Norske virksomheter må rekruttere kvinner til styrerommene.Illustrasjonsfotos: Istockphoto. Montasje: Logistikk Inside.
NHO LT: - Kan bli utfordrende å finne riktige kandidater
NHO Logistikk og Transport er positivt innstilt de nye reglene for kjønnsbalanse i norske styrerom, men ser samtidig at det kan bli vanskelig for enkelte medlemsbedrifter å finne de riktige kandidatene til å fylle rollene på kort sikt.
Mona Juell, styreleder i NHO Logistikk og Transport.Foto: Glenn Lund
Are Kjensli, administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport.Foto: NHO Logistikk og Transport
Fra
1. januar 2024 ble det innført endrede krav til sammensetningen av norske
styrer. I praksis innebærer endringen at store og mellomstore norske
aksjeselskaper blir likestilt med allmennaksjeselskaper (ASA), som har hatt
tilsvarende krav i cirka 20 år.
For
inneværende år påvirker lovendringen de største selskapene, med samlede drifts-
og finansinntekter over 100 millioner kroner. Innen 31. desember vil disse ha
krav til kvinnelig styrerepresentasjon om det er tre eller flere
styremedlemmer.
Innen
1. juli 2028 vil det samme regelverket inkludere alle norske aksjeselskaper med
inntekter over 50 millioner kroner eller 30 ansatte.
Vi
har kontaktet NHO Logistikk og Transport for å høre hva de tenker om endringen,
som vil påvirke en rekke av deres medlemsbedrifter.
-
Man
trenger tid til å implementere en ny ordning som dette, og det er bra at det er
lagt opp til det, innleder administrerende direktør Are Kjensli og styreleder
Mona Juell, og refererer til at det vil skje en gradvis utrulling av lovverket
frem til 2028, basert på selskapets omsetning og antall ansatte.
- Kan bli
utfordrende å finne riktig kandidat
Duoen er samstemt i at det blir positivt å få
inn flere kvinner på styrerommene.
- Bransjen vår har tradisjonelt tiltrukket seg flest
mannlige ansatte. Dette har vi allerede i flere år jobbet med å endre, blant
annet gjennom vårt kurs- og kompetanseprogram, påpeker de.
Selv om de er positive til endringene, og
motivasjonen bak, ser de også noen utfordringer.
- Vi ser at det i hvert fall de nærmeste årene vil
være en utfordring å finne nok kvinnelige kandidater med relevant bakgrunn som
kan tre inn i disse styreposisjonene, mener de.
Eierens selvråderett vs statlig krav
Det
nye lovverket har både sine tilhengere og motstandere. Og de sitter begge med
gode argumenter.
-
Den største kritikken mot det nye lovkravet er at eierne i en (privat) bedrift
bør være ved sin fulle rett i å velge "sitt lag" uten innblanding på hvordan
styret skal være sammensatt. Hva er deres kommentar til et slikt standpunkt?
- Generelt mener vi at staten skal være forsiktig med å diktere hvordan private
eiere skal styre sine bedrifter, svarer Kjensli og Juell.
- Fremmer og motiverer kvinnelige ledere
Men at vi står her i januar 2024 med et nytt
lovverk er heller ikke uten god grunn. At ett av fem styrerepresentanter i
norske aksjeselskaper er en kvinne, i et land som liker å skryte av å være et
av de mest likestilte landene i verden, vitner om at det trengs drahjelp i form
av lovparagrafer for å få til en større endring.
Gjennom lengre tid har det vært en tautrekking
mellom regjeringen, arbeidstagerorganisasjonen LO og Næringslivets
Hovedorganisasjon. NHO Logistikk og Transport har også bidratt med innspill i
denne prosessen.
- Det
aktive grepet gjøres ved å fremme og motivere kvinnelige ledere, som igjen vil
være aktuelle kandidater til styreverv fremover. Der bedriftene har en reell
mulighet til å velge fritt blant kvalifiserte kvinner og menn, vil denne
lovgivningen være et godt verktøy, mener Kjensli og Juell.
-
Viktig med gradvis overgang
Om en endring av lovverket er den riktige
veien å gå, eller om man kunne kommet i mål med hjelp av andre midler, som for
eksempel økonomiske incentiver, er ikke noe NHOLT-duoen ønsker å spekulere i.
Når man først har jobbet hardt og lenge for å få en avtale på plass, er det
viktig å støtte opp om denne, påpeker de.
- NHO har i noen grad lykkes med å
justere lovteksten fra det opprinnelige forslaget. Nå når dette er vedtatt er
det viktig at bedriftene gjør det de kan for å oppfylle loven, mener de.
- Det legges opp til en gradvis
overgang gjennom flere år, blant annet basert på omsetning og antall ansatte. Jeg
vil tro at dere er enige i at en slik trinnmodell er fornuftig?
- En gradvis
overgang er både fornuftig og nødvendig, og det er blant annet på dette området
NHO har fått gjennomslag for endringer, påpeker de.
- Har NHO Logistikk og Transport noen
planer eller initiativer for å støtte medlemmer i å møte disse nye kravene til
kjønnsbalanse?
- NHO LT gjør alltid det vi kan for å støtte våre
medlemmer når de ber om det. I denne saken foreligger det mye skriftlig
materiale, og tilgangen på kurs for nye styremedlemmer er godt dekket i
markedet. Vi har derfor så langt ikke sett noe behov for å utarbeide noe
spesifikt for våre medlemmer.
Kjønnsfordeling etter størrelse på styret
Antall styremedlemmer
Maksimalt antall av samme kjønn
1-2 styremedlemmer
Ingen krav
3-4 styremedlemmer
2 av samme kjønn
5-6 styremedlemmer
3 av samme kjønn
7 styremedlemmer
4 av samme kjønn
8 styremedlemmer
5 av samme kjønn
9 eller flere styremedlemmer
60 prosent av samme kjønn
Overgangsperiode
1. trinn. innen 31. desember 2024:
Selskaper med drifts- og finansinntekter over 100 MNOK
2. trinn - innen 30. juni 2025:
Selskaper med over 50 ansatte.
3. trinn - innen 30. juni 2026:
Selskaper med over 30 ansatte.
4. trinn - innen 30. juni 2027:
Selskaper med drifts- og finansinntekter over 70 MNOK.
5. trinn - innen 30. juni 2028:
Selskaper med drifts- og finansinntekter over 50 MNOK.