Det sier styreleder Ingvar M. Mathisen i Norske Havner.
- På forhånd hadde regjeringen varslet et svært stramt budsjett, fortsetter direktør Kjell-Olav Gammelsæter.
- Da kunne man forvente reduksjoner også på kystbudsjettet. Isteden er det økning på flere poster som er viktige for havnene. At budsjettene på vei og bane reduseres, og har fokus på vedlikehold fremfor nye investeringer, viser også at havnene kommer rimelig godt ut i 2023, understreker han.
Ny industri krever satsing på havna
Regjeringen har i lengre tid snakket varmt om en styrket industrisatsning, ved en 50 prosent vekst i fastlandsindustrien fram mot 2030. Mye av aktiviteten som de ser for seg er knyttet til kysten og havet.
Havnene er til for å tilfredsstille næringslivets transportbehov. Da er det viktig at regjeringen ikke bare stimulerer til industrisatsing, men også ser at dette krever god kystinfrastruktur.
- 90 prosent av Norges eksport skjer på den miljøvennlige sjøveien. Da er det svært viktig at en følge opp også med investeringer i sjøverts infrastruktur som havner, farleder og landinfrastruktur til havn i årene fremover, sier Mathisen.
Oppgradering av farleder
På farledssiden kommer det tre nye større prosjekter neste år. I tillegg startes arbeidet opp med Tjeldsundet, men her kommer hovedsatsingen først i 2024. 328 millioner kroner er satt av til dette.
Det er også satt av midler til noen mindre prosjekter. Disse er ikke omtalt i statsbudsjettet, og gjelder prosjekter for merking, utdyping eller skjerming til en kostnad på under 100 millioner kroner.
Det er satt av midler til Stad skipstunnel også i 2023, men dette er til forberedende tiltak og ikke oppstart av selve tunnelprosjektet.
Fiskerihavner til staten
Regjeringen vil gjeninnføre statens ansvar for fiskerihavnene fra 1. januar 2023. I 2020 ble fiskerihavneanleggene i Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark og Viken overført fra staten til fylkeskommunene.
De fire nordligste fylkene tok aldri over anlegg i sine fylker, og i Hurdalsplattformen sa regjeringen at de ville statliggjøre fiskerihavnene. Nå pågår det en prosess for å overta de anleggene som ble overført til de nevnte fylkeskommunene.
- Det er viktig at vi nå får en avklaring på dette området slik at vi kan få tilbake satsingen også på disse havnene, sier Gammelsæter.
Grønne endringer
I tillegg er det foreslått å øke Grønt Skipsfartsprogram samt å styrke ENOVA-tilskudd for næringslivet med 0,5 milliard kroner. Vi merker oss også at Miljøverndirektoratet skal øke kompetansen på EUs grønne giv.
- En grønn satsing på transportsektoren er avgjørende for å nå klimamålene. Da er også skipsfarten viktig. En styrking av Grønt skipsfartsprogram er viktig for å gjennomføre denne nødvendige transformasjonen, sier Gammelsæter.
