Kafepraten med Martina Engen og Bjørn-Olav Eikefjord:
Administrerende direktør Martina Engen og salgsdirektør Bjørn-Olav Eikefjord i DFDS Logistics tok imot Logistikk Inside til en "kaffeprat" i Brobekkveien.Foto: Glenn Lund
DFDS kuttet passasjerfokus i Norge – er "all in" på logistikken
OSLO: DFDS har gått fra å være et klassisk rederi til å bli en totalleverandør av logistikkløsninger. Nå handler det om integrerte logistikkløsninger for næringslivet – ikke «danskebåten» for passasjerer på minicruise.
Denne fredagen i mars er det DFDS Logistics vi avlegger et
besøk for vår spalte «Kaffepraten». Ved det norske hovedkontoret i Brobekkveien et
steinkast fra Alnabruterminalen møter vi toppsjef Martina Engen og
salgsdirektør Bjørn-Olav Eikefjord.
– Vi er ikke lenger bare et rederi. Vi er en del av kundenes
verdikjede, sier Martina Engen, toppsjef for DFDS Logistics i Norge. Hun har
sett hvordan rollen til selskapet gradvis har endret seg gjennom de siste par
tiårene. 43-åringen begynte i selskapet allerede i 2008, i det som den gang var
shippingvirksomheten DFDS Lys-Line. Et par år – fra 2013 til 2015 – var hun
innom Vehco som salgssjef, før hun ble hentet tilbake som Operation Manager og
senere General Manager i DFDS Logistics. De siste to årene har hun bekledd
rollen som Managing Director i selskapet som er heleid av det danske transport-
og shippingkonsernet DFDS A/S.
Martina Engen har vært Managing Director i DFDS Logistics i Norge siden mars 2023. Her avbildet i forbindelse med NHO Logistikk og Transports Sjø- og havnekonferanse i mars.Foto: Glenn Lund
Nesten 160 år med transporthistorie
Selskapet ble grunnlagt allerede i 1866 av finansmannen C.F.
Tietgen gjennom en sammenslåing av flere danske dampskipsrederier. Derav navnet
DFDS, som står for Det Forenede Dampskibs-Selskab.
Formålet var å betjene den raskt voksende handelen i et
industrialisert Europa, blant annet ved å frakte kull og industrivarer fra
Storbritannia til Skandinavia og matvarer i retur. Selskapet ekspanderte raskt
og hadde rundt år 1900 en flåte på over 120 skip – blant verdens største på den
tiden. Rederiet drev både passasjer- og godstrafikk, og etablerte tidlig ruter
fra Danmark til Norge, men også til Baltikum, Storbritannia, Island og
Færøyene. Selskapet var også et foregangsforetak og introduserte nye konsepter;
på slutten av 1960-tallet var de blant de første til å utvikle ro-ro-ferger for
mer effektiv frakt av lastebiler og trailere.
En del år drev selskapet også med transatlantisk linjefart,
men den tid er over for lengst. Nå er det Europa som gjelder.
Børsnotert
DFDS er et børsnotert selskap notert på Nasdaq Copenhagen.
Selskapet har gjennomgående solid økonomi og har opplevd kraftig vekst etter
2010-tallets ekspansjoner. I fjor omsatte DFDS-konsernet for 29,7 milliarder
danske kroner (tilsvarte ca. 47 milliarder norske kroner). Eierskapsmessig har
DFDS en dominerende hovedeier i Lauritzen-stiftelsen, som ved årsskiftet
kontrollerte 40,4 prosent av aksjene. Stiftelsen har røtter i dansk
shippingbransje og har vært en stabil og langsiktig eier i konsernet. Resten av
aksjene er spredt på institusjonelle og private investorer gjennom
børsmarkedet. Selskapets corporate governance preges dermed av kombinasjonen av
en sterk industriell eier og offentlig aksjehandel.
