Coops logistikkutvikling i et historisk perspektiv

Les også: 

Coop skrur opp tempoet – legger om hele logistikkmaskinen

Allerede i 1911 åpnet NKL – Norges Kooperative Landsforening – sitt første lager i Trondheim. De neste tiårene fulgte en rekke regionale lageretableringer i Stavanger, Bergen, Tromsø, Bodø og andre byer, som hver forsynte sitt distrikt med dagligvarer. Strukturen var desentralisert, med mange små og mellomstore anlegg som speilet hvordan Norge så ut på den tiden – lange avstander, mange lokale samvirkelag og et marked der distribusjon handlet like mye om geografi som logistikk.

Moderniseringsbølgen på 60-tallet

På 1960-tallet startet den første moderniseringsbølgen. Nye, større lagerbygg ble reist i de største byene, og mekanisering gjorde sitt inntog i vareflyten. Men det var først utover 1970- og 80-tallet at Coop for alvor begynte å tenke på logistikk i et nasjonalt perspektiv.

Antallet lagre ble redusert, og det nye hovedlageret på Grorud ble et vendepunkt – starten på en bevisst konsolidering av driften.

Gjennom 1990- og 2000-tallet fortsatte Coop å samle logistikken i færre, større enheter. Da kjeden i 2014 åpnet Coop Logistikksenter (C-Log) i Ullensaker ved Gardermoen, markerte det overgangen til en helt ny æra. For første gang ble store deler av varestrømmen håndtert fra ett nasjonalt, helautomatisk knutepunkt. Den strategiske plasseringen – midt i landets viktigste transportkorridor – gjorde Gardermoen til et naturlig nav for både innkommende og utgående vareflyt.

Automasjonsbølge fra 2014

Teknologisk var anlegget også et kvantesprang. Med tysk Witron-teknologi for automatisk plukking, sortering og palletering ble C-Log et av Europas mest avanserte lagre for dagligvarer.

Samtidig fortsatte Coop å oppgradere sine regionale enheter i Bergen, Stavanger, Tromsø og Trondheim, men med en stadig tydeligere rolle som omlastings- og distribusjonsnoder.

I dag kom altså nyheten om at C-Log vil få en enda mer dominerende rolle som nav i strømmen av dagligvarer mens regionlagrene gradvis får nye roller i en mer strømlinjeformet struktur.

Slik må investeringen i C-Log 3.0 ikke ses som et enkeltprosjekt, men kulminasjonen av over hundre års logistikkutvikling – fra lokale samvirkelagre til en stadig mer høyautomatisert nasjonal logistikkmaskin.