Coop skrur opp tempoet – blir verdensledende på dagligvareautomasjon

Da vi får tak i logistikkdirektør Roger Nyeng er han på vei til Værnes og flyet sørover fra Trondheim til Gardermoen, etter å ha deltatt på allmøter ved regionlageret tidligere på dagen. Tilsvarende møter er avholdt mandag og tirsdag ved lagrene i Bergen, Stavanger og Tromsø. Der har Coop-ledelsen luftet planene som berører om lag 400 ansatte i selskapets lagerdrift – en konsekvens av ytterligere automatiseringssatsinger.

CLog 3.0: Ny epoke på Gardermoen

Coop Norge har nå vedtatt byggetrinn 3.0 for det høyautomatiserte sentrallageret CLog på Gardermoen. Byggestart er planlagt til april 2026, og utvidelsen skal stå klar mot slutten av 2028. Prosjektet er del av en langsiktig logistikkplan som strekker seg helt til 2040 – et veikart for hvordan dagligvaregiganten skal møte vekst, kostnadspress og nye krav til effektivitet.

Som i de to foregående byggetrinnene er det tyske Witron som leverer automasjonsløsningen. Avtalen er allerede signert, og etter utvidelsen blir Coops sentrallager verdens største automatiserte dagligvarelager.

Den tyske systemintegratøren står bak den avanserte robot- og IT-teknologien som allerede styrer lagerets vareflyt, og som nå skal skaleres opp ytterligere. Planen innebærer 6500 kvadratmeter ny bygningsmasse i lagerets lengderetning, og videre integrasjon av de eksisterende OPM- og COM-systemene – teknologien som muliggjør helautomatisk plukking, sortering og palletering av varer i flere temperatursoner.

– Vi gikk inn i prosessen med et åpent sinn og evaluerte ulike alternativer, men det er naturligvis tunge argumenter for å bygge videre på eksisterende teknologi i stedet for å blande inn nye systemer. Dermed er det ikke veldig overraskende at vi går videre med Witron etter å først ha tatt i bruk deres teknologi da CLog var flunkende nytt og deretter ved neste byggetrinn som sto ferdig i 2022, sier Nyeng til Logistikk Inside.

Arild Brennholm, senior prosjektleder i Coop, forteller at selskapet høstet nyttige erfaringer ved forrige utvidelse av sentrallageret.

- Det er krevende å utvide et anlegg i full drift, men vi har gode erfaringer fra forrige runde. Utvidelsen vil være av samme karakter som forrige utvidelse, og vi vil trekke på erfaringene og satser på å kunne gjennomføre dette enda bedre denne gangen, forteller han.

Høyere volum og nye varegrupper

Etter at Coop overtok Diplom-Is-distribusjonen i oktober og får Ringnes-varene inn i logistikkstrukturen fra første kvartal neste år, vokser volumene kraftig. 

– Kolliveksten har vært høyere enn forventet over tid, og med varegruppene fra Diplom-Is og Ringnes kreves både mer plass og høyere kapasitet, forklarer Nyeng.

De er ikke grunnen alene til at Coop nå trår til med en ny tung lagerinvestering, men har bidratt sterkt til å fremskynde en prosess som allerede var i gang.

- Det spiller også inn at detaljistforpakningene (d-pak) har blitt redusert i forhold til antall forbrukerforpakninger (f-pak), noe som også har bidratt til en sterk kollivekst, legger Arild Brennholm til. 

Automatisering som konkurransefaktor

Norge er et høykostland, og det er ifølge Nyeng nettopp det som gjør at automatisering kan regnes hjem. 

– Kostnadsnivået i Norge gjør at businesscaset for automasjon går opp. Hver robotløsning må måles mot alternativet, og det regnestykket er ganske klart, sier han.

For Coop utgjør lager og transport en betydelig del av de totale kostnadene – og i motsetning til råvarepriser eller strøm, er dette faktorer selskapet kan påvirke selv. I et landskap der konkurransen er knivskarp mellom de store dagligvarekjedene, er logistikk, lagerdrift og transportkostnader blitt en viktig konkurransearena.

Husholdningene klager ofte på høye dagligvarepriser, men effektiviseringen av logistikk og lagerdrift har utvilsomt bidratt til å holde prisnivået lavere enn det ellers ville vært. Den høye topp- og bunnlinjen hos dagligvaregigantene handler først og fremst om enorme volum – ikke at marginene på hvert enkelt produkt som håndteres er høyt.

• Er du interessert kan du lese litt mer om de historiske linjene til dagligvarelogistikken i Coop.

C-Log som nasjonalt nav

Coop har litt over 1100 dagligvarebutikker i Norge. CLog fungerer både som sentrallager og distribusjonssentral for varer som ikke lagerføres regionalt. I dag distribueres varer herfra direkte til rundt 500 Coop-butikker. Når CLog 3.0 står ferdig i 2028, skal tallet opp i ca. 700. Rundt åtte av ti varer som passerer Coops lagerlinjer kommer fra Østlandet – enten fra norske leverandører eller import.

Den geografiske tyngden i varestrømmene er et sentralt argument for hvorfor Coop fortsetter å konsentrere logistikkoperasjonene rundt Gardermoen. 

– Transport er en betydelig kostnadspost for oss, og når mesteparten av varene uansett har sitt opphav på Østlandet, taler det for å ha hovedlageret der og oppnå stordriftsfordeler, sier Nyeng.

Regionlagrene får ny rolle

I det nye logistikkbildet skal lageret i Bergen avvikles og erstattes med en mindre terminal, mens lagre i Stavanger og Tromsø planlegges nedskalert og relokalisert. Trondheim-lageret vil bestå, men med noe redusert aktivitet sammenlignet med i dag. Totalt jobber det rundt 400 årsverk berørt ved lagerenhetene som berøres.

Nyeng bekrefter at det ligger i kortene at det vil bli merkbare nedbemanninger, men ønsker ikke å forskuttere noe allerede nå.

- Det nye lageret skal stå klart mot slutten av 2028. Det er flere år frem i tid. Mye kan endre seg og forutsetninger kan endres. Men det har vært viktig for oss å ha en åpen prosess der vi legger frem planene for våre ansatte. At kolleger er bekymret for å miste jobben som følge av dette er en naturlig reaksjon når man får slike nyheter. Og at det blir færre menneskehender på lageret når vi investerer tungt i automasjon og nedskalerer og legger ned lagre, er uunngåelig, sier han. 

Beredskap og risiko – den andre halvdelen av ligningen

Til lokalavisen BA i Bergen uttrykte tillitsvalgte Ove Hanstvedt skuffelse over nyheten. Han tok også til orde for at Coop opprettholder en desentralisert lagerstruktur, med lager i Bergen og andre steder, fra et beredskapsperspektiv.

- Vårt forslag er å beholde lagrene rundt omkring i Norge og samtidig bygge ut i Oslo (Gardermoen). Det gir kanskje noe mindre økonomisk gevinst, men dette handler også om beredskap og samfunnsansvar, og at det vil være en risiko for Coop å ikke ha noe ute i distriktene, sa han til avisen.

Til BA svarte Coops kommunikasjonsdirektør Harald Kristiansen følgende:

- Coop tar beredskap på største alvor. En desentralisert lagerstruktur gir geografisk spredning, men lager er bare én del av beredskapen. Erfaringer viser at fleksibilitet og evne til rask mobilisering ofte er viktigere enn hvor lagrene fysisk ligger, uttalte han til avisen.

Til Logistikk Inside stadfester logistikkdirektør Nyeng kommunikasjonsdirektørens poeng.

- Jeg kan egentlig kun slutte meg til det Harald sa. Beredskap og robusthet har vært viktige parametre i Coops interne «balance score card». Vi vurderer ikke bare kostnader og effektivitet, men også servicegrad, leveringsevne, risiko og evne til å håndtere volumsvingninger og topper. Det er summen av disse som bestemmer logistikkløsningen, sier han.

Lagerflate på over 90.000 kvadratmeter 

Når CLog 3.0 står ferdig i 2028, vil Gardermoen-anlegget ha en samlet lagerflate på mer enn 90.000 kvadratmeter med høyautomatisert lagerareal og håndtere nær 700 butikker direkte. 

Les fra Inside-arkivet om den forrige utvidelsrunden i 2019:

Bruker milliarder på å spare milliarder

CLOG 2.0: Flyttingen til CLog har gitt Coop et milliardløft innen logistikk. Nå skal det høyautomatiserte lageret utvides for over en milliard kroner.