– Vi må samarbeide for å synliggjøre hvor viktig det er å satse på kysten
Nicolay Bjørn-Lian i Norske Havner har intervjuet fagsjef Bernt Lind-Aaby i Norske Havner for å høre hva han mener om nasjonal transportplan. Intervjuet ble først publisert på Norske Havners hjemmeside og republiseres her i Inside etter tillatelse.
Bernt C. Lind-Aaby er fagsjef i organisasjonen Norske Havner, en del av Samfunnsbedriftene.Foto: Jill Johannessen / Samfunnsbedriftene.
– Regjeringen vil nå legge frem nasjonal transportplan ett år tidligere
for å styrke denne planen som et troverdig styringsinstrument. Tror du vi
endelig får en transportplan som fremstår som mer enn bare en ønskeliste?
– Selvfølgelig håper vi det. Men for å være ærlig er jeg fortsatt
skeptisk til at vi får et strategisk skifte i transportpolitikken. Da NTP ikke
er en forpliktende plan, er man avhengig av årlige bevilgninger i
statsbudsjettet. Da er det mye som tyder på omkamper og andre prioriteringer.
– I 2022 ble et jubileum forbigått i stillhet. Det var 20 år siden den
første nasjonale transportplanen ble lansert. Tanken var å skape en strategisk
plan for å utvikle det samlede transportsystemet og sikre en helhetlig
transportpolitikk.
Et løft uten sjøtransport
– Solberg-regjeringen ga samferdselssektoren et historisk løft som har
pågått siden. Dessverre viser statistikken at sjøtransporten ble igjen på
startstreken. Og budsjettmidlene har ligget i stabilt sideleie. Det har ikke
stått på lysten til å utvikle sjøtransporten, det har stått på evnene til å
prioritere gode og effektive tiltak.
– I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at den vil ruste opp havner og
farleder. Tanken er å få mer gods fra vei til sjø og utvikle fiskeriavhengige
kystsamfunn. Taler det for et skifte i prioriteringene og en satsing på
sjøtransport?
– Det er gode intensjoner i Hurdalsplattformen. Men det krever oppfølging
og forståelse for hva som bør gjøres. Her er det fortsatt en lang vei å gå. Det
gjenspeiles også i tidligere transportplaner, hvor det står svart på hvitt at
sjøveien er nedprioritert og at man ikke følger opp nasjonale mål for å få mer
gods på sjø.
Liten innsats kan oppnå mye
– Ifølge disse planene vil det kreve omfattende økonomiske virkemidler å
styrke sjøtransporten og utnytte havets muligheter. Det stiller vi oss undrende
til. Vi mener relativt små justeringer vil gi store effekter. Å løse trafikale
flaskehalser, utbedre farleder og sikre finansiering av havneutvikling vil ikke
kreve «omfattende økonomiske virkemidler».
– Eksempelvis vil noen knappe prosenter av det som brukes på vei over et
par år, løse mye av utfordringene. Etter mitt syn er den største utfordringen
at byråkratiet er rådville og ikke evner å tenke nytt.
– Det var dystre uttalelser. Er det ikke noe lys i tunnelen?
– Hehe. Jo da, det er ikke bekmørkt. Men det krever at vi som
representerer næringen samarbeider godt, at vi er faglige og relevante, og ikke
minst at vi synliggjør gevinstene ved å satse på kysten. Vi er godt i gang,
både på rederisiden og på nærings- og industrisiden. Og våre medlemmer er gode
ambassadører.
Sjøfrakt del av løsningen
Havnene er motorer for samfunnsutvikling, og effektene av deres gode
innsats, vises tydelig langs kysten. Jeg opplever også at det er en større
politisk interesse for sjøtransport nå enn det har vært på en stund, nettopp
fordi sjøtransporten er en del av løsningen på morgendagens utfordringer.
Skal vi å få til et skifte, er det viktig å vite hvor man er, hvilke
rammer som gjelder og å ha en visjon for hvor man vil. Og så må man være på!
For er man ikke med underveis i prosessen med å utarbeide
transportplanen, blir resultatet heller ikke som ønsket. Så det er lys i
tunnelen. Og sammen med våre samarbeidspartnere skal vi sikre at kysten løftes
i den kommende transportplanen.