Norske skipseiere går foran i det grønne skiftet - men møter hindringer

Gabrielle Legrand Gjerdset, Direktør for politikk og kommunikasjon i Norges Rederiforbund, ga en status for grønn omstilling innen maritim næring – med bakgrunn i «Klimarapport 2025» som ble lagt frem i februar. Kortversjonen er at de globale utslippene øker, og det blir stadig viktigere at IMO enes om tiltak for å nå de globale klimamålene innen 2050.

Norges Rederiforbunds medlemmer - som har over 1300 skip i flåten - har vedtatt konkrete mål om å lede an i omstillingen av verdensflåten. De har som mål å kutte klimautslipp med 50 prosent per enhet innen 2030 (sammenlignet med 2008-nivå), kun bestille nullutlslippsteknologi fra 2030, og gjøre flåten klimanøytral innen 2050.

Rederiforbundets medlemsflåte hadde i 2024 utslipp på 28,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter, noe som utgjør 3,1 prosent av utslippene fra utenriks skipsfart globalt.

For å sette den norske skipsflåten i kontekst, tilsvarer utslippene omtrent 10 ganger utslippene til lastebilparken i Norge. Eller drøyt 60 prosent av Norges nasjonale utslipp (da er det naturligvis viktig å presisere at utslippene fra den norske utenriksflåten i hovedsak faller utenfor det norske utslippsregnskapet).

15 prosent av flåten til medlemsbedriftene har allerede alternativt drivstoff. Kun 2 prosent av den globale flåten har det. Enda mer slående blir det når man ser på ordrebøkene. Da er 72 prosent av medlemsbedriftenes skip i bestilling med alternativt drivstoff, mens tallet er 27 prosent globalt.

Av medlemsbedriftenes 123 skip i bestilling er 89 med alternativt drivstoff.

- Hvordan kan man forklare disse store forskjellene mellom norske rederier og skipseiere internasjonalt?

 - Det har mye å gjøre med hva slags fokus medlemsbedriftene har på bærekraft. Det handler både om at man har tatt klimatrusselen på alvor. I tillegg er det også på plass incentivordninger som stimulerer til økt satsing på alternative drivstoff, sier hun.

Også innen skipsfarten har man et stadig tilbakevendende tema, der det er forholdsvis liten vilje blant kundene å være med på å betale mer for transporten slik at rederiene kan investere  i mer klimavennlige alternativer. Som kjent koster disse gjerne mer enn skip med konvensjonelt drivstoff. I undersøkelsen er andelen medlemsbedrifter som tror at deres eget rederi klarer å være klimanøytrale innen 2050 redusert til 50 prosent, ned fra 70 prosent i 2022. Det indikerer at den grønne bølgen var på sitt høyeste i 2022. Usikkerhet knyttet til teknologivalg (66 prosent), og manglende betalingsvilje i markedet (80 prosent), oppleves som de to klart største barrierene for ytterligere investeringer i klima- og miljøteknologi.

En utfordring for rederne er at de skal investere i skip som er dyre i innkjøp og som skal vare i mange tiår - samtidig som det er veldig uklart hvilke teknologivalg som kommer til å vinne frem. Gjerdset viste en grafikk som tegnet et tydelig bilde av hvor mye medlemmenes syn har endret seg på kun få år. Ser man på utviklingen fra 2020 og frem til i år ser man at nullutslippsdrivstoff som hydrogen og ammoniakk har blitt mindre populært mens biodrivstogg og LNG har blitt mer populært. Manglende infrastruktur, drivstoff-tilgjengelighet og høy pris oppleves som de største barrierene for rederiene til å ta steget over til neste generasjon drivstoff.