Lover og regler:

Norske virksomheter må rekruttere kvinner til styrerommene.

NHO LT: - Kan bli utfordrende å finne riktige kandidater

NHO Logistikk og Transport er positivt innstilt de nye reglene for kjønnsbalanse i norske styrerom, men ser samtidig at det kan bli vanskelig for enkelte medlemsbedrifter å finne de riktige kandidatene til å fylle rollene på kort sikt.

Publisert Sist oppdatert
Mona Juell, styreleder i NHO Logistikk og Transport.
Are Kjensli, administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport.

Fra 1. januar 2024 ble det innført endrede krav til sammensetningen av norske styrer. I praksis innebærer endringen at store og mellomstore norske aksjeselskaper blir likestilt med allmennaksjeselskaper (ASA), som har hatt tilsvarende krav i cirka 20 år.

For inneværende år påvirker lovendringen de største selskapene, med samlede drifts- og finansinntekter over 100 millioner kroner. Innen 31. desember vil disse ha krav til kvinnelig styrerepresentasjon om det er tre eller flere styremedlemmer.

Innen 1. juli 2028 vil det samme regelverket inkludere alle norske aksjeselskaper med inntekter over 50 millioner kroner eller 30 ansatte.

Som vår oversikt viser er det mange logistikk- og transportbedrifter som må ut på jakt etter å rekruttere kvinnelige styremedlemmer.

Vi har kontaktet NHO Logistikk og Transport for å høre hva de tenker om endringen, som vil påvirke en rekke av deres medlemsbedrifter.

- Man trenger tid til å implementere en ny ordning som dette, og det er bra at det er lagt opp til det, innleder administrerende direktør Are Kjensli og styreleder Mona Juell, og refererer til at det vil skje en gradvis utrulling av lovverket frem til 2028, basert på selskapets omsetning og antall ansatte.

 - Kan bli utfordrende å finne riktig kandidat

Duoen er samstemt i at det blir positivt å få inn flere kvinner på styrerommene.

- Bransjen vår har tradisjonelt tiltrukket seg flest mannlige ansatte. Dette har vi allerede i flere år jobbet med å endre, blant annet gjennom vårt kurs- og kompetanseprogram, påpeker de.

Selv om de er positive til endringene, og motivasjonen bak, ser de også noen utfordringer.

- Vi ser at det i hvert fall de nærmeste årene vil være en utfordring å finne nok kvinnelige kandidater med relevant bakgrunn som kan tre inn i disse styreposisjonene, mener de.

Eierens selvråderett vs statlig krav

Det nye lovverket har både sine tilhengere og motstandere. Og de sitter begge med gode argumenter.

- Den største kritikken mot det nye lovkravet er at eierne i en (privat) bedrift bør være ved sin fulle rett i å velge "sitt lag" uten innblanding på hvordan styret skal være sammensatt. Hva er deres kommentar til et slikt standpunkt? 

- Generelt mener vi at staten skal være forsiktig med å diktere hvordan private eiere skal styre sine bedrifter, svarer Kjensli og Juell.

- Fremmer og motiverer kvinnelige ledere

Men at vi står her i januar 2024 med et nytt lovverk er heller ikke uten god grunn. At ett av fem styrerepresentanter i norske aksjeselskaper er en kvinne, i et land som liker å skryte av å være et av de mest likestilte landene i verden, vitner om at det trengs drahjelp i form av lovparagrafer for å få til en større endring.

Gjennom lengre tid har det vært en tautrekking mellom regjeringen, arbeidstagerorganisasjonen LO og Næringslivets Hovedorganisasjon. NHO Logistikk og Transport har også bidratt med innspill i denne prosessen.

- Det aktive grepet gjøres ved å fremme og motivere kvinnelige ledere, som igjen vil være aktuelle kandidater til styreverv fremover. Der bedriftene har en reell mulighet til å velge fritt blant kvalifiserte kvinner og menn, vil denne lovgivningen være et godt verktøy, mener Kjensli og Juell. 

- Viktig med gradvis overgang

Om en endring av lovverket er den riktige veien å gå, eller om man kunne kommet i mål med hjelp av andre midler, som for eksempel økonomiske incentiver, er ikke noe NHOLT-duoen ønsker å spekulere i. Når man først har jobbet hardt og lenge for å få en avtale på plass, er det viktig å støtte opp om denne, påpeker de.

- NHO har i noen grad lykkes med å justere lovteksten fra det opprinnelige forslaget. Nå når dette er vedtatt er det viktig at bedriftene gjør det de kan for å oppfylle loven, mener de.

- Det legges opp til en gradvis overgang gjennom flere år, blant annet basert på omsetning og antall ansatte. Jeg vil tro at dere er enige i at en slik trinnmodell er fornuftig?

- En gradvis overgang er både fornuftig og nødvendig, og det er blant annet på dette området NHO har fått gjennomslag for endringer, påpeker de.

- Har NHO Logistikk og Transport noen planer eller initiativer for å støtte medlemmer i å møte disse nye kravene til kjønnsbalanse?

- NHO LT gjør alltid det vi kan for å støtte våre medlemmer når de ber om det. I denne saken foreligger det mye skriftlig materiale, og tilgangen på kurs for nye styremedlemmer er godt dekket i markedet. Vi har derfor så langt ikke sett noe behov for å utarbeide noe spesifikt for våre medlemmer.

Kjønnsfordeling etter størrelse på styret

Antall styremedlemmer Maksimalt antall av samme kjønn
1-2 styremedlemmerIngen krav
3-4 styremedlemmer2 av samme kjønn
5-6 styremedlemmer3 av samme kjønn
7 styremedlemmer4 av samme kjønn
8 styremedlemmer5 av samme kjønn
9 eller flere styremedlemmer60 prosent av samme kjønn

Overgangsperiode

1. trinn. innen 31. desember 2024:
Selskaper med drifts- og finansinntekter over 100 MNOK
2. trinn - innen 30. juni 2025:
Selskaper med over 50 ansatte.
3. trinn - innen 30. juni 2026:
Selskaper med over 30 ansatte.
4. trinn - innen 30. juni 2027:
Selskaper med drifts- og finansinntekter over 70 MNOK.
5. trinn - innen 30. juni 2028:
Selskaper med drifts- og finansinntekter over 50 MNOK.



Powered by Labrador CMS