Begrepet "fri frakt" har med årene fått solid fotfeste i dagligtalen hos tusenvis av norske netthandlere, men som alle som jobber opp mot logistikk- og varehandelsbransjen utmerket vet, mangler begrepet noen reell substans.
For selvfølgelig er det både kostnader og reelle utgifter knyttet til varetransporten, Skal en transportør flytte et bud og et kjøretøy fra A til B, og deretter kjøre varen "baklengs" gjennom sin verdikjede igjen, vet vareeieren utmerket godt at hen må regne med at det samtidig ramler ut en faktura i den andre enden.
Så er det lett å tilgi en enkel nettkunde for å ikke kjenne til hvordan de ulike regnestykkene henger sammen. For eksempel hva som er kostnadsført som et rent påslag i selve salgssummen for å dekke inn transporttjenestene. Og har ikke vareeieren nok slingringsmonn å gå på i prisfastsettelsen, finnes det likevel råd. Da er transporten gjerne bortgjemt som en litt ullen post i det store "markedsføringsbudsjett" i en jakt på vekst, markedsandeler, en lojal fremtidig kunde, og så videre.
Bruker hjemmet som "prøverom"
Zalando var blant de første som tok "patent på begrepet". Den tyske nettmote-giganten hadde "fri frakt" og "fri retur" som en sentral del av sin vekststrategi. De følte at dette var helt nødvendig for å få kundene til å velge å handle fra en tysk nettbutikk og et tysk lager fremfor en lokal motekjede på nærmeste kjøpesenter. Andre aktører fulgte etter i hopetall, og skapte i mange år en forventing hos forbrukeren om at transport er gratis.
Klær og sko er den største "synderen" innen retur av varer. Siden passform er et veldig viktig element for disse varekategoriene, er det samtidig naturlig at returandelen er høyere enn for andre varekategorier. Utfordringen er når forbrukere bruker hjemmet som et prøverom uten særlig tanke på hva denne tjenesten koster av ressurser med hensyn til både miljø og penger.
Innfører i større grad gebyrer
I Postnords ferske netthandelsbarometer skriver selskapet at en del nettbutikker nå har begynt å mobilisere for å komme de store og kostbare returvolumene til livs. De vil endre forbrukervanene, og har starter å introdusere både fraktkostnader for returer og gebyrer mot forbrukere som returnerer mye.
I undersøkelsen kommer det frem at det er liten betalingsvillighet for returer blant forbrukerne. To av tre svarte at de ikke vil betale for returer, selv om de har fått akkurat den varen de har bestilt og produktet er helt uten feil eller mangler. Blant den tredjedelen som sier seg villig til å ta bomkjøpet litt på sin kappe, er de fleste kun villig til å betale inntil 50 kroner for å returnere varen.
Betalingsvillighet for retur, henholdsvis for henting hjemme hos kunden og for retur av varer uten feil og mangler.Kilde: Norstat, mai 2022 / Postnords netthandelsbarometer, august 2022.
