Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss tar i mot Rederiforbundets konjunkturrapport fra adm. direktør Knut Arild Hareide og rådgiver Heidi Kaspara Kilemo.Foto: Norges Rederiforbund
Rederiforbundet etterlyser EU-boost
Den norske flåten går så det suser – men bak tallene lurer bekymringene for Kina, USA og et haltende EU-samarbeid.
Last ned Konjunkturrapporten hos Norges Rederiforbund.Faksimile: Norges Rederiforbund
Norske rederier melder om solid vekst i 2024, men konjunkturrapporten fra Norges Rederiforbund advarer samtidig mot en ny og mer uforutsigbar verdensorden preget av proteksjonisme og geopolitisk rivalisering.
– De internasjonale spillereglene skipsfarten er avhengig av er i endring, og viktige strukturer står i fare for å rakne, påpeker administrerende direktør Knut Arild Hareide i nyhetsmeldingen i forbindelse med overrekkingen av rapporten til Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss 1. april.
Omsetningen i utenriksflåten økte med fem prosent til 339 milliarder kroner i fjor, og forventes å stige med ytterligere seks prosent i 2025. Men bak tallene skjuler det seg økende usikkerhet – særlig knyttet til rivaliseringen mellom USA og Kina, proteksjonistiske tiltak og et EØS-regelverk som hoper seg opp.
– Vi trenger en mer ambisiøs europapolitikk, forklarer Hareide, og legger til at Norge må hegne om EØS-avtalen og redusere etterslepet på regelverksimplementering. 60 prosent av rederiene rapporterer at de er negativt påvirket av proteksjonistiske tiltak – særlig de med interkontinental virksomhet eller base i Europa.
Målt i markedsverdi er den norske flåten nest størst i Europa etter Hellas, og norsk maritim sektor er tredje største tilbyder av sjøtransport til EU. Likevel advares det nå om at Norges stemme i europeisk politikk ikke står i stil med den strategiske betydningen flåten har for kontinentets energisikkerhet og forsyningslinjer.
Oljeskvisen løftet offshore
For første gang siden oljekrisen i 2014 har offshoresegmentet hentet seg opp til gamle høyder, med en omsetning på 105 milliarder kroner i 2024. Segmentet forventer ytterligere ti prosent vekst i år, hovedsakelig drevet av Europas behov for alternativ energi etter bortfallet av russisk gass.
Ordreboken for nye skip teller nå 143 fartøy til en samlet verdi av 140 milliarder kroner. 45 prosent av disse bygges i Kina, og det er ventet at rederiene vil bestille ytterligere 252 skip og rigger de neste fem årene – 52 av disse er knyttet til havvind.
Kinesiske verft og amerikansk press
Men skipsbygging i Kina er også en potensiell risikofaktor, understreker rapporten. Økte spenninger mellom USA og Kina kan få konsekvenser for norske rederier, som både bestiller fartøy i Asia og opererer i markedene begge stormakter forsøker å kontrollere.
– Skipsfarten er tilpasningsdyktig, men det er grenser for hva markedet tåler av geopolitisk uro, forklarer Hareide.