Fra 1. januar 2024 fikk transportforetak et medansvar for lastsikring, slik at dette ansvaret ikke lenger kun hviler på sjåføren.
Her er veitrafikklovens paragraf 23:
§ 23.Ansvar for kjøretøyets stand m.m.
Før kjøringen begynner, skal føreren forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet. Han skal sørge for at kjøretøyet også under bruken er i forsvarlig stand og forsvarlig lastet.
Eier av kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over det, plikter å sørge for at kjøretøyet ikke brukes dersom det ikke er i forsvarlig stand.
Ved transportoppdrag skal transportforetaket sette føreren i stand til å oppfylle sine plikter etter første ledd slik at kjøretøyet er forsvarlig og forskriftsmessig lastet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om transportforetakets plikter, herunder nærmere regler for visse typer kjøretøy.
Verdt å merke seg
- De nye reglene innebærer at i den grad bedrifter ikke kan kategoriseres som transportforetak får de ikke noe utvidet ansvar som følge av regelendringen. Dette kommer klart frem på høringsnotatet (side 21-22) hvor det skilles mellom transportforetak og andre aktører som inngår i logistikkjeden. Det presiseres klart i høringsnotatet at medansvaret kun utvides til å gjelde transportforetaket i tillegg til sjåføren.
- Høringsnotatet avgrenset medansvaret for sikring av last til «transportforetak». Bakgrunnen for dette er at «transportforetaket» anses å være leddet i transportkjeden som er nærmest sjåføren, og som i størst grad vil kunne påvirke at lasten sikres forsvarlig og forskriftsmessig.
- I høringsnotatet vises det til at transportforetaket er den parten som har påtatt seg transportoppdraget og som skal følge transporten hele vegen, i motsetning til avsender som kun avgir godset til transport. Det vil derfor være utfordrende å ansvarliggjøre avsender for at transporten skjer i strid med lastsikringskravene ettersom lastsikringen ofte vil ligge utenfor avsenders kontroll.