Allerede på 1860-tallet etablerte DFDS "danskebåten" mellom Oslo og København. Nå er den delen av DFDS-historien i Norge et avsluttet kapittel.Arkivfoto: DFDS
Solgte ut «danskebåten»
DFDS har hatt en nær tilknytning til Norge helt siden
oppstarten på 1860-tallet. Allerede fra 1867 opprettet DFDS jevnlige
dampskipsruter mellom Danmark og Norge, noe som bandt sammen nabolandene med
både passasjer- og godstrafikk. Disse fergeforbindelsene ble etter hvert en
institusjon. Mest kjent er ruten Oslo–København, populært kalt “danskebåten” –
et begrep som siden også har blitt brukt om andre fergeforbindelser mellom de
to landene, men der den originale «danskebåten» er ruten mellom Oslo og København.
Ruten har opp gjennom årene fraktet millioner av nordmenn
til kontinentet. Ruten ble en del av norsk folkeliv og et symbol på
forbindelsen til Danmark. Men 2024 markerte et viktig tidsskille i DFDS’ norske
virksomhet etter at konsernet besluttet å selge ut fergeruten til svenske
Gotlandsbolaget. Salget, som inkluderte de to store cruisefergene Pearl Seaways
og Crown Seaways samt virksomhetsoverdragelse som inkluderte rundt 800 ansatte,
ble begrunnet med at ruten fortjente en eier som har cruise som kjernevirksomhet.
DFDS-ledelsen uttrykte at avgjørelsen var tung, da denne ruten har vært en viktig
del av konsernets historiske arv, men at
det var nødvendig for å fokusere på konsernets kjerneområder, som er gods- og
logistikktransport.
Gotlandsbolaget har omprofilert "danskebåten".Foto: Hans Kristian Riise / Oslo Havn
Dreining fra passasjerer til gods
Dreiningen fra passasjertransport til godstransport har
skjedd gradvis gjennom flere tiår. Med flere bro- og tunnelforbindelser som
binder sammen områder som tidligere var helt avhengig av fergeforbindelse, i
tillegg til at passasjerfly har blitt en viktig konkurrent, for eksempel mellom
Oslo og København, har DFDS siden 1970-tallet rettet fokuset mer og mer på
vareflyt istedenfor menneskeflyt.
– Det var naturligvis mye nostalgi knyttet til ruten, men
det var fornuftig å la andre ta over. Noen som kunne rendyrke konseptet mer,
siden DFDS-gruppen etter hvert har blitt veldig innrettet mot gods og
logistikk. Ruten mellom Oslo og København er jo en rute som i stor grad er
markedsført som et cruise-konsept for passasjerer, hvor andelen gods har vært
relativt liten. For oss i DFDS Logistics har skipstrafikken til Göteborg eller
Brevik vært langt mer omfattende enn det som er på «danskebåten» til København,
sier Eikefjord.
Grepet gjorde at den norske DFDS-familien ble kraftig
redusert da de ansatte i DFDS Seaways ble overført til Gotlandsbolaget. Nå er
det kun en hard kjerne med drøyt 80 ansatte igjen i Norge – alle innen logistikk. Totalt er det cirka 17.000 ansatte i DFDS-konsernet.
Bjørn-Olav Eiekfjord, salgsdirektør i DFDS Logistics AS.Foto: Glenn Lund
Er "all in" på logistikk
– Per nå er det fortsatt 12 ansatte som jobber innen
shipping-delen på Vippetangen. I tillegg er det omtrent 30 ansatte i Brevik (i
datterselskapet NorthSea Terminal AS) og rundt 40 ved hovedkontoret i
Brobekkveien, forteller Engen.
I takt med at DFDS gjennom de siste tiårene har rettet seg
mer og mer mot logistikk, har konsernet gått fra å primært «selge lastemeter»
på de enkelte skipsavgangene til å tilby komplette «dør-til-dør»-løsninger for
næringslivskunder. Eller sagt på en annen måte: De har gått fra å være en
leverandør av transporttjenester til å bli en strategisk samarbeidspartner for
kunden. Dette har gitt resultater både i Norge og på konsernnivå, hvor DFDS har
oppnådd organisk vekst gjennom tettere integrasjon og flere kundeoppdrag. Tilnærmingen
har også ført til økt kundetilfredshet, et måltall som fikk et løft i 2024,
ifølge konsernets nylig publiserte årsrapport.
Samtidig med økt kundetilfredshet har DFDS fortsatt å
standardisere og digitalisere sitt nettverk for å forbedre kundeservice og
driftseffektivitet.
