Profilerte stillinger fra Logistikkjobber

Autonom veitransport: Typegodkjenning

Katarina Norén i Transportstyrelsen fortalte på Transportforum om viktige prosesser innen global harmonisering av regelverk for typegodkjenning av autonome kjøretøy.

Global harmonisering av autonome kjøretøy: - Et veiskille for transportsektoren

LINKÖPING: I 2026 ventes et internasjonalt regelverk for autonome kjøretøy å bli vedtatt. Det åpner for felles typegodkjenning på tvers av landegrenser – et gjennombrudd som kan gi fart til både transportsektoren og leverandørindustrien.

Publisert Sist oppdatert

Transportstyrelsen

  • Sveriges sentrale transportmyndighet med ansvar for vei, jernbane, luftfart og sjøfart. Fastsetter regelverk, gir tillatelser og fører tilsyn med transportsikkerhet.
  • Med norske briller tilsvarer Transportstyrelsen funksjoner som i Norge er delt mellom Statens vegvesen, Luftfartstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens jernbanetilsyn.
  • Har en nøkkelrolle i Sveriges arbeid med autonome kjøretøy og internasjonal regelharmonisering.

Autonome transporter var ett av hovedtemaene da forskere, myndigheter og næringsliv møttes til Transportforum i Linköping i midten av januar. Under konferansen ga Katarina Norén, enhetsjef for trafikantområdet i Transportstyrelsen, en statusoppdatering på arbeidet med globale regler for selvkjørende kjøretøy – et arbeid som nå nærmer seg et avgjørende veiskille.

Globale regler – endelig

Ifølge Norén er de tekniske reglene for automatiserte kjøretøy i praksis ferdigforhandlet. Når de formelt vedtas i løpet av 2026 – noe hun beskrev som ren formalia – åpner det for at autonome kjøretøy kan typegodkjennes etter felles internasjonale krav fra 2027.

Det innebærer et klart brudd med dagens situasjon, der utvikling og bruk i stor grad skjer gjennom pilotprosjekter, dispensasjoner og nasjonale særordninger. Med harmoniserte tekniske regler kan produsenter i stedet utvikle én løsning for flere markeder.

– Dette er et stort gjennombrudd. Teknologien er moden, og regelverket for selve kjøretøyene er i ferd med å falle på plass, sa Norén til forsamlingen.

Hun viste til at både personbiler og tunge kjøretøy i økende grad utvikles med automatisering som premiss – i noen tilfeller helt uten tradisjonell førerplass.

Nasjonale regler er neste etappe

Samtidig var Norén tydelig på at harmoniseringen bare løser én del av utfordringen. De globale reglene gjelder kjøretøyenes tekniske egenskaper – ikke hvordan de faktisk kan brukes i trafikken.

Trafikkregler, ansvarsforhold og tilsyn er fortsatt et nasjonalt ansvar. Det betyr at hvert enkelt land må ta stilling til hvor, når og under hvilke forutsetninger autonome kjøretøy skal få operere.

– Det er først når ansvarsforhold og trafikkregler er avklart nasjonalt at teknologien kan tas i bred bruk, understreket hun.

Harmoniseres i FN-regi

Bak det nye regelverket ligger flere års arbeid i FN-systemet. Harmoniseringsarbeidet skjer i regi av UNECE, gjennom det globale samarbeidet om kjøretøyregulering under WP.29. Dette forumet har i tiår vært motoren bak felles tekniske kjøretøykrav som i dag gjelder i store deler av verden – fra bremser og lys til kollisjonssikkerhet og utslipp.

Reglene for automatiserte kjøretøy er utviklet i arbeidsgruppen GRVA, der myndigheter, bilprodusenter og tekniske eksperter har forhandlet frem krav til blant annet systemgrenser, overvåking, sikkerhetsmekanismer og dokumentasjon av risiko.

I praksis betyr dette at myndigheter kan vurdere sikkerheten i et autonomt kjøretøy basert på felles kriterier, i stedet for nasjonale særkrav. For industrien markerer det overgangen fra testing og forsøk til ordinær typegodkjenning.

Viktig for logistikk og tungtransport

Betydningen av harmoniseringen er særlig stor for logistikk og tungtransport. Med felles tekniske regler kan autonome løsninger utvikles for bruk på tvers av markeder, og transportkjøpere får større forutsigbarhet i planleggingen av fremtidige investeringer.

Samtidig legger regelverket et nøkternt, men nødvendig fundament. Det åpner døren for teknologien, men overlater til hvert enkelt land å avgjøre tempoet i innføringen.

Når de globale reglene er vedtatt, flyttes derfor tyngdepunktet fra Genève til nasjonale hovedsteder. Det er der de avgjørende beslutningene tas – og der det avgjøres hvor raskt autonome kjøretøy faktisk blir en del av transportsystemet.

Powered by Labrador CMS