Tom Rune Nilsen
Er tidligere adm. direktør i NHO Logistikk og Transport (NHO LT) og har vært sentral i utformingen av NSAB2015.
Han er nå fast ansatt i Freja Logistics & Transport for å bidra til selskapets faglige utvikling gjennom kurs for medarbeidere og kunder. Hans spesialfelt er fortolling, incoterms, transportjuss og kontraktsvilkår.
Den som innfører varer til Norge har alltid en plikt til å melde fra til tolletaten om godset på rett og riktig måte.
Plikten synes å være enkel og fornuftig
Men når man faktisk ser på hvordan profesjonell transport skjer, vil man skjønne at en sjåfør ikke nødvendigvis har noen mulighet for selv å ha kontroll over lasten.
Når varer lastes på et transportmiddel, vil sjåføren normalt ikke være til stede mens lastingen pågår. Sjåføren får ikke alltid lov til å være ved traileren. De som laster er terminalarbeidere og de laster varer som ligger klare på terminalen.
Sjåføren mottar papirene på lasten ved et manifest og hans arbeidsoppgave er å ta med dokumentene og kjøre lasten.
Ved grensepassering melder han lasten til tolletaten ved å legge fram blant annet manifestet som viser det gods som er med.
Men kan det være feil. Noen ganger skjer lastingen uten at man får med seg alt og så tar man den manglende lasten med på neste sending. Da vil sjåføren ha en manko og den neste transportøren ha overtallig gods.
Feilen kan ha mange forskjellige årsaker og kan være utenfor sjåførens kontroll.
I dag rettes slike feil opp ved at man angir et avvik hos den speditør som gods-registrerer varene. Man benytter en merknadsjournal. Og så lett ordnes feilen uten bruk av reaksjoner.
Hvis man derimot ved en tilfeldig kontroll på grensen oppdager samme type avvik, er reaksjonen en helt annen.
Normal reaksjon vil da være at bilen holdes tilbake, godset beslaglegges og tolletaten anmelder sjåføren. Påtalemyndigheten reagerer med bot mot sjåfør og frigir ofte varene. Men det hender da at tolletaten anker frigivelsen av varene til statsadvokaten og frigir ikke varene uten at eier/transportør betaler varenes fulle verdi. Det kan jo være alt fra noen tusen kroner til flere millioner. I slike tilfeller kan det bli en etterfølgende straffesak mellom påtalemyndighet og vareeier om størrelsen på inndragningsbeløpet.
Tolletaten vurderer dette noen ganger som det vi i dagligtalen kaller smugling, men ikke alltid.
Jeg mener det er for strengt da man ikke opptrer forsettlig og man har normalt heller intet motiv for å unndra seg informasjonsplikten. Det svares jo normalt verken toll, mva. eller særavgifter.
For oss som logistikkbedrift vil feil av og til oppstå. Som regel pga. unøyaktige opplysninger og tidspress. I fremtiden vil det bli et knapt tidsvindu med å fremlegge dokumenter og gi opplysninger.
Speditørene bør derfor få en rimelig frist til å rette opp feil uten at tolletaten reagerer med tiltak som straff, tilleggsavgift eller overtredelsesgebyr. I motsatt fall vil den kommende ordning bli dyr for speditørbransjen. Forholdet mellom speditøren og importøren kan også medføre rettssaker dersom det blir reagert med tillegg/gebyrer. Speditørene vil kreve erstatning av sin kunde hvis feilaktige opplysninger skyldes kunden og kunden vil sannsynligvis forsøke å avvise slike krav.
Det er derfor meget viktig at man aksepterer avviksrapportering innen rimelige frister uten å komme med straffelignende reaksjoner.
