Jernbanens rolle i nasjonal beredskap

En fersk rapport fra Jernbanedirektoratet belyser hvordan Norges jernbanenett skal støtte både Forsvarets operasjoner og sivile kritiske funksjoner i krise og krig.

Du kan lese rapporten "Jernbanens rolle i nasjonal beredskap" her. 

– Jernbanen er fundamentalt viktig for å sikre transport av både sivile og militære ressurser i hele krisespekteret, understreker rapporten.

Infrastruktur på kritiske akser

Transportaksene mellom Norge og Sverige får en stadig viktigere rolle, spesielt med NATOs fokus på Nordens forsvar. Rapporten fremhever strekninger som Ofotbanen, Meråkerbanen og Kongsvingerbanen som strategisk viktige.

Ofotbanen, som knytter Narvik til Luleå i Sverige, er allerede landets mest trafikkerte jernbanestrekning og en kritisk åre for forsyninger i nord. Denne banen forventes å spille en enda større rolle i samarbeid mellom norske og allierte styrker.

Militært og sivilt samarbeid

Jernbanens rolle i totalforsvaret er klar: Den skal kunne støtte forflytning av militært utstyr som stridsvogner, ammunisjon og drivstoff. Samtidig er det behov for å balansere dette mot sivile krav, som evakuering av befolkningen og forsyning av mat og medisiner.

– Samarbeidet mellom jernbanesektoren og Forsvaret må styrkes, sier rapporten. Forsvaret har behov for å inngå mer forpliktende avtaler med godsoperatører og Bane NOR for å sikre transportevne.

En av de store utfordringene er mangelen på rullende materiell tilpasset militære behov. Dagens godstog er ikke optimalisert for moderne pansrede kjøretøy. For å løse dette har Bane NOR satt i gang anskaffelsen av tunglastvogner, men Forsvaret må spesifisere sine behov tydeligere.

I tillegg peker rapporten på at det er behov for å bedre lagerkapasiteten for kritiske vedlikeholdskomponenter. Dette vil sikre at transportevnen kan opprettholdes selv i tilfelle av alvorlige hendelser.

Sikkerhet og øvelser

Øvelser blir avgjørende for å teste jernbanens beredskapsevne. Spesielt er det nødvendig å trene på scenarier der signalsystemene er ute av drift. Tog må kunne fremføres basert på visuell sikt under slike forhold, noe som krever erfarne førere og klare prosedyrer.

Samferdselsdepartementet har også presisert at jernbanevirksomhetene skal ha beredskapsplaner som inkluderer samordning med andre kritiske aktører.

Med Finland og Sverige som nye NATO-medlemmer åpnes det for en tettere integrasjon av jernbanetransport i Norden. Dette kan blant annet innebære felles planverk for transportårer og vedlikehold.

Rapporten peker på at de nordiske landene bør samarbeide om å utvikle en fleksibel og robust transportstruktur som kan imøtekomme behovene til NATO’s styrker.

Politisk prioritet

Nasjonal transportplan 2025–2036 har allerede tatt til orde for økt investering i jernbane som en del av beredskapen. Transportberedskap er nå en viktig del av totalforsvaret, med mål om å øke kapasiteten for både sivile og militære transporter.

– Forsvarets evne til å transportere ressurser på tvers av landegrenser er avgjørende for NATO-samarbeidet, heter det i planen.

Jernbanedirektoratet oppfordrer til mer langsiktig planlegging og klarere ansvarsfordeling for å unngå ad-hoc-løsninger i krisesituasjoner. En styrking av jernbanen som beredskapsaktør kan bidra til å forhindre eskalering av konflikter ved å demonstrere militær kapasitet i fredstid.

– Norge må være forberedt på å ta imot og støtte allierte styrker, samtidig som vi sikrer egne kritiske samfunnsfunksjoner, konkluderer rapporten.