Ofotbanen/Malmbanan er jernbanen fra Narvik i Norge og til Luleå i Sverige. Denne jernbanen er Norges og Sveriges tyngst trafikkerte bane og har en unik plassering på kartet.
- 90 prosent av malmtrafikken til nesten hele Europa går her. LKAB har per nå funnet jernmalm i Kiruna som sikrer drift på dagens nivå frem til 2060, minst. I tillegg er Europas største forekomst av sjeldne mineraler funnet i Per Gejer-feltet i Kiruna.
- Størstedelen av all oppdrettsfisk sørover og 80 prosent av matvarene nordover går med godstog på Ofotbanen/Malmbanan. I tillegg kommer pakker og post.
- Det er en viktig jernbane for transport av passasjerer til og fra Nord-Norge og til Oslo og Stockholm.
- Denne jernbanen har også en unik funksjon som verktøy for Forsvaret i en eventuell krisesituasjon med naturkatastrofer, eller krig med evakuering som kan inntreffe i en verden med stadig større geopolitiske spenninger. Forsvaret har tidligere uttalt at dobbeltspor på Ofotbanen vil være optimalt.
Nøkkelfunksjon i alle retninger
Ofotbanen/Malmbanan dekker transportaksen både sør-nord, Oslo-Stockholm-Narvik. Samtidig dekker Ofotbanen/Malmbanan aksen vest-øst, Narvik-Luleå og knytter Norge, Sverige og Finland sammen.
Med ny havn i Luleå og ny jernbane både mot Stockholm og oppgradert jernbane mot Tornio, Kemi og videre i Finland, så er dette en effektiv, miljøvennlig og økonomisk gjennomførbar utbygging som bygger for framtida. Ofotbanen har allerede forbindelse mot Finland gjennom Haparanda-Tornio.
Sverige jobber med å starte utbedring av Malmbanan på svensk side i 2026. Det vil være klokt å få til en samordnet utbygging av hele strekningen Narvik-Luleå i samarbeid mellom Norge og Sverige. Det vil gi raskest, mest koordinert og mest kostnadseffektiv gjennomføring for utbygging av hele strekningen, som kan løse flest behov samtidig.
476 km dobbeltspor mellom Narvik og Luleå bør kanskje være Nord-Norges og Sveriges viktigste utbyggingsprosjekt fremover.
Budsjetter og prioriteringer er viktigere enn på lenge
Å prioritere for gjennomførbar effekt, blir selve premissleverandøren for utviklingen av samfunnet fremover.
Dobbeltspor løfter livsnerven mellom Østlandet og Nord-Norge. Nord-Norgebanen, eller en kortere utbygging, Tromsbanen, vil være langt mer tidkrevende og ressurskrevende å gjennomføre. Nord-Norgebanen, eller kortere Tromsbanen Narvik-Tromsø har negativ netto nytte pr. budsjettkrone. En ny utredning om Nord-Norgebanen eller Tromsbanen, endrer ikke på Narvik som logistikkhovedstad i nord.
Ofotbanen er Norges og Sveriges tyngst trafikkerte bane, og med flere ulike funksjoner å fylle. Ofotbanen/Malmbanan er i en helt egen klasse. Ofotbanen/Malmbanan har positiv netto nytte per budsjettkrone.
I tillegg har Ofotbanen størst fremskrevet fremtidig vekst. I Boden, bygger Stegra et stort stålverk for miljøvennlig produksjon av stål. Narvik har på sin side, lavest tonn kilometer til alle fiskeslakteriene i nord.
Aksen Narvik-Luleå, har store naturressurser i umiddelbar nærhet til Ofotbanen / Malmbanan. For hver krone investert I dobbeltspor på Ofotbanen gir det 3,09 kroner tilbake. En lønnsomhet i særklasse.
Rapport om Ofotbanen fra UiT, viser at et dobbeltspor Narvik-Luleå vil ha tidobbel gevinst.
Når vi får en utbygging med dobbeltspor mellom Narvik og Luleå og forbedret bane mot Stockholm og Tornio og Kemi, så har vi i praksis en Tromsbane som bygger fremtidens Norge, Sverige og Finland.
Nord-Norgebanen Fauske-Narvik-Tromsø, med sidearm til Harstad, og kortere, Tromsbanen kan vi heller vurdere etter at dobbeltspor Narvik-Luleå er på plass. Det er ingen motsetninger i det.
Follobanen med Blixtunnelen kostet ca. 37,5 milliarder kroner. En relativt kort strekning, med mange utfordringer.
Med tanke på naturgitte utfordringer med fjord og fjell i nord, fra Fauske til Tromsø, med sidearm til Harstad, så bør vi starte med det viktigste og enkleste først. Det viktigste er det som samlet sett og raskest gir mest mulig effekt, nå og fremover.
Nord-Norgebanen kan være et bra tiltak, senere. Det viktigste er å få på plass dobbeltspor mellom Narvik og Luleå, foran alle andre prosjekter i Nordland, Troms og i Finnmark.
Nordlandsbanen til Bodø er som sidespor å regne, og ny Tromsbane, nordover fra Narvik, er en avsporing. Betydningen av Ofotbanen er større i alle dimensjoner.
Selv med en moderne jernbane mellom Trondheim og Narvik/Tromsø, så vil Oslo-Kongsvinger-Sverige-Narvik, være både raskere og mer robust, på grunn av topografiske fordeler gjennom Sverige.
Bortsett fra strukturelle utfordringer, så er kanskje det største hinderet for mer jernbane, intern kjekling i nord. Verken Bodø eller Tromsø, kan konkurrere med Narvik som logistikk-knutepunkt i nord. Det er heller ikke mulig å få massiv utbygging av, vei, flyplasser og jernbane samtidig. Mulighetene forminskes også av å jobbe for nye strekninger, med mindre nytte totalt sett.
Å samle seg om Narvik og Ofotbanen/Malmbanan gir størst mulighet for mer jernbane, raskest mulig, til nytte for flest mulig.
Dobbeltspor Narvik-Luleå tar Norge og Sverige fremover. Slik det var ved åpningen i 1902, slik er det i dag og slik vil det også være for morgendagen.
Har du noe på hjertet?
- Logistikk Inside er opptatt av meningsmangfold og bransjestemmer som kan bidra til å gi våre lesere nye perspektiver.
- Vi inviterer deg til å sende inn kronikker, faginnlegg eller debattinnlegg! Enten du har innsikt i logistikkens fremtid, ønsker å diskutere bransjeutfordringer, eller har tanker om innovasjoner som vil påvirke vår sektor, vil vi gjerne høre fra deg!
Vennligst merk at vi ikke publiserer innlegg som fungerer som "salgsinnlegg" eller som aktivt promoterer enkeltprodukter eller enkeltbedrifter. Slike innlegg vil ikke bli vurdert for publisering.
Send inn ditt bidrag og bli en del av diskusjonen som former fremtidens logistikk!
Send til: tips@logistikkinside.no
