Ser mot luftfarten: Vil fjerne menneskelige feil i trafikken

Budskapet fra vegdirektøren var tydelig da vi møtte henne under NLFs transportkonferanse på Gardermoen: Autonom transport er ikke lenger science fiction. Teknologien er på vei inn i transportsystemet. Likevel er det ett hensyn som trumfer alle andre:

– Trafikksikkerhet, sier Hovland.

Statens vegvesen har de siste årene arbeidet systematisk for å forstå hvordan automatisert veitransport kan fungere på norske veier. Arbeidet er blant annet forankret i etatens forslag til nasjonal strategi for automatisert veitransport, som ble lansert i 2023 etter bred dialog med offentlige myndigheter, næringsliv, akademia og andre aktører.

Allerede i 2017 åpnet Vegvesenet for testing av autonome kjøretøy på det norske veinettet, innenfor strenge rammer og med tett oppfølging.

– Det er ikke teknologien i seg selv som er poenget. Det avgjørende er hvilke effekter vi kan ta ut – særlig når det gjelder trafikksikkerhet, mobilitet og samfunnsnytte, sier Hovland til Logistikk Inside.

Inspireres av luftfarten

Vegvesenets tilnærming bygger på et tydelig faktagrunnlag. I de fleste trafikkulykker er førerfeil en medvirkende årsak. Uoppmerksomhet, rus og høy fart er blant faktorene som går igjen. 

– Vi har en hypotese om at sikkerheten i veinettet kan økes dersom man reduserer betydningen av føreren, sier Hovland.

Hun peker på luftfarten som et viktig forbilde. Der har automatiserte systemer og autopilot i flere tiår bidratt til betydelige sikkerhetsgevinster – uten at mennesket nødvendigvis er fullstendig fjernet fra systemet.

Trinnvis vei mot autonomi

Et sentralt poeng for Statens vegvesen er at mye av sikkerhetspotensialet kan realiseres lenge før full autonomi (SAE-nivå 4 og 5). Førerstøttesystemer, delvis automatiserte funksjoner og mer samhandlende transportsystemer ses som viktige steg på veien.

– Her tas det allerede ut konkrete gevinster i dag, sier Hovland.

Hun understreker samtidig et grunnleggende premiss for introduksjon av autonome kjøretøy i veinettet.

– De skal være minst like trygge som dagens systemer. Kravet om sikkerhetssjåfør gir et ekstra sikkerhetslag i denne fasen, der ny teknologi må bevise at den faktisk er sikrere enn menneskelige sjåfører.

Tre hovedgevinster

Vegvesenet peker særlig på tre områder der automatisering kan få stor betydning:

• Økt trafikksikkerhet: Reduksjon av menneskelige feil.

• Bedre fremkommelighet: Jevnere trafikkflyt og bedre utnyttelse av eksisterende veinett.

• Mobilitet: Nye løsninger som «mobility on demand» kan supplere dagens kollektivtilbud.

Vegdirektøren peker på at disse effektene henger tett sammen: færre hendelser og stengninger gir bedre flyt i veinettet – noe som også styrker vareflyt og forsyningssikkerhet.

Tester i Norge – samarbeid i Europa

Norge utvikler ikke autonom transport i et vakuum. Statens vegvesen deltar i EUs flaggskipprosjekt MODI, som tester automatisert varetransport på tvers av landegrenser. Samtidig følger etaten tett Ruters testpiloter i Oslo og Akershus.

– Dette gir oss verdifull innsikt. MODI er viktig fordi autonom transport må fungere i en grenseoverskridende kontekst. Ruters prosjekt er særlig interessant når det gjelder kunnskap om etterspørselsstyrte mobilitetsløsninger (mobility on demand) kan bli et supplement til kollektivtransporten, sier Hovland. 

Vegdirektøren understreker også betydningen av internasjonalt samarbeid, enten det er snakk om bransjestandarder, harmonisering av regelverk eller typegodkjenninger av kjøretøy.

Lang og usikker modningsreise

Teknologiutviklingen går raskt, og det skjer mye samtidig. 

– Det er ikke mulig å lage en detaljert plan frem mot 2050. Teknologiutviklingen er uforutsigbar, og både muligheter og utfordringer vil oppstå underveis. Derfor må vi være på tærne og løsningsorienterte, og sørge for at trafikksikkerheten ivaretas hele veien, sier hun.

For Statens vegvesen handler autonom veitransport også om mer enn teknologi. Beredskap, tillit og samfunnssikkerhet er sentrale temaer – og sto høyt på agendaen under årets transportkonferanse i regi av NLF.

– Autonom transport skal innføres kontrollert og på samfunnets premisser, sier Hovland.

– Jeg vil ikke si «aldri»

I arbeidet med autonom veitransport møter Statens vegvesen også tydelig skepsis – særlig knyttet til norske vinterforhold. Et argument som ofte fremmes, er at førerløse transporter i praksis er umulig så lenge noen må kunne legge på kjetting ved behov.

– Jeg vil ikke være så kategorisk som å si «aldri». Samtidig er det realistisk å si at kravet om sjåfør vil være der i lang tid fremover, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Hun mener debatten ofte blir for snevert innrettet rundt enkeltoperasjoner, i stedet for å se på hvordan transportsystemer kan utformes helhetlig.

– Vi ser mer og mer ny teknologi i kjøretøyene, og vi ønsker å ta ut effekt både av førerstøttesystemer og bedre kommunikasjon med kjøretøyene. Effektene av ny teknologi skal gi oss økt sikkerhet og bedre fremkommelighet, sier Hovland.

Samtidig peker hun på en strukturell utfordring som presser frem nye løsninger: mangel på sjåfører.

– Transportbransjen har allerede et stort underskudd på sjåfører, og dette er en økende utfordring i hele Europa. Det gjør det viktig at vi både klarer å rekruttere ungdom til yrket, og samtidig tar i bruk teknologi der den faktisk gir samfunnsnytte, sier hun.

Ifølge Hovland er det derfor mest realistisk at autonome løsninger først tas i bruk på faste transportruter og i lukkede systemer, der både operasjoner og omgivelser er bedre kontrollerbare.

– Det er i slike systemer vi vil se dette først. Ruters uttesting på utvalgte strekninger i Groruddalen er et godt eksempel på en trinnvis og kontrollert tilnærming, sier hun.

Vegdirektøren understreker at teknologiutviklingen går raskt, og at det derfor er avgjørende at regelverket utvikles i takt med den teknologiske fremdriften.

– Det skjer mye nå. Vår oppgave er å sørge for at regelverket gjør det mulig å ta ny teknologi i bruk når den faktisk bidrar til økt trafikksikkerhet, bedre fremkommelighet – og i forlengelsen økt forsyningssikkerhet i hele landet, avrunder vegdirektøren.