- Havnene sitter på mye av løsningene næringslivet og miljøet trenger

For direktøren i Norske Havner, er det i allefall ingen tvil, etter å ha hørt regjeringens signaler om at prioriteringene blir stadig tøffere. 

Det er kun få dager siden samferdselsministeren annonserte nye toner for veibygging med justering av veinormalen (i klartekst: terskelen for å bygge firefelts motorvei heves) og i sitt innlegg på Transport & Logistikk levnet Nygård liten tvil om at man er inne i en ny æra, der man kun bygger nytt «når man må» og kommer til å allokere mer midler til å vedlikeholde det man allerede har bygd.

80 prosent bor kystnært

Gammelsæter viser til at havnene allerede er bærebjelker i nærings- og samfunnsliv langs Norskekysten og at 80 prosent av Norges befolkning bor langs kysten. For norsk eksport er sjøveien dominerende og for de store bulkvolumene er den i praksis enerådende. Også innenrikstransporten er betydelig.

Men ifølge Gammelsæter er det fortsatt et stort vekstpotensial for sjøfarten. Derfor håper han på viktig drahjelp fra regjeringen når de legger frem sitt forslag til statsbudsjett fredag 6. oktober og når nasjonal transportplan for perioden 2025-2036 legges frem neste vår.

- Det som er spennende å se er at ny teknologi kan snu litt om på hvordan vi ser på de ulike transportformene. Se bare på Askos sjødroner. Tommelfingerregelen til nå har vært at hvis man har store volumer som skal fraktes langt, da bruker man skip. Men er det mindre volumer som skal fraktes over en kort avstand bruker man som regel lastebiler. Men her kan vi se at ting kan snu. Askos sjødroner som går i trafikk mellom Moss og Horten frakter små volumer over kort avstand. Om denne teknologien modnes er det mange prosjekter langs kysten dette kan være aktuelt for, sa han.

- Med mindre økonomisk handlingsrom er det å satse på sjøtransport en "vinn-vinn"-situasjon. Sjøen ligger der fra før og har ikke de samme kapasitetsutfordringene man ser på vei og jernbane. Å bygge ut havner og forbedre farleder er fornuftig, ikke minst i et miljøperspektiv, påpekte han.

- Det ligger et stort potensial i å effektivisere og bruke ny teknologi på sjøsiden. En annen ting som er viktig er energieffektivitet. Skip bruker betydelig mindre energi per fraktet enhet enn det andre transportmidler gjør. Og vi vet at kraft- og energisituasjonen ikke blir enklere fremover. Så klarer vi å flytte mer gods over fra veien til sjøen så kan det også bety en energigevinst, sa han.

Industrivekst

Gammelsæter snakket også om ambisjonene innen industrivekst, der regjeringen har en strategi for å øke fastlandsindustrien med 50 prosent frem mot 2030.

- Og det er klart at hvis man bare øker mengden av produksjon, så vil det også bety betydelig mer transport. Det betyr fort mer utslipp og ikke mindre, dersom man ikke tenker nytt og bruker mer sjøtransport, poengterte han.

For NTP for neste periode (2025-2036) er det tre forventninger Gammelsæter har på vegne av medlemshavnene: Nye havnearealer, bedre grensesnitt mot vei/bane og farledsutbedringer.

Sjønære næringsarealer

- For det første så er det viktig for våre medlemmer at vi får sjønære arealer som kan legge til grunnlag for ny næring og vekst. En del havner jobber for eksempel med sirkulære økonomier. Da må man legge til rette for nye industrier og næringer som jobber med sirkulære løsninger. Enten det er for batteri, teknologi eller avfallshåndtering og resirkulering. Så det å legge til rette for ny industri og næringsarealer som er sjønære gjør at man kan få en miljøvennlig sjøtransport, sa han.

Gammelsæter påpekte også at det grønne skiftet vil sette nye krav til infrastruktur og næringsarealer som er sjønære, som også vil kreve en del sikkerhetsforanstaltninger som man ikke har hatt tidligere, for eksempel knyttet til ammoniakk som drivstoff og hydrogen.

- Det første er giftig, det andre er eksplosivt. Det gjør at man kanskje må ha andre typer av arealtilganger for å betjene nye typer drivstoffer som vi kommer til å bruke til sjøs fremover, sa han.

Intermodalitet i praksis og farledsutbedringer

Gammelsæter understreket også det åpenbare faktum at havnene ikke lever i et forsyningsmessig vakuum.

- Godset skal jo ikke stå igjen på kaikanten. Det skal enten videre på sjøen eller videre inn i landet. Da er det viktig å ha gode løsninger på vei- og jernbanesiden, som knytter det hele sammen og sørger for en bedre vareflyt, sa han.

Det tredje og siste punktet på Norske Havners topp-tre prioriteringsliste for NTP er farledsutbedringer.

- Mange av disse utbedringene koster relativt lite, kanskje et titalls millioner kroner per farled. Det blir små summer i det store samferdselsbildet, men som kan ha en stor positiv effekt for sjøfarten, sa han.

Han viste blant annet til en nylig utbedring av farleden i Kragerø, der farleden i stor grad hemmet utviklingen av en lokal industribedrift. En viktig industribedrift inne i en av fjordene i Kragerø har i over 20 år måttet bruke betydelig mindre skip enn det de ellers ville gjort. Hva ville skjedd av utvikling her om utbedringen hadde kommet for 10- 20 år siden, spurte han retorisk, og viste til at det finnes flere slike eksempler.