Göteborgs Hamn graver dypere for større skip

– Jeg tror vi kommer til å se en vekst, selv når det gjelder de store skipene som trafikkerer mellom Asia og Europa, sier administrerende direktør i Göteborg, Göran Eriksson til Logistikk Inside.

Under Logistik & Transport i nettopp Göteborg ble han i introduksjonen kalt mannen med «Sveriges viktigste jobb». Selv om han selv nedtonet betydningen noe, er det på det rene at Göteborgs Hamn er svært viktig for svensk næringsliv, både for eksportører og importører. 30 prosent av Sveriges totale eksport går gjennom havnen.

Havnen er naturligvis også viktig for norsk næringsliv, og en myte skal ha det til at havnen også er Norges største havn, siden en god del av godset som losses i havnen til slutt ender i Norge - selv om det neppe er nok til å gjøre den «størst i Norge».

Graver ned til 17,5 meter

For å sikre betydningen for både norsk og svensk næringsliv, jobber havnen nå med et større prosjekt for å gjøre farleden og kaiområdene dypere. I dag er begrensningen på 13,5 meter. Havnen kan ta imot de største containerskipene, men bare når de er maks halvfulle. For å fremtidssikre videre vekst og handel, settes denne høsten i verk et farledsprosjekt for å utvide maks dybde til 17,5 meter.

Prosjektet koster rundt 2,5 milliarder svenske kroner, men sikrer at Göteborg kan beholde sin ledende posisjon i Havne-Skandinavia.

Havnedirektør Eriksson er tydelig på at det trengs. Selv om trenden innen internasjonal handel handler om såkalt nearshoring og å gjøre seg mindre avhengig av Kina, er han trygg på at trafikken med de virkelig store containerskipene mellom Asia og Europa ikke vil stoppe opp. Europa vil uansett ikke ha kapasitet til å overta den vareproduksjonen som i dag skjer i Kina.

– Vi tror fortsatt på mer handel mellom Asia og Europa og Skandinavia. Om de store skipene kommer fra Kina eller om de kommer fra Taiwan, Vietnam eller India spiller egentlig ingen rolle, sier Eriksson.

Mye bærekraft

Foruten å legge til rette for at de største skipene skal kunne gå til Skandinavia, handler en stor del av jobben til Eriksson om bærekraft.

Göran tar over roret etter Elvir i Gøteborg

– Vi trenger mer grønn elektrisitet og vi trenger mer kapasitet på jernbanen, forteller Eriksson.

I dag går rundt 60 prosent av containervolumene til og fra Göteborg Hamn via jernbane. Men man begynner å møte kapasitetsutfordringer.

– Kapasiteten på jernbanen må dobles. Det er en bevisst strategi. Vi vil ha enda mer gods over på jernbanen. Samtidig vokser godsvolumene over tid, så lastebiltransport kommer fortsatt å spille en betydelig rolle, fremfor alt lokalt og regionalt. Men på de lengre strekningene er det nødvendig med flere togtransporter for å klare den grønne omstillingen, sier Eriksson.

I løpet av året åpner et nytt sport på Hamnbanan som går til og fra havnen, og togkapasiteten inn og ut av havnen vil øke med 50 prosent.

Gir el-lastebiler prioritet

Havnen legger også til rette for å få fortgang i elektrifiseringen av landtransporten. Tidligere i år valgte havneoperatøren APM Terminals å gi prioritet til elektriske lastebiler gjennom en egen port. Elektriske lastebiler får også prioritet inne på området. Dermed får lastebiltransportører et ekstra insentiv til å kjøre elektrisk. Fra før har terminalene til både Gothenburg Roro Terminal og Stena Line gitt tilsvarende prioritet til elektriske lastebiler.

– Poenget er at de ikke skal behøve å vente på noe. De skal få komme raskt inn i havnen, og kjøre av gårde igjen før alle andre. Det kan være aktuelt å gi tilsvarende fordeler til hydrogenlastebiler i fremtiden, sier Eriksson.

Med elektriske lastebiler og en stadig større andel av operasjonene i havnen på grønn energi, trengs nettopp mer grønn energi. Derfor satser havnen også innen energiproduksjon.

– Våre analyser viser et raskt økende energibehov i havneclusteret de kommende årene. Produksjonen av grønn strøm må raskt øke og den lettest tilgjengelige løsningen slik jeg ser det, er økt produksjon av vindkraft langs vestkysten, sier Eriksson.

For å sikre se nok bærekraftig strøm har Göteborg Hamn derfor investert i et lokalt vindkraftprosjekt.

Usikker drivstoff-fremtid

En annen utfordring for Göteborgs Hamn er å legge til rette for fremtidens maritime drivstoff. Per i dag er det vanskelig å spå hva som blir de foretrukne energibærerne, og det er mye å velge i.

– Tidligere var det veldig enkelt. Vi fikk råolje inn og hadde noen få ulike produkter, bensin, diesel flydrivstoff, som kom ut fra raffineriene. Nå ser vi for oss en fremtid med mange ulike typer drivstoff, sier Eriksson.

Han nevner metanol, LNG, LBG, ammoniakk, hydrogen og strøm.

– Og så er det kanskje drivstoff vi ikke vet om ennå. Vi må forestille oss hvordan det kommer til å bli, og varestrømmene kommer ikke til å være lik som før. Derfor bygger vi ut infrastrukturen suksessivt og tilpasser etter markedet, sier Eriksson.

Han understreker videre at for å få fortgang innen det grønne skiftet, så bør de store prioriteres. 

– Investeringer i den grønne sektoren får størst gjennomslag der store godsvolumer flyttes. Derfor bør de store havnene prioriteres når det gjelder infrastruktursatsinger, sier Eriksson.