Nei, sjåføryrket blir ikke borte

Sjåføryrket har i generasjoner vært en bærebjelke i norsk og internasjonal økonomi. Nå utfordres det av teknologi som kan styre kjøretøy selv. Spørsmålet er om sjåførene står foran sitt eget «arbeidshest-øyeblikk» – slik hesten forsvant da lastebilen tok over på 1900-tallet?

Frykten er forståelig. I deler av USA - særlig i sørvest der autonome lastebiler har kommet lenger enn i Europa - har sjåfører allerede demonstrert kraftig mot teknologien. Ingen ønsker at en "datamaskin på hjul" skal overta levebrødet deres.

Men i Norge er vi langt unna det scenariet. I all hypen rundt autonom transport vil jeg slå et slag for den norske lastebilsjåføren. Vi trenger deg - nå og i overskuelig fremtid.

Autonomi er fortsatt nisje

Til tross for mye hype er autonom veitransport fortsatt et nisjefenomen – også globalt. De fleste prosjekter er testpiloter i kontrollerte omgivelser: faste ruter, korte avstander, lukket infrastruktur.

I Norge vil det ta mange år før regelverk, ansvar, forsikring og tekniske standarder er på plass for førerløse lastebiler i ordinær trafikk. Og selv når lovverket åpnes, vil utrullingen være gradvis og begrenset.

Det vil gå flere år før vi får autonome lastebiler på norske landeveier helt uten fører (sikkerhetsoperatør). Statens vegvesen har hele tiden vektlagt en trinnvis og kontrollert utrulling med trafikksikkerhet og ansvarsavklaringer som førende prinsipper. Man vil dermed få en lengre periode med piloter og testprosjekter.  

Sjåførmangel endrer bildet

Det er likevel ikke grunn til å være naiv heller. Teknologien modnes, testes og vil gradvis få aksept. Noen år frem i tid vil autonome transporter trolig bli en naturlig del av norsk transportbransje. Men det blir ingen revolusjon, heller en gradvis evolusjon.

Transportnæringen har i årevis hatt en stor utfordring: mangel på sjåfører. Snittalderen for norske lastebilsjåfører nærmer seg 50 år, og for få unge rekrutteres til yrket. Konsekvensen er at færre unge kommer inn enn eldre som forlater yrket. Uten teknologi ville dette alene skapt en kapasitetskrise - ikke minst i et scenario der transportbehovet i samfunnet øker.

Sett i det lyset fremstår autonome kjøretøy mindre som en trussel – og mer som en sikkerhetsventil. Menneskene tar de oppdragene der de er best egnet, mens førerløse transporter overtar noen transportoppdrag. Resultatet blir en omdisponering av sjåførene som finnes i transportbransjen - ikke at de presses ut av yrket. 

Fra sjåfør til operatør

Mye av misforståelsen handler om hva en sjåfør faktisk gjør. For utenforstående betyr «sjåfør» å føre et kjøretøy fra A til B. Det er nettopp denne delen teknologien kan ta over. Men i virkeligheten er sjåføren så mye mer, og vedkommende:

– kontrollerer og dokumenterer last 

– sikrer gods for trygg transport 

– avdekker skader og avvik 

– løser problemer ved lasting og lossing 

– håndterer kundekontakt 

– holder dialog med kjørekontor 

– forebygger tyveri og manipulering 

– representerer selskapet utad 

– sørger for å holde kjøretøyet i forskriftsmessig stand (legge på/ta av kjetting, etc.) 

– improviserer når noe går galt – og redder leveransen

I en autonom fremtid blir rollen mer riktig beskrevet som operatør: et bindeledd mellom "supercomputeren på hjul" og omverden.   

Noen jobber er mer utsatt enn andre

Det betyr ikke at ingenting vil endre seg. Enkle, repeterende oppdrag – særlig på lukkede områder eller mellom to terminaler (Hub-to-Hub) – vil være først ut. Denne fremtiden er her for enkelte bedrifter. Brønnøy Kalk har i mange år hatt autonome transporter inne på eget industriområde.

Men hverdagen i norsk transportnæring består i stor grad av komplekse ruter med mange hentepunkter, leveranser til ulike kunder og mye menneskelig interaksjon. Det er her sjåfører skaper mest verdi – og her autonomi har vanskeligst for å ta over.

Ikke teknologi, men etterspørsel avgjør

Over tid vil enkelte transporter bli automatisert. Men om sjåførene presses ut av arbeidslivet i stor stil, vil det trolig først og fremst skyldes svingninger i økonomien og samfunnets transportbehov – ikke at autonome lastebiler ikke har behov for menneskelig bistand.

Vareflyten er selve blodomløpet i samfunnet. Så lenge Norge produserer, importerer og forbruker varer, vil noen måtte sørge for at de kommer frem. Og veldig ofte vil det gi mening å ha et menneske i kabinen. Hvorvidt vedkommende kjører selv eller er observatør klar til å gripe inn ved behov, er et annet spørsmål.

Et arbeidsliv i endring

Autonome lastebiler er bare én brikke i et mye større puslespill. Eldrebølgen, kunstig intelligens, robotisering og automasjon vil endre arbeidslivet de neste tiårene. 

Det er mange yrkesgrupper som sitter med ganske dårlige kort på hånden i møtet med det ukjente. Lastebilsjåfører er ikke blant disse. Nettopp det at man har mange interaksjoner ved både henting og levering, lastsikring og håndtering av avvik underveis, gjør verdien av et menneske i førerhytta åpenbar også i fremtiden. Sjåførene har fordelen av å operere i en jobbhverdag som handler om fysiske produkter.