Autonomi: En ny vår for norske leverandører?

Autonome kjøretøy utvikles ofte som helhetlige systemer, men i praksis er verdikjeden i ferd med å fragmenteres. Jo mer komplekse kjøretøyene blir – med sensorer, programvare, nettverk, sikkerhet og fjernoperasjon – desto større blir behovet for aktører som kan binde systemene sammen, drifte dem og gjøre dem kommersielt anvendelige. Det åpner et nytt og interessant rom i markedet – et marked der også norske aktører kan vokse og utmerke seg.

For Telenor handler dette først og fremst om mobilitetstjenester basert på 5G-infrastruktur, og i stor grad om lokale og nasjonale transportløsninger. Andre aktører har imidlertid potensial til å ta posisjoner i et globalt marked som ventes å vokse i tiårene som kommer.

Applied Autonomy har funnet sin nisje

Her finner vi selskaper som Applied Autonomy, som leverer kontrolltårn, fjernovervåking og operasjonelle plattformer for autonome kjøretøy. I stedet for å bygge selve kjøretøyet – der OEM-giganter som Volvo, Scania og Daimler har sin styrke – fokuserer de på det som skjer rundt det autonome systemet: overvåking, hendelseshåndtering og integrasjon mot kunder, myndigheter og infrastruktur. Slike løsninger blir stadig viktigere etter hvert som flåtene vokser og beveger seg fra pilotfase til kommersiell drift.

Q-Free tar bindeledd-rollen

Et annet eksempel er Q-Free, som i flere tiår har levert teknologi for intelligent trafikkstyring, bompenger og ITS-løsninger. De er en av pionerene innen "Vehicle to everything" (V2X) - og i fremtiden kan aktører som Q-Free få en sentral rolle på infrastruktursiden – som bindeledd mellom kjøretøy, trafikklys, veimyndigheter og kontrollsystemer. Når veien selv blir mer «intelligent», oppstår nye forretningsmuligheter for selskaper som allerede behersker samspillet mellom teknologi og offentlig infrastruktur.

Kan innta nøkkelroller globalt

I dette segmentet kan norske selskaper – gitt riktige rammevilkår – utvikle seg til viktige nøkkelaktører i de autonome økosystemene. For Norge er dette strategisk interessant. Vi har sterke miljøer innen maritim autonomi, offshore, telekom, ITS og sikkerhetskritiske systemer – erfaringer som i stor grad er overførbare til autonom landtransport. Økt kompleksitet er ikke bare en teknisk utfordring, men også et kommersielt mulighetsrom. De selskapene som klarer å gjøre autonomi forståelig, driftsbar og skalerbar for kundene, kan bli like viktige som de som bygger selve kjøretøyet.

Flere norske miljøer kan ta posisjon i dette landskapet. Kongsberg Gruppen har tung kompetanse på autonome systemer, sensorer og sikkerhetskritisk teknologi fra maritim sektor, forsvar og aerospace – og mye av den logikken og metodikken (redundans, fjernoperasjon, overvåking) er direkte overførbar til landtransport. 

SINTEF spiller også en viktig rolle som utviklingspartner og “oversetter” mellom industri, standarder og myndighetskrav – særlig innen testing, simulering og sikkerhet. 

På infrastruktursiden er det ikke vanskelig å se for seg at Statens vegvesen og ITS-miljøer rundt ITS Norway blir viktige premissleverandører når veien og trafikkstyringen blir mer digital og tilkoblet. 

Og på posisjonering og navigasjon – et område som blir stadig mer kritisk når kjøretøy skal operere uten fører – har Hexagon sterke teknologier innen presis posisjonering og “safe positioning” som allerede brukes i autonome applikasjoner internasjonalt. 

Til sammen peker dette mot et norsk mulighetsrom. Det handler om å levere de kritiske komponentene, driftsteknologien og tryggheten i et globalt økosystem. 

De selskapene som klarer å gjøre autonomi forståelig, driftsbar og skalerbar, vil bli de nye premissleverandørene i transportsektoren. Det er ingen grunn til at ikke en del av disse selskapene kan være fra Norge.