarder kroner i fjor, en
økning på 25 prosent eller nesten 31 milliarder kroner fra det forrige
rekordåret som var 2021. Oppturen har fortsatt i år, med nye rekorder for fall
i første kvartal. Totalt ble det eksportert sjømat for over 41 milliarder
kroner (en økning på 22 prosent fra samme periode i fjor).
Over to tusen sjømatprodukter
Laks er naturligvis med klar margin den
største produktkategorien, men Grønbech påpeker at næringen har en enorm
produktbredde.
– Norske eksportører leverer over 2000
ulike produkter til markedet. Det er stor bredde og stor innovasjonskraft,
påpekte han.
Laksen dominerer, og Europa er det
største markedet. Den største veksten er imidlertid i USA.
Om en ser på de andre sjømatproduktene
er det klare regionale tendenser også her. Skrei er for eksempel svært populært
i Spania, mens japanerne vet å sette pris på norsk makrell. I tillegg har
naturligvis den norske klippfisken en solid posisjon i bacalaoens hjemland
Portugal.