Styrene har ikke råd til å sove i timen - AI-toget går nå

Det var, i korte trekk, oppsummeringen til det fagsterke fagpanelet Logistikk Inside overvar mandag morgen. 

AI-debatten er ikke lenger for teknologene alene. På scenen under arrangementet «Hvilke spørsmål bør styret stille ledelsen ved bruk av kunstig intelligens?», arrangert av Computerworld og Coxit, var budskapet tydelig: Uten aktiv styring og kompetanse i styrerommet, kan AI-prosjekter bli enten kostbare blindveier – eller tapte muligheter.

Leiv Thomas Sandnes, CTO i Evidi, mente at mange styrer mangler nødvendig kompetanse om AI. 

– Skorter det, må man se på styresammensetningen, var hans klare beskjed. Å ha en stor blindsone for en teknologi som transformerer næringsliv i hele verden er rett og slett ikke en farbar vei i 2025 og fremover.

Han viste til "Amaras Lov":  Vi overvurderer effekten av en teknologi på kort sikt, og undervurderer effekten på lang sikt. Opphavsmannen er forskeren Roy Amara ved Institute for the Future, og loven brukes ofte for å beskrive hvordan nye teknologier – som AI – møter hypebølger tidlig, men viser sin virkelige transformasjonskraft først senere. Den samme bølgen som treffer AI har man for elektriske kjøretøy - og har tidligere hatt for internett og smarttelefoner, der man ser hvor transformative disse verktøyene har vært for næringslivet. 

- Lær deg AI gjennom å bruke AI

Og den beste måten å skaffe seg økt kompetanse er gjennom å ta det i bruk, både privat og i jobbsammenheng, påpekte Klas Pettersen, CEO i NORA.ai. Og her er AI-verktøyene selv et glimrende utgangspunkt. 

- Bruk AI for å lære om AI, sa han og viste til verktøy som de velkjente store spåkmodellene som ChatGPT og andre som vil være villige læringspartnere og som kan sy sammen gode kurspakker med noen få promter som er individuelt tilpasset brukerens ferdighetsnivå og ambisjonsivå.

Fra hypen til styringen 

Jørn Leonharden, IT-direktør i Skatteetaten var invitert for å fortelle om etatens erfaringer med AI og hvordan de har navigert i et ukjent teknologisk landskap. Han understreket behovet for å tidlig etablere klare AI-retningslinjer og et eget fagråd for å sikre ansvarlig bruk – og unngå at prosjektene ble «teknologenes lekeplass». Skatteetaten har oppnådd både en kvalitets- og effektivitetsgevinst ved å implementere AI-løsninger. Helt representativ for norsk næringsliv er dog den statlige etaten ikke.

Det bør likevel ikke skremme andre fra å ta teknologien i bruk. Stig-Arne Ryeng fra M-Files pekte på at de aller fleste bedrifter i Norge er små. En utfordring i hverdagen er dermed at mange mindre virksomheter ikke har styrer med tilstrekkelig kompetanse til å stille kritiske spørsmål. Det gjør det vanskelig å utfordre ledelsen på strategi, risikovurderinger og prioriteringer. Resultatet kan bli passivitet – som i praksis er et valg om å la utviklingen skje "uten styring".

Mulighetsrommet – og FOMO

Flere deltakere advarte mot å la frykt for teknologien hindre fremdrift. "Passiviteten er like farlig som feil bruk".

Panelet var også enige om at gevinster innen AI ofte kommer som summen av mange små prosjekter, ikke ett stort «AI-prosjekt». Igjen var eksempelet Skatteetaten, som tidligere var vant til å jobbe med flerårige IT-prosjekter der verdien hentes ut i enden etter flere år. Med å ta i bruk diverse AI-verktøy er det gjerne flere små skritt i arbeidsmetodikk og arbeidsprosesser som forbedres. 

Panelets råd til styrer som vil i gang: Bygg kunnskap på toppen, utfordre ledelsen på konkrete bruksområder, og se etter prosjekter som gir rask effekt. Og ikke vent på «perfekte data» – bruk AI til å strukturere det ustrukturerte.

De advarte også mot FOMO, et akronym for the fear of missing out - det vil si å buse inn med AI-planer kun fordi man "må gjøre noe innen AI".

- Effektiviseringsprosesser kan gjøres ved hjelp av AI, men det er ikke løsningen på alt. Ofte kan det være mye å hente på andre områder også, minnet Ryeng på.