Banket gjennom historisk klimaavtale i EU-parlamentet:
Foto: Sinonimas / Istockphoto
ETS2 skyves til 2028 for veitransporten
Logistikkbransjen får ett års pusterom før EUs nye CO2-avgifter på drivstoff slår inn. Men den ferske klimaavtalen fra Brussel betyr samtidig slutten for fossile lastebiler innen 2040.
EU-parlamentet vedtok tirsdag 10. februar en ny, historisk klimaavtale som forplikter unionen til å kutte klimagassutslippene med 90 prosent innen 2040 sammenlignet med 1990-nivå. Avstemningen i parlamentet gikk gjennom med 413 mot 226 stemmer.
Samtidig skyves innføringen av EUs nye kvotesystem for veitransport og bygg, ETS2, ett år frem i tid – fra 2027 til 2028.
EU ETS
· EU ETS står for EU Emissions Trading
System, et europeisk kvotemarked for CO2.
· Kvotemarkedet opererer i EU og
EØS-landene.
· Målsettingen med kvotemarkedet er
todelt: Å redusere utslipp og å trigge grønne investeringer.
· Regelverket påvirker energi- og
produksjonsindustrien, luftfart og ble fra januar 2024 gjeldende for maritim
sektor.
· Det vil også på sikt påvirke
byggenæringen og veitransporten.
Ett års utsettelse for veitransporten
En av de mest konkrete konsekvensene for logistikk- og transportbransjen er altså at ETS2 utsettes til 2028. Det nye kvotesystemet skal omfatte CO2-utslipp fra blant annet veitransport, og vil i praksis fungere som en karbonprising på fossilt drivstoff. Utsettelsen gir dermed transportnæringen ett års ekstra tid før systemet trer i kraft.
Utsettelsen er et resultat av intense politiske forhandlinger der hensynet til energipriser, inflasjon og sosial aksept har veid tungt. Frykten for økte drivstoffkostnader og press på næringsliv har vært sentral i diskusjonene. Likevel ligger systemet fast; EU konstaterer dermed kursen mot en bredere karbonprising av veitransporten i årene fremover.
90-prosentmål blir bindende
Den store "storyen" er imidlertid selve vedtaket, som innebærer en endring av EUs klimalov. Den påpeker at EU samlet skal redusere utslippene med 90 prosent innen 2040 og er juridisk bindende.
Målet er et mellomsteg på veien mot klimanøytralitet i 2050. Etter at USA har endret retning under Trump-administrasjonen, kombinert med en tøffere økonomisk hverdag i Europa med økt fokus på forsvar og konkurransekraft, har mange vært spente på hvor standhaftige EU-politikerne ville være.
Vedtaket innebærer ikke nye sektorspesifikke regler for transport ennå, men setter rammene for videre innstramminger i eksisterende regelverk. For transportsektoren betyr det at tiltak som allerede er vedtatt – som kvoteplikt, drivstoffkrav og utslippsstandarder – må levere større kutt over tid.
Åpner for begrenset bruk av karbonkreditter
Som del av kompromisset åpner avtalen for at medlemslandene kan bruke internasjonale karbonkreditter til å dekke en mindre del av utslippskuttene. Fra 2036 kan opptil fem prosentpoeng av 2040-målet oppfylles gjennom slike kreditter fra land utenfor EU.
EU-kommisjonen skal nå følge utviklingen tettere og legge frem fremdriftsrapporter annethvert år. Disse kan danne grunnlag for nye forslag dersom utslippskuttene ikke skjer i ønsket tempo.
