Panamakanalen:
- Arbeidet med kanalen startet i 1881 av franske myndigheter, men på grunn av sykdommer og tekniske utfordringer ble prosjektet oppgitt. USA overtok i 1904 og fullførte byggingen i 1914.
- Panama overtok kontrollen over kanalen 31. desember 1999 som en del av Torrijos-Carter-traktatene fra 1977.
- For Panama gir kanalen betydelige inntekter gjennom transittavgifter. Et typisk skip kan betale fra 150.000 til 450.000 dollar i avgifter for en enkelt passering, avhengig av skipets størrelse og type.
- Kanalen har vært svært viktig for global handel, men har også møtt utfordringer. Dens evne til å håndtere stadig større skip har vært en bekymring, noe som førte til en massiv utvidelse ferdigstilt i 2016. Tørke og klimaendringer har også truet kanalens vannforsyning, noe som begrenser antall skip som kan passere, slik vi ser i disse dager.
Køavgiften til kanalmyndighetene i Panama, som foregår via
auksjoner på slot-tider, kommer naturligvis i tillegg til den ordinære
transittavgiften som alle må betale og som beregnes ut ifra skipets størrelse og andre parametere.
Det å sikre seg raskere tilgang gjennom kanalen er ikke et
nytt fenomen, men har kommet på radarden de siste dagene både internasjonalt og
i norske medier etter at toppsjef Øystein Kalleklev i det norske tankrederiet Avance
Gas ble sitert av finansnettstedet Bloomberg denne uken i forbindelse med
selskapets finansielle selskapspresentasjon, der det ble referert til skip (ikke fra Avance Gas) som betalte 2,4 millioner dollar i ekstrakostnad for å passere.
Prisen for en passering, uten "å snike" kommer fort opp i cirka 400.000
dollar per skip, altså 4-5 millioner kroner.
Auksjoner på time-sloter der ventende skip sikrer seg raskest
mulig tilgang via kanalen, har kommet opp i 2,4 millioner dollar. Det betyr at totalkostnadene nærmer seg 30 millioner kroner.
På grunn av lavere
vannstand som følge av tørke, er kapasiteten gjennom kanalen lavere enn normalt,
og vil være det i lengre tid. Det bidrar til at køene hoper seg opp og at
betalingsviljen øker for noen rederier.
Det er gjerne tankrederier som betaler seg gjennom. Mens containerrederiene gjerne har
mer standardisert gods som holder seg i verdi, er skip som frakter store gassmengder i
praksis store og energikrevende «fabrikker» til sjøs, der det også koster
betydelige summer å stå i ro for å kjøle ned gassen. Derfor er betalingsviljen høyere, da effekten av raskere transitttid i større utstrekning utjevner de ekstra kostnadene.
Les mer om Panamakanalen:
