Ladeoperatøren Recharge forklarer hvorfor hurtiglading må dimensjoneres etter toppbelastning fremfor gjennomsnittsforbruk langs norske veier. Bransjedata viser at ladeinntektene må dekke langt mer enn bare strømmen i kabelen.
Hans-Petter Bjørkli Tryggvason, kommunikasjonssjef i Recharge.Foto: Recharge
Blant norske elbilister er det en utbredt tendens til å sammenligne prisen på hurtiglading direkte med strømprisen i hjemmet. Mens spotprisen i garasjen kan ligge på 1–2 kroner per kWh inkludert nettleie, er prisen dobbelt så dyr eller mer per kWh ved lynladere langs veien.
Denne differansen oppleves av mange som betydelig, men bak prisene ligger fundamentale tekniske og økonomiske ulikheter.
– Når du lader hjemme, skjer det ofte med relativt lav effekt over mange timer, gjerne om natten når belastningen på strømnettet er lav. Hurtiglading er det motsatte. Her skal store mengder energi leveres på svært kort tid, forklarer Hans-Petter Bjørkli Tryggvason, kommunikasjonssjef i ladeoperatøren Recharge.
Millioninvesteringer og "skjulte" kostnader
Denne formen for energileveranse stiller omfattende krav til både teknisk utstyr og det omkringliggende strømnettet. En moderne hurtigladestasjon må kunne levere effekt tilsvarende det samtidige forbruket til flere eneboliger. Etableringen av en større ladestasjon kan beløpe seg til flere millioner kroner, og investeringene dekker alt fra transformatorer og nettforsterkninger til grunnarbeider og betalingsløsninger.
Bransjetall underbygger de høye inngangsbarrierene; det er beregnet at enkelte stasjoner kan bruke fem år før de gir positiv kontantstrøm, mens den totale tilbakebetalingstiden for infrastrukturen ofte overstiger ti år.
En kostnadsfaktor som i stor grad er skjult for sluttbrukeren, er effektleddet i nettleien. For ladeoperatørene betyr dette at de må betale for den maksimale belastningen anlegget påfører nettet, uavhengig av den faktiske bruken.
– Kapasiteten må være tilgjengelig hele tiden. Det kan sammenlignes med å bygge en motorvei som må håndtere ferietrafikk og rushtid, selv om belastningen er lav store deler av døgnet. Infrastruktur for høy effekt kan ikke dimensjoneres etter gjennomsnitt, men etter toppbelastning, forklarer Tryggvason.
Økt bruk stiller krav til beredskap
Til tross for kostnadsnivået øker bruken av hurtigladere. Ved utgangen av 2025 var det over 10.600 hurtigladepunkter i Norge, og salget av strøm til hurtiglading økte med nær 30 prosent det siste året.
Dette stiller økte krav til drift og tilgjengelighet døgnet rundt, uavhengig av om laderen står langs en travel hovedvei eller i distrikter med varierende trafikkgrunnlag. Selv dersom skatter og avgifter holdes utenfor regnestykket, vil hurtiglading forbli dyrere enn lading i garasjen.
– Forskjellen ligger ikke bare i strømmen som leveres, men i hvordan den leveres. Hurtiglading handler om høy effekt, tilgjengelighet og forutsigbar drift, akkurat der kunden trenger det, konstaterer Tryggvason.
