"Ekstremvær"
- Begrepet ekstremvær brukes om værforhold som er så kraftige eller uvanlige at de utgjør en fare for liv og verdier, eller medfører store forstyrrelser i samfunnskritiske funksjoner.
- I en logistikk-sammenheng betyr dette ofte forhold som bryter normale driftsparametere og skaper brå terskeleffekter.
- For mange nordmenn er 30 minusgrader og snøfall synonymt med gnistrende skiføre og en frisk morgen, men i en logistikkfaglig sammenheng er dette definert som «ekstremt» fordi det utfordrer de tekniske og økonomiske tålegrensene i det europeiske systemet.
Januar ble en bikkjekald måned i store deler av Europa – og en brutal påminnelse om hvor sårbare kontinentets forsyningskjeder er for værekstremer. Mens vinterforhold er hverdagskost i Norge og Norden, skapte kuldebølgen betydelige forstyrrelser i et europeisk transportsystem som i stor grad er dimensjonert for mildere klima.
Resultatet: forsinkelser, teknisk svikt og økte kostnader gjennom hele logistikknettverket.
Data fra den europeiske transportøren Girteka viser hvordan kulden i januar eksponerte kritiske svakheter i europeisk logistikk. Hendelsene illustrerer samtidig et større bilde: ekstremvær er i ferd med å bli en strukturell kostnadsdriver for handel og transport i Europa.
Økonomisk lammelse
Ekstremvær er ikke bare et operativt problem – det er en målbar økonomisk faktor. EU-prosjektet EWENT (Extreme Weather impacts on European Networks of Transport) anslår at værrelaterte hendelser påfører det europeiske transportsystemet årlige tap på minst 15 milliarder euro.
Tall fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) viser at værrelaterte ekstremhendelser mellom 1980 og 2024 forårsaket økonomiske tap på totalt 822 milliarder euro i Europa. Rundt en fjerdedel av disse tapene har oppstått bare mellom 2021 og 2024, noe som indikerer en markant økning i nyere tid.
Selv om flom og storm står for de største enkeltkostnadene, utgjør temperaturrelaterte hendelser – hetebølger, kuldeperioder og frost – en betydelig og økende andel. For transportsektoren slår dette direkte ut i høyere driftskostnader, forsinkelser og lavere kapasitetsutnyttelse.
Når transport stopper opp, flyttes kostnadene raskt videre til vareeiere – og i siste instans til forbrukerne gjennom høyere priser og mindre forutsigbare leveranser.
Systemsvikt ved 30 minus
Der sommerens hetebølger ofte gir gradvis redusert ytelse, skaper ekstremkulde brå terskeleffekter. I januar 2026 ble det registrert temperaturer ned mot –40 grader i Nord-Skandinavia og –34,3 grader i Litauen, det laveste nivået i landet på tre tiår.
Slike temperaturer påvirker samtidig flere transportnoder. Når flyplasser, veier, havner og terminaler rammes parallelt, oppstår ikke bare lokale forsinkelser, men systemiske brudd i forsyningskjedene.
Over 2400 flyvninger kansellert ved Amsterdam Schiphol i løpet av én uke under kuldeperioden. Flere sentrale europeiske flyplasser opplevde kapasitetsreduksjoner og midlertidige stengninger, noe som ga direkte utslag i redusert fraktkapasitet og forsinkelser på tidskritiske forsendelser.
På veiene ble konsekvensene enda mer omfattende. I Frankrike oversteg køene i Île-de-France-regionen (som inkluderer Paris og omegn) 1000 kilometer under snøværet, og myndighetene innførte midlertidige restriksjoner for tunge kjøretøy over 7,5 tonn for å lette brøytearbeidet. Samtidig aktiverte flere land nasjonale vinterprotokoller med hastighetsreduksjoner, kolonnekjøring og stengte strekninger.
I Nordsjøhavnene Rotterdam, Hamburg og Antwerpen førte kulden til lavere kranytelse, tregere terminaloperasjoner og økt liggetid for containere. Resultatet var lengre omløpstider for lastebiler og redusert flyt av gods gjennom noen av Europas viktigste logistikknutepunkt.
Mønsteret var gjennomgående: når flere ledd i transportkjeden rammes samtidig, sprer forsinkelsene seg raskt gjennom hele nettverket.
Teknisk sårbarhet i flåten
Ekstremkulde rammer også kjøretøy og utstyr direkte. Ifølge Girtekas vedlikeholdsdata oppstår de fleste vinterrelaterte driftsproblemene i fire kritiske systemer:
-
elektriske anlegg og batterikapasitet
-
drivstoffsystemer der diesel kan tykne og AdBlue fryse
-
luft- og bremsesystemer der fukt kan fryse til is
-
dekk og veigrep, særlig ved bruk av slitte eller feil tilpassede dekk
Ved svært lave temperaturer kan batterikapasiteten falle til under halvparten av normal ytelse, noe som øker risikoen for startproblemer og driftsstans. Samtidig kan flere feil oppstå samtidig når temperaturen passerer bestemte terskler, noe som gir brå økning i havarier og forsinkelser.
En medvirkende faktor er alderen på den europeiske lastebilflåten. Ifølge bransjeorganisasjonen ACEA er gjennomsnittsalderen for lastebiler i EU rundt 14 år. Eldre materiell har generelt høyere risiko for mekanisk svikt og værrelaterte forsinkelser under ekstreme forhold.
Norden som kontrast
For nordiske transportører er vinterberedskap en integrert del av driften. Krav til vinterdekk, erfaring med lave temperaturer og bedre tilpasset utstyr gjør at kulde i mindre grad utløser systemsvikt i Norge, Sverige og Finland. Og i den grad det blir problemer, tyr vi sjeldnere til begrep som "ekstremvær" - vel vitende om at nordiske vintre i en historisk kontekst gjerne kan være kalde.
Det gir også et konkurransefortrinn. Når kulde rammer kontinentet, blir transportører med erfaring fra nordiske vinterforhold ofte mer attraktive samarbeidspartnere for vareeiere som ønsker stabilitet i forsyningskjedene.
Samtidig viser hendelsene i januar at europeisk logistikk i økende grad må dimensjoneres for større klimavariasjoner. Mer volatile vintre betyr økt behov for beredskap, fleksible kontrakter og bedre planlegging av både ruter og lagerhold.
