Styringsrente
- Styringsrenten eller sentralbankrenten omtales ofte som "referanserenten", som er den renten som en nasjonal sentralbank fastsetter for å påvirke økonomien i landet.
- Rentesatsen brukes som grunnlag for andre rentesatser i økonomien, for eksempel renten på lån og innskudd i banker.
- Endringer i styringsrenten påvirker dermed låne- og spareaktiviteter, inflasjon, valutakurser og generell økonomisk aktivitet.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache hadde ingen myke pakker med på podiet da hun kunngjorde rentebeslutningen tirsdag formiddag. Det er fremdeles de harde økonomiske realitetene som bidrar til at Norges Bank holder igjen. Det skal likevel understrekes at avgjørelsen om å holde styringsrenten uendret på 4 prosent var ventet.
Bakgrunnen er at prisveksten fortsatt ligger godt over inflasjonsmålet på 2 prosent. Den underliggende prisveksten, målt ved KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, har ligget rundt 3 prosent over lengre tid. Samtidig har høy lønnsvekst de siste årene bidratt til økte kostnader for bedriftene, noe Norges Bank vurderer vil bremse nedgangen i prisveksten fremover.
Komiteen peker også på at kronekursen har svekket seg siden forrige rapport. Det bidrar til å løfte prisutsiktene og gjør det mer krevende å sette renten ned raskt. På den andre siden viser nye tall at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi har avtatt og nå er nær et normalt nivå, og arbeidsledigheten har økt noe.
Norges Bank signaliserer samtidig at renten trolig vil bli satt ned 1–2 ganger neste år, forutsatt at økonomien utvikler seg om lag som anslått. Prognosen peker mot en gradvis normalisering, med styringsrente på noe over 3 prosent mot slutten av 2028.
For næringslivet betyr dette fortsatt stramme finansielle rammer i tiden fremover. Investeringer holdes igjen, og kostnadsbildet forblir krevende. Samtidig indikerer banken at presset i økonomien avtar.
Du kan lese Pengepolitisk Rapport nr 4 for desember 2025 her.
