NHO retter blikket mot samferdselsbehovet i 2040

Det var viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie, som introduserte rapporten "Mobilitet 2040" og som fortalte mer om behovet for å se inn i krystallkulen. 

I denne sammenheng er "mobilitet" og "samferdsel" i praksis det samme begrepet - hvordan man som samfunn kan tilrettelegge for effektiv flyt av gods og personer. 

- Gode transportårer har alltid vært en av de viktigste forutsetningene for at folk kan bo og jobbe i hele landet, og for å få varer frem. Jeg tror de fleste av oss kjente litt på det forrige uke, hvor alle veier og jernbaner mellom Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim var stengt på grunn av flommen. Da merket vi betydningen av å ha god fremkommelighet i hele landet, understreket den tidligere arbeids- og sosialministeren (i Solberg-regjeringen 2015-2020).

- Et velfungerende samfunn er helt avhengig av god mobilitet. Det binder landet sammen, vi gir gode forbindelser med utlandet, og det skaper også attraktive bo- og arbeidsregioner. Våre medlemsbedrifter melder om uløste behov over hele landet. Vi trenger derfor en samfunnspolitikk som legger til rette for god mobilitet og som legger til rette for frakt av folk og gods, sa hun.

- En fremtidsrettet infrastruktur som stimulerer til næringsutvikling i hele landet vil stå helt sentralt i NHOs veikart for fremtidens næringsliv. En fremtid som også skal møtes med digitale muligheter og grønne løsninger, sa hun.

Hun pekte på at det er store behov, samtidig som ønske spriker i alle retninger fra ulike særinteresser. Og det er for lite penger til å gjøre alle til lags.

Hun la til at det ventes en sterk vekst i mobilitetsbehovet i 2040 - mellom 20 prosent og 30 prosent sammenlignet med i dag.

- Da handler det om å bygge smart. Det er åpenbart at den økonomiske virkeligheten krever mer innovasjon og bruk av ny teknologi. I tillegg til tydelige prioriteringer, men også effektiviseringer. Det vi bygger i dag skal bygges for fremtiden. Da bør vi ha begreper om hva som er behovene i fremtiden, sa hun.

Du kan selv laste ned rapporten "Mobilitet 2040" hos NHO Logistikk og Transport.

Rapporten ble overrakt til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

- Vi takker for innspillet Mobilitet 2040 som vi fikk overlevert i dag av NHO Logistikk og Transport. Dette er en interessant rapport som vi vil se nærmere på i Nasjonal Transportplan, sa samferdselsministeren.

- Må ta proaktive og ambisiøse valg

Selskapene Spring Consulting og Beta Mobility har bistått NHO i forsprosjektet og delte noen av sine tanker fra scenen.

Sofie Rønvik Aslaksen, konsulent i Sprint Consulting, er en av forfatterne bak rapporten i forsprosjektet "Mobilitet 2040". I likhet med Hauglie viste hun til at TØI (Transportøkonomisk institutt) anslår er at mobilitetsbehovet i fremtiden vil fortsette å vokse, med urbanisering, befolkningsvekst og økt netthandel blant driverne. Men klimamål og strammere økonomiske rammer kan bidra til at tilgjengelige investeringsmidler i fremtiden vil reduseres. 

- Dermed har vi et gap mellom hva som er behovet og hva som vi har tilgjengelig i fremtiden. Og dersom vi klarer å ta proaktive valg, ambisiøse valg å ta i i dag, fremfor inkrementelle og reaktive forbedringer underveis, så kan vi utnytte oss av hele det potensialet som finnes i fremtiden. Alle de mulighetene og løsningene, og bruke disse til å møte fremtidens mobilitetsbehov. For når vi snakker om mobilitet, så er det slik at vi får den mobiliteten som vi tilrettelegger for. Vi er nødt til å tenke annerledes og vi er nødt til å bruke ressursene vi har på en annen måte. Og her vil teknologi spille en nøkkelrolle, sa Rønvik Aslaksen.

Droneleveranser

Øyvind Sævig, daglig leder i Beta Mobility er en av bidragsyterne i forprosjektet og hadde æren av å gi et lite innblikk i både rapporten og frempek på spennende teknologiløp som kan prege fremtidens distribusjonsløsninger.

Han viste blant annet til Trondheim-selskapet Aviant som har utviklet droneleveranser. 

- De startet med å fly blodprøver mellom Røros og St. Olavs Hospital under pandemien. Og siden den gang har de lansert en hjemleveristjeneste. Så utenfor Trondheim nå, i et definert område, kan du bestille både sushi og medisiner levert med dronene på hytta di. Dette er en tjeneste i bruk nå, sa han. 

Droner er fremdeles en liten nisjetjeneste i 2023, levert av selskaper som Aviant og oen få andre, men i 2040 mener Sævig det er flere ting som taler for at droner kan få en mer fremtredende plass i fremtidens distribusjonsløsninger. 

- Det som gjør det skikkelig spennende er at man kan levere ting selv om det ikke er noen eksisterende infrastruktur der. Selv om det ikke er en vei, eller kanskje som vi har sett under ekstremværet "Hans", at veien har forsvunnet, så får du likevel til å levere ting på døren, sa han. 

Autonom og grenseoverskridende transport

Et annet spennende teknologi-case innen logistikkbransjen han tok opp var MODI-prosjektet, som i korte trekk går ut på å teste ut en helautonom lastebiltransport med en Einride-lastebil fra Rotterdam til Moss havn, et prosjekt som inkluderer en rekke delprosjekter som skal teste ulike deler av det grensesprengende prosjektet. 

I det EU-støttede prosjektet er det en rekke ulike partnere, blant annet norske SINTEF, som skal teste ut ulike forhold rundt en slik transport. Blant annet rent teknisk om lastebilen kommer frem og kan kjøre autonomt på en europavei. Men også mer innfløkte problemstillinger som grensepassering, ettersom det autonome kjøretøyet etter planen skal passere grensekontrollen på Svinesund.

Logistikk Inside har tidligere omtalt Aviant:

Posten Bring og Aviant gir testprosjekt luft under vingene

Kronikk om droneleveranser av Glenn Lund:

Droneleveranser er fremtiden – men Amazon har ikke alltid rett

Logistikk Inside har tidligere omtalt MODI-prosjektet:

MODI-prosjektet: Virkeliggjør autonome transporter