Selskapet har ekspandert kraftig de siste tiårene, særlig
gjennom oppkjøp. Bransjeveteraner vil dra kjensel på blant annet rederier som
Tor Line og Lys-Line, som ble kjøpt opp og integrert i DFDS-merkevaren. Senere
kom også Norfolkline inn i porteføljen – noe som blant annet banet vei for
etableringen av havneterminalen i Immingham. Havnebyen på østkysten av England
har utviklet seg til å bli en viktig hub for frakt mellom Storbritannia og
Norge.
Også på landsiden har viktige oppkjøp gjort det mulig for
DFDS å hente ut synergieffekter og tilby integrerte logistikktjenester og
«dør-til-dør»-løsninger til næringslivet.
– Oppkjøpet av den finske veitransportøren Freeco Logistics
i 2019 har bidratt til mye gods via Sverige, forteller Eikefjord.
Et annet sentralt oppkjøp var HSF Logistics. I 2021 kjøpte
DFDS det nederlandske HSF Logistics Group – en stor aktør innen
temperaturregulert logistikk, med 1700 kjølehengere. Oppkjøpet gjorde DFDS til
en av Nord-Europas største aktører innen kjøletransport og styrket tilbudet
betydelig overfor blant annet matvareprodusenter.
Det siste store oppkjøpet er landtransportnettverket til
Ekol Transport – et selskap kjøpt opp fra den tyrkiske logistikkgruppen Ekol
Logistics, og som nå er i ferd med å bli integrert i DFDS-organisasjonen.
– Det handler om å utnytte synergiene mellom fergelinjer,
logistikkselskaper og digitale verktøy. Vi er ikke lenger en samling selskaper
– vi er ett nettverk, understreker Engen.
DFDS opererer rundt 25 fergeruter i Europa og tilbyr
komplette logistikktjenester fra produsent til sluttkunde. I Norge er ruten mellom
Brevik–Immingham en viktig del av tjenestetilbudet, mens Göteborg er et viktig
nav også for den norske virksomheten – særlig godskorridoren mellom Ghent i
Belgia og den svenske havnebyen. Selskapet tilbyr dessuten skreddersydde
løsninger for store industrikunder, som Norske Skog i Skogn – en nær samarbeidspartner
gjennom mange tiår – også lenge før DFDS kom på banen (DFDS kjøpte Lys-Line i
2005). Her lastes papirruller rett inn i lasteskip via sideport.
– Vi bygger systemer, men vi jobber også veldig tett med
kundene. Mange vil ha mer enn en container eller trailer fra A til B. De ønsker
et opplegg for 3PL, sporing, toll og effektiv levering. Det er der vi kommer
inn som partner, sier Eikefjord.
– Ikke planer om egen 3PL i Norge
Innen 3PL og lagring samarbeider den norske DFDS-avdelingen
med underleverandører for kunder som har slike behov på norsk jord.
– I tillegg «snylter» vi litt på virksomheten i Sverige, som
har betydelige lagerarealer i Göteborg-regionen og bygger opp volumer der.
Foreløpig har vi ikke sett behov for å etablere en egen 3PL-virksomhet i Norge.
Det finnes ingen konkrete planer om etablering per nå, forteller Engen, men
legger til at dette kan endre seg på sikt.
Fokus på å øke lønnsomheten
DFDS-konsernet føyer seg inn i rekken av danske
logistikkaktører med appetitt på oppkjøp og integrasjoner. Satsingen har vært
vellykket, men det er tegn til «voksesmerter» etter flere år med sterk
topplinjevekst. Fremover handler det om å hente ut verdien av det som allerede
er bygget opp – blant annet gjennom tettere integrasjon med kundene og økte
markedsandeler.
Omsetningen i 2024 endte på solide 29,7 milliarder danske
kroner – en ny toppnotering. Likevel var forholdet mellom topp- og bunnlinje
ikke tilfredsstillende. Driftsresultatet for 2024 var på 1,5 milliarder danske
kroner, mens resultat etter skatt endte på 541 millioner – to nøkkeltall som lå
et stykke under 2023-nivåene - og under forventningene for året.
Krevende makroøkonomiske- og geopolitiske forhold – som
krigen i Ukraina og utsiktene til en handelskrig mellom USA og EU – bidrar til
at konsernet har dempede forventninger for inneværende år. Det stopper
imidlertid ikke ledelsen fra å se muligheter for effektivisering.
Standardisering og digitale verktøy
En viktig oppgave for konsernet er å standardisere prosesser
på tvers av terminaler, ruter og lagre.
– «Standardization to simplify» er et mantra hos oss. Skal
vi kunne ta i bruk ny teknologi effektivt, må grunnsystemene være på plass. Det
handler ikke bare om IT – det handler om hvordan hele organisasjonen jobber,
forklarer Engen.
Eikefjord legger til:
– Vi utvikler og ruller ut selvbetjeningsløsninger, track
& trace-verktøy og kundeportaler som gir vareeierne bedre kontroll. Det
forenkler hverdagen deres og gir oss bedre oversikt i verdikjeden.
Grønn omstilling
Ved siden av standardisering, synergier og rollen som «one
stop shop» for kundene, er grønn omstilling en sentral del av DFDS’ langsiktige
strategi. Det er ikke nok å lene seg på at sjøtransport – selv med dieseldrift
– allerede er en av de mest klimavennlige transportformene. Fremover må
utslippene reduseres betraktelig.
Engen peker på at det finnes flere veier til målet. Et
viktig tiltak er DFDS-prosjektet "Every Minute Counts".
– Vi optimaliserer terminaldriften slik at skipene får mer
tid til sjøs. Ikke for å komme raskere frem, men for å kunne seile saktere. Det
reduserer drivstofforbruk og utslipp betraktelig, forklarer Engen, og viser til
det velkjente shippingkonseptet «slow steaming». Å seile med lavere turtall
reduserer drivstofforbruket betydelig og sparer både CO2 og kostnader. En
vinn-vinn-situasjon for både miljøet og lommeboken.
– Omstilling kan ta lenger tid enn man tror
Mer effektiv drift i dieselflåten er bare ett av flere
tiltak. Også overgangen til skip på batteri og e-metanol står på agendaen. Også
andre løsninger vurderes. Det er ventet at sjøfarten vil stå overfor et stort
teknologiskifte de neste tiårene.
Engen holdt nylig innlegg på NHO Logistikk og Transports
sjø- og havnekonferanse, hvor hun blant annet påpekte at teknologiskifter ofte
tar lengre tid enn man tror.
– Mye tyder på at historien vil gjenta seg. Allerede i 1913
hadde DFDS sitt første dieseldrevne skip. Man trodde nok også da at overgangen
ville gå raskt. Men det siste dampskipet i DFDS-flåten ble tatt ut av drift
først i 1966. En overgangsperiode på 50 år sier noe om hvor lang tid en reell
omstilling kan ta, påpeker Engen.
Lederduoen i DFDS peker også på en ekstra utfordring denne
gangen: den store variasjonen i tekniske løsninger. Tidligere teknologiskifter
– som fra seil til damp og deretter til diesel – var mer lineære. Nå
konkurrerer mange ulike teknologier. Rederiene må ta stilling til om de skal
satse på batteridrift, LNG, metanol, ammoniakk eller hydrogen – ofte med
dual-fuel som sikkerhetsnett, enten på grunn av kostnader eller usikker tilgang
på drivstoff.
– Hvordan orienterer DFDS seg i dette
teknologilandskapet?
– Med en stor flåte er det naturlig å spre risiko og ikke gå
«all in» på én teknologi. Det finnes ulike bruksområder – for eksempel ser vi
at batteridrevne skip fungerer godt på korte fergeetapper, som mellom Ghent og
Rotterdam eller over Den engelske kanal, men egner seg dårlig for lengre ruter
over Nordsjøen, sier Eikefjord.
– Et skip er en langt mer langsiktig investering enn
en lastebil?
– Ja, og det gjør at man ønsker å minimere risiko. Det er
vanlig å bestille skip med dual-fuel, eller dieseldrevne skip som er klargjort
for ettermontering av ny teknologi. Vi så jo hvordan LNG-prisene skjøt i været
etter krigen i Ukraina – det ble nærmest umulig å basere seg på gass. Nå har
prisene falt igjen, men det viser hvor sårbare disse løsningene er. Flere av de
nye energibærerne er fortsatt i utvikling, sier han, og viser til den klassiske
«høna og egget»-problematikken som bremser utrullingen av ny teknologi.