DAGENS HJEM: Daglig leder Kjetil Bergseth kom inn i 2020 og kan glede seg over et nytt lager og administrasjonsbygg på Maura. Nå står bygging av et nytt lager på trappene.
40 år med gjenbruk
Lenge før noen hadde hørt om sirkulærøkonomi, vokste Areol som forhandler av brukt lagerinnredning.
Da Tor Blaasmo i Trondheim på begynnelsen av 1980-tallet
prøvde å selge feiemaskiner, ante han lite om at han samtidig skulle legge
grunnlaget for et av landets mest spesialiserte selskaper innen brukt
lagerinnredning.
Tor blaasmo var den kommersielle hjernen bak etableringen av Areol på 1980-tallet.
– Jeg kom over et firma som hadde noen brukte reoler
liggende, og samme dag hørte jeg om noen som trengte reoler. Så jeg koblet dem
sammen, forteller Blaasmo. En enkel formidlerjobb ble starten på Areol.
Kort tid etter koblet han inn Knut Jensen, en mer
tilbakeholden, men praktisk anlagt samarbeidspartner.
– Jeg er jo en introvert type, men jeg så jo muligheten. Tor
hadde sans for økonomi og markedsføring, jeg hadde arbeidskrafta, sier Jensen.
FØDESTEDET: Areol startet sin virksomhet i Kobbes gate 11 ved kaia i Trondheim, i dette skuret der et lekk tak skapte utfordringer.
De startet i Kobbes gate i Trondheim – et forfallent skur
nede ved havna hvor vannet rant gjennom taket.
– Vi måtte gå i støvler og sette reolene på paller så de
ikke rustet med én gang, minnes Blaasmo.
Etter hvert ble det klart at både varene og kundene i
hovedsak befant seg på Østlandet. I 1987 flyttet de virksomheten til Nannestad,
kjøpte eiendom og etablerte et mer varig anlegg – det som senere fikk
kallenavnet «rødbygget». Derfra vokste Areol jevnt, selv om de første årene var
tøffe.
– Vi begynte å komme à jour med regningene først på
begynnelsen av 1990-tallet, forteller Jensen. – Det gikk sakte, men sikkert.
Markedsføring på dugnad
Tor Blaasmo beskriver seg selv som «en
markedsføringshjerne». Den gangen var det ikke snakk om digitale kampanjer.
– Vi engasjerte ungene til å pakke brosjyrer og salgsbrev i
konvolutter. Vi sendte dem ut til driftsansvarlige over hele landet. Sorterte
du på postnummer, fikk du rabatt på ett øre per konvolutt, sier han og ler.
I denne perioden var telefaks et teknologisk
gjennombrudd.
– Vi fikk kontakt med et elektrofirma i havna som hadde
telefaks som vi fikk bruke, og det ble en stor fordel, minnes Jensen.
Gjennom 1990-tallet vokste Areol raskt, blant annet gjennom
samarbeid med svenske Bifab og Stig Walner.
– Vi lærte utrolig mye av dem, sier Jensen.
– Vi kjøpte blant annet opp lageret til en Mercedes-importør
– fire fotballbaner stort, med 50 trucker. Da begynte pengene å sige inn. Det
var suksess.
Før sirkulærøkonomi var et ord
OPPSTARTEN PÅ NANNESTAD: Areol fikk oppmerksomhet i lokalpressen på slutten av 1980-tallet. Da var gjenbruk i vinden på grunn av dårlige økonomiske tider. Nå er det i vinden både fordi det er rimelig og bærekraftig.
Areol bygget hele virksomheten på gjenbruk, lenge før miljø
ble et salgsargument og sirkulærøkonomi var blitt et ord.
– I begynnelsen handlet det mest om pris, sier Jensen. – Men
etter hvert begynte folk å snakke om miljø. På 2000-tallet ble bærekraft en
greie. Vi hadde jo holdt på med det i 20 år allerede.
Da Kjetil Bergseth kom inn som daglig leder i 2020, fikk
miljøperspektivet en enda tydeligere plass.
– Vi har gjort beregninger som viser at det er opptil 80
prosent miljøbesparelse ved å kjøpe brukte reoler i stedet for nye. I tillegg
er det kortreist. Det er viktig både for kundene og for oss, sier Bergseth.
Samtidig er Areol bevisst på at bruktmarkedet ikke kan
erstatte alt.
– Vi konkurrerer ikke direkte med leverandørene av nye
reoler. Mange av dem ser oss som en samarbeidspartner. Vi kan ta hånd om de
brukte systemene når kundene deres skal oppgradere. Det er faktisk ganske
komplekst å drive med brukte reoler – det finnes uendelig antall varianter på
markedet, og vi må ha orden i sysakene. En reol er ikke bare en reol, sier
Bergseth.
Kvalitet, service og knapphet
BISTÅR: Brukte reoler kan også tilpasses, det hjelper Areol til med.
Areol pusser opp, reparerer og tilpasser reoler i eget
produksjonsanlegg. Det som ikke kan reddes, sendes til gjenvinning.
– Stål er stål. Så lenge det ikke er skadet, er kvaliteten
like god som før. Mange kunder blir overrasket over hvor fint bruktmateriellet
er, sier Bergseth.
– Dessuten kan vi tilby reservedeler som ikke finnes hos
leverandøren lenger. I stedet for å kaste hele reolen, kan kunden bytte ut én
bjelke eller ett stigben. Man sparer både penger og miljøet.
Utfordringen i dag er faktisk å skaffe nok brukt.
– Brukt er en knapphetsressurs. Vi er avhengige av at noen
kvitter seg med reoler for at vi skal få tak i dem, sier Bergseth.
Derfor ser han heller for seg et samarbeid enn konkurranse
med produsentene.
– Flere kunder krever en viss andel brukt. Da kan vi levere
den delen og gjøre de andre gode.
Bygger for fremtiden
I 2022 satte Areol opp et nytt bygg på Nannestad. Nå
planlegger de å rive det gamle «rødbygget» og bygge enda et nybygg – større,
høyere og mer effektivt.
– «Rødbygget» har
asfaltgulv og er lite egnet for moderne trucker. Neste bygg får betonggulv og
blir mer tilpasset våre behov. Det handler om å få mest mulig reoler under tak
og holde kvaliteten oppe, sier Bergseth.
I dag tilbyr Areol hele prosessen – fra demontering og
bortkjøring av reoler som skal ut, til planlegging og oppsetting hos ny kunde.
– Og vi er gode på å
utnytte lagerplassen. Det er mange flinke folk her som har vært i bransjen i
årevis, sier han.
Fra et lekk skur i Kobbes gate til Norges største etablerte aktør på brukt lagerinnredning, i Nannestad – Areol har i 40 år vist at gjenbruk ikke bare er miljøvennlig, men
også god business.