Jushjørnet er levert av advokatene i Bull. Bull er et advokatfirma med i rundt 60 advokater. Firmaets fagmiljø innen transport, spedisjon og transportforsikring er blant Norges mest anerkjente. Denne artikkelen er skrevet av partner Erlend G Balsvik (egb@bull.no)
Det
kan være ulike faktorer som tilsier at et selskap er klart for å hente inn ny
investorkapital eller få inn nye eiere, og vi omtaler noen typiske situasjoner
avslutningsvis. Uansett er det viktig å gjøre sitt forarbeid før man går til
forhandlingsbordet, og noen faktorer kan det være klokt å søke å påvirke mens
man ennå har tid.
Omsetningsvekst
og solide resultater er noe selskapet allerede streber etter. I vår liste
nedenfor fokuserer vi derfor på rettslig orienterte temaer som ofte dukker opp
når konkrete forhandlinger blir aktuelle.
1. Eierstruktur. En klar og enhetlig eierstruktur er
attraktivt for investorer. Få ønsker å gå inn i et selskap hvor aksjonærene
består av fraksjoner med ulike tanker om veien videre. Eksisterende aksjonærer
bør tale med én stemme og interessemotsetninger bør avklares i forkant.
2. Nøkkelpersoner. En transaksjon reiser nesten alltid et
spørsmål om nøkkelpersoner er motivert til å bli med på reisen videre. Nye
incentiv-pakker i form av opsjoner eller aksjeprogrammer kan bli et tema i
forhandlinger med nye eiere, og hvis slike ordninger er etablert i forkant er
det viktig at de har mekanismer som virker også etter transaksjonen.
3. Forretningsmodell. En rendyrket forretningsmodell
gjør analysen enklere for investorer. I komplekse virksomheter bør man vurdere
å skille ut deler i separate selskaper som en del av forarbeidet. Dette kan
normalt gjøres ved en skattefri fisjon.
4. Konsolideringsmuligheter. Selv om
selskapet er lite i seg selv, kan det være godt plassert for konsolidering i
bransjen. Selskapet kan med fordel gjøre egne vurderinger av muligheter for å
etablere større strukturer.
5. Immaterielle verdier. De fleste virksomheter beror på
immaterielle verdier i noen form, og investorer legger gjerne vekt på etablerte
rettigheter. Innen transportsektoren kan det være et firmanavn som er godt
innarbeidet i markedet, eller kundedata som gir et konkurransefortrinn.
6. Avtaler med nærstående. Nærstående
relasjoner kan skape usikkerhet i forbindelse med transaksjonen. Slike avtaler
bør tåle sammenligning med uavhengige avtaler i markedet.
7. Kundesammensetning. Solide kunder og løpende vederlag
er noe alle ønsker seg. Samtidig kan stor avhengighet av få enkeltkunder kan
være risikabelt. Det kan være vanskelig
å gjøre tyngre inngrep på kort sikt, men dette bør være et strategisk moment
når man ser for seg en transaksjon litt inn i fremtiden.
8. Legalitet og markedsadferd. Det bør være et
selvfølgelig punkt at virksomhetens aktivitet har nødvendige tillatelser, at
man ikke opptrer i strid med konkurranselov, arbeidsmiljølov osv., og at man er
a-jour med skatt- og regnskapsrapportering. Man bør også ta en kritisk gjennomgang
av virksomhetens bruk av kundedata og markedsføringsmetoder.
9. ESG, menneskerettigheter og bærekraft.
Transportsektoren kan stå overfor spesifikke miljøkrav, men det pågår også en
lovgivningsprosess som vil stille strengere krav til næringslivet. Selv om
virksomheten ikke er stor nok til å bli direkte berørt av varslede EU-regler,
er intensjonen at bærekraftsvurderinger skal «sildre ned» gjennom verdikjedene
og de finansielle ledd. I tillegg kommer omdømmerisikoen dersom selskapet blir
avslørt for å drive lite miljøvennlig eller kutte hjørner på andre områder.
10. Dokumentasjon. I en due
diligence vil selskapet blir forventet å fremlegge dokumentasjon for sine
avtalemessige relasjoner og annet. Gode arkivsystemer og dokumentasjon er
essensielt under en transaksjon. Sikre at alle avtalemessige forhold er godt
dokumentert og tilgjengelige. Alle virksomhetens leverandøravhengigheter bør
avklares, og er man avhengig av for eksempel en distribusjonsplattform bør man
naturligvis ha et kritisk blikk på den videre kostnaden forbundet med denne, og
gjerne ha alternativer i bakhånd.
Bak
enhver vellykket transaksjon ligger gjerne en god eierstrategi. Det finnes noen
indikatorer på at man bør vurdere å forberede selskapet for nye investorer
eller nye eiere:
Selskapet opplever
vekst, men vil møte noen kapasitetsgrenser under dagens struktur
Endringer i
markedsvilkårene krever nye partnerskap for å oppnå effektivitetsgevinster
eller åpne for nye markedsmuligheter
Selskapet er for
lite til å gå dialog med større aktører og bør vurdere egne initiativer til
konsolidering
Selskapet opplever
sviktende omsetning eller resultat, og dagens eiere har en mindre aktiv rolle
Advokater
blir gjerne kontaktet først når en avtale skal skrives. I de fleste tilfeller
vil det imidlertid lønne seg å ta en uforpliktende samtale før man går til
forhandlingsbordet.