Droner vil få innpass i mange verdikjeder fremover. Men noe kaos i luften vil det ikke bli - de vil gå i predefinerte luftkorridorer, spår Logistikk Insides journalist Glenn Lund.Illustrasjon: Istockphoto.
Droneleveranser er fremtiden – men Amazon har ikke alltid rett
Varelevering med droner er på modningsstadiet, og du bør venne deg til tanken på at droner vil bli en viktig del av fremtidens forsyningsinfrastruktur.
Få forretningsmenn har hatt den samme teften som Amazon-grunnlegger Jeff Bezos. Det meste han har tatt i har blitt til «gull», men Amazons mildt sagt ambisiøse kongstanke om å levere pakker hjem til sluttkunden ved hjelp av autonome droner, vil nok bli det endelige beviset på at herr Bezos ikke var noen kong Midas likevel.
Glenn Lund, journalist i Logistikk Inside og Moderne Transport.Foto: Odd Erik Skavold Lystad
Freedom of the skies
Amazon ønsker å rulle ut en løsning som i praksis baserer seg fri flyvning fra Amazons ulike distribusjonssentre og direkte hjem til den enkelte kunde. Og dette skal altså skje med en autonom drone som skal løse transportoppdraget plettfritt hver gang - uten menneskelig assistanse. Jeg tillater meg å stille meg i skeptikernes velfylte bås.
Walmart har valgt en annen vei, og benytter seg av spesialutdannede og sertifiserte dronepiloter, som ved hjelp av sensorer og kameraer kan manøvrere seg trygt frem til mottageren. Tjenesten, som leveres av selskapet DroneUp, baserer seg også på leveranse via vinsj - altså at pakken fires trygt ned til bakken. Behovet for å lande blir borte, og gir litt større fleksibilitet i forhold til hvor man kan levere.
Det som slår en når en ser Amazons og Walmarts promomateriell for dronelevering, er at det som regel er leveranser i tilnærmet "sterile" miljøer. Pakken blir levert på en flott gressplen med få utfordringer å lande dronen eller for å forstyrre omgivelsene. Naturligvis er det heller aldri et kraftig vindkast, en regndråpe eller snø å se på materialet som pushes ut og skal overbevise oss om at dronelevering hjem på dørstokken er "rett rundt hjørnet".
Til nå har Amazon gjort droneleveranser i begrenset omfang i forsknings- og utviklingsprosjekter. Selv ikke i kontrollerte testmiljøer har operasjonene gått knirkefritt. Dronevirksomheten deres i Cambridge i UK kapret overskrifter verden over i 2016, men resultatene de kan vise til gjennom de siste årene er magre og aktiviteten er betydelig nedskalert. Ferske nyhetsrapporter fra amerikanske medier som følger selskapets droneutvikling tett, indikerer at sikkerhetsutfordringene knyttet til Amazons droneprogram langtfra er løst.
Om Amazon etterhvert får de nødvendige tillatelsene av luftfartsmyndighetene til å fly i Lockeford i California, registrerer jeg at de nok en gang har valgt fine kulisser for promomateriell. "Skyfri himmel" 365 dager i året og 4000 innbyggere som er godt spredt rundt i kommunen minner fint lite om det vi forbinder med urbane bymiljøer. For meg gjør dette Amazons nyeste satsing til bare enda et testprosjekt under ideelle forhold. Overføringsverdien er liten når det kommer til de utfordringene som vil møte de i downtown New York, London eller Oslo. Kongstanken er jo at dronene skal integreres med et vibrant og levende bymiljø, men lite er kommunisert rundt hvordan dette faktisk skal løses i praksis.
Amazon leverte i 2020 over 4,2 milliarder pakker. Selv om bare én prosent hadde blitt levert med droner, snakker vi 42 millioner pakker eller 115.000 leveringer per dag. Omtrent det samme som antallet flyavganger i verden. Og da snakker vi altså bare om ett eneste selskap. Her er det på sin plass å trekke i nødbremsen og tenke på hva som er best for samfunnet, og ikke bare hva som er best for Amazon og andre aktører.
Fremtidsrettet og miljøvennlig teknologi
Når det er sagt, er det ikke tvil om at droner er et spennende leveringskonsept som kan gi mange fordeler i logistikken. Om det gjøres riktig. Raske leveringer med lite miljøfotavtrykk er forlokkende, samtidig som det gir mindre kø og slitasje på veinettet.
Dronenes fremtid ligger i faste flykorridorer
I luftfarten er det trafikk fra én flyplass til en annen, i faste korridorer i luftrommet som gjelder. Mesteparten av den trafikken vi ser i luften går langs korridorer som er usynlige for oss på bakken, men som er vel kjent for de som opererer i de høyere luftlag. Å suse rundt "på måfå" i tilfeldig høyde og kurs utgjør dermed unntakene og ikke regelen for luftfarten. Slik må det også være - ikke minst for å ivareta sikkerheten både på bakken og i luften. Når Amazon i sin fremtidsvisjon så for seg at droner ville spille en viktig rolle hadde de rett, de gamblet imidlertid på feil hest. "Fri flyt og kaos" rimer dårlig med storsamfunnets behov for "forutsigbarhet, sikkerhet og relative harmoni" i luften.
Oppstramming og harmonisering av regelverket for droneflyvning de siste par årene har gitt klarere kjøreregler for fremtiden. Det har vært helt nødvendig. Når antallet droner i luften øker er det viktig med god regulering og strenge krav til opplæring og rutiner.
Rivende utvikling - men stor spennvidde
Også droneteknologien er i en rivende utvikling. Mens den kinesiske produsenten DJI og et par andre aktører de siste årene har modnet markedet for hobby- og kameradroner, er det ingen droneprodusenter som har tatt den dominerende rollen for droner som skal håndtere gods. Dronene har ofte blitt spesialprodusert for godstype og formål. Også dette er helt naturlig. Det er forskjell på å lage en «motorisert brevdue» som skal frakte et dokument eller et reagensrør til et laboratorium og en «motorisert havørn» som skal frakte en pakke på mellom 25 kg og 200 kg. På produsentsiden er det utvilsomt mye spennende i vente. En av de mest spennende aktørene er Volocopter, som blant annet samarbeider med DB Schenker for gods, som også ser for seg å revolusjonere persontransporten. Selv om de opererer med begrepet dronetaxi kan du ikke fly akkurat hvor du vil. Som dronepassasjer er du nødt til å forholde deg til nettverket av såkalte VoloPorts for take-off og landing. Samme prinsipp vil gjøre seg gjeldende for gods.
Hvordan tror jeg fremtiden vil se ut de neste ti årene? Først og fremst vil det bli mer av det samme. De godsleveransene som allerede er identifisert og i testfase eller tidlig driftsfase vil modnes, og større andel av denne distribusjonen vil skje med droner i årene som kommer. Det betyr både at de selskapene som er i gang vil utvide sin satsing basert på vellykket "proof of concept" samt at andre vil ta etter.
Uansett vil det mest fremtredende trekket ved disse transportene være er at de går i faste korridorer - som er kjent for øvrige aktører i luftrommet.
Akkurat som piloten i et ambulansehelikopter er klar over hvor alle høyspentkabler befinner seg, vil det være naturlig at de usynlige transportkorridorene er kjent for de menneskene som befinner seg i luften.
Det innebærer også at både take off- og landingsarealer er merket og synlige for alle, gjerne med muligheter for å gi dronen en energiboost før den tar av igjen. Akkurat som man for flytrafikk og helikoptertrafikk i hovedsak benytter seg av infrastruktur på bakken.
Helse
Helsesektoren har har hatt tette bånd til dronemiljøet i en årrekke, da droneleveranser sammen med luftslipp fra fly og helikopter ofte har vært en redning i humanitære krisesituasjoner når ordinær infrastruktur er ødelagt. At helserelaterte godsleveranser ligger i front innen dronetjenester er naturlig. Samfunnsnytten er åpenbar og håndtering av lette og tidskritiske leveranser, enten det er lab-prøver, blodplasma eller vaksiner, er forholdsvis enkle å koordinere i et lukket system i faste ruter. Det spennende norske oppstartselskapet Aviants spennende dronereise begynte i denne sjangeren, med internleveranser av biologiske prøver for St. Olavs Hospital mellom Trondheim og Røros, og er siden utvidet med frakt av blodprøver i flere svenske kommuner.
Post
For post- og brevleveranser trekkes miljøperspektiv og samfunnsøkonomi ofte frem. Her er det gjerne snakk om å nå avsidesliggende adresser på en rask og kostnadseffektiv måte. Enten det er snakk om å lage en luftbro fra fastland til en liten øy, eller fra lavlandet og opp i fjellet. Der man ellers bruker lang tid på å nå frem med bil, kan en drone gjøre det på en brøkdel av tid og miljøfotavtrykk.
Offshore
Offshore er et tredje segment som vil modnes mer og mer. Maersk Gruppen har allerede gode erfaringer med vareforsyning til supplyskip. Og Sandnes-bedriften Nordic Unmanned innledet nylig et spennende samarbeid med Equinor om leveranser på Gullfaks-feltet som vil tjene som et godt supplement til dagens vareforsyning som går med supplyskip og helikoptