Vil sikre beredskapen og utvikle næringslivet på nedlagt flyplass

I 2017 ble Narvik lufthavn Framnes lagt ned. Siden har det attraktive arealet bare to kilometer fra Narvik sentrum stått tomt. Nå jobber Narvik havn for å etablere Narvik Næringspark her. Anlegget skal både utvikle næringslivet i byen, og samtidig sikre militær beredskap i forbindelse med Sveriges og Finlands ferske Nato-medlemskap.

Her skal det opparbeides arealer, kaier, veier og jernbaneforbindelse som kan legge til rette for industrietableringer, samt sikre areal til alliert mottak av forsvarsmateriell og forsyninger.

– Vi har ikke kapasitet til å ivareta beredskapsbehovet nå. Alliert støtte til Finland og Sverige vil i hovedsak komme til Narvik på kjøl og kreve cirka 80 mål med oppstillingsplass per skip. I en krise eller en krig vil det komme betydelig mer enn ett skip med militært utstyr og materiell. I dag har vi bare 33 mål ledig kapasitet, sier Narviks havnedirektør i Narvik, Børge Edvartsen Klingan.

Han forteller om travle dager, uker og måneder for havna, med mye møter med både norsk og internasjonalt næringsliv, lokale, regionale og nasjonale norske, svenske og finske myndigheter.

– Dagens viktigste prosjekt

Klingan mener at etableringen av Narvik Næringspark vil være den beste måten å ivareta både næringslivets og militærets behov.

– Dette er det viktigste prosjekter vi har nå. Lykkes vi, så sakker vi om at vi kan ha den første virksomheten på området i 2030, sier Klingan.

Totalt er det mulig å opparbeide 550 mål i den nye næringsparken. Gruveselskapet Kaunis Iron og stålprodusenten Stegra ønsker å etablere et pelletsverk i næringsparken. Det foreslåtte prosjektet vil beslaglegge rundt 300 av de 550 tilgjengelige målene.

Narvik har også inngått en intensjonsavtale med selskapet Wilnor Govermental Services, som leverer logistikktjenester til militæret og også Kongsberg Gruppen har vist interesse for næringsparken og regionen.

Arbeidet med Narvik Næringspark ledes av tidligere forsvarssjef Harald Sunde.

– Ofoten er et strategisk kjerneområde for hele Norden. Når Nord-Norge, Nord-Sverige og Finland skal forsvares, er det Narvik som må i ilden for alt av alliert mottak og sivile og militære forsyninger. Alle piler peker mot Narvik, og da må vi ta ansvar for å få på plass den infrastrukturen som mangler. Vi skaper også mange industriarbeidsplasser og gjennom det sørger vi for at det bor folk i denne landsdelen. Det er veldig viktig, sier Sunde i en pressemelding.

Kombinerer sivile og militære formål

Kostnaden for å opparbeide næringsparken er beregnet til cirka 2,5 milliarder kroner, noe som inkluderer blant annet forlengelse av Ofotbanen til Framneslia, samt veier.

Fisk får forkjørsrett fra Narvik til Italia

– Det som er så bra med næringsparken er at vi kan kombinere sivil industri og nødvendig beredskapskapasitet, sier Klingan.

Han forteller at selve næringsarealet som utvikles vil bli finansiert av aktørene selv.

– Men vi har jernbanen som et offentlig element som vi jobber med å få finansiert over offentlige budsjetter, sier havnedirektøren.

For å få fart på arbeidet får Narvik havn og de andre aktøren hjelp av nettopp tidligere forsvarssjef Harald Sunde i tillegg til en rådgivningsgruppe, bestående av tidligere forsvarsminister Frank Bakke Jensen (H), stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp), tidligere statsråd for samfunnssikkerhet Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) og LO-sekretær Are Tomasgard (Ap).

– Det er et bredt politisk flertall for å bygge opp forsvarsevne og at vedlikehold og sånn bør ligge der forsvaret faktisk opererer. Samtidig er man avhengig av at det er folk der Forsvaret er. Derfor ligger det nye muligheter innen sivilt-militært samarbeid. Vi jobber også veldig tett og nært med Kongsberg Defense & Aerospace KDA og WilNor som er den av Wilhelmsen del av Wilh. Wilhelmsen, sier Klingan.

– Viktigere nå enn i 1940

Narvik var som kjent et nøkkelområde i andre verdenskrig, noe som var en direkte foranledning til at Tyskland invaderte Norge i 1940. Klingan tror ikke betydningen av havnen og forbindelsene østover er noe mindre nå.

– Den nye politiske situasjonen gjør at vi har fått et mye mer aktivt samarbeid med våre svenske og finske venner. Vi er enda viktigere nå enn under andre verdenskrig, konkluderer han.

– Vi har fått en ny oppgave som krever mer av oss, istemmer Øistein Kaarbø, COO i Narvik havn.

Prioritert havn

Narvik havn er av Nato utpekt som samnordisk og prioritert havn for alliert mottak.

– Grunnen til at Narvik er aktuell er at vi har jernbane øst-vest. Det har også Trondheim så derfor er også de utpekt. Narvik er så langt nord du kommer der skip kan gå inn i ly av Lofotveggen. Lenger nord vil en større mottakshavn bli vanskelig, sier Kaarbø.

Der Norge inntil nylig var Natos fremste utpost mot Russland, har nå de baltiske landene og Finland overtatt den rollen. Derfor blir Narvik en svært viktig havn for finnene, og de prioriterer å investere i infrastruktur på sin side.

– Finland ønsker en tilgang til Atlanterhavet, det får de via Narvik. Skal vi motta for Finland er det helt vesentlig å ha jernbanetilknytning. Vi hadde en øvelse i fjor, Basert på den øvelsen ble det eksempelvis konkludert med at Finland må oppdatere noe vei-infrastrukturen sin. Da sier finnene at «det bare tar vi», det er så viktig for dem, sier Kaarbø.

Han er klar at utviklingen av Narvik som beredskapshavn er et nasjonalt anliggende og må finansieres fra sentralt hold.

– Dette er en nasjonal oppgave å utvikle. Det er ikke noe Narvik havn eller Narvik kommune kan ta alene, sier Kaarbø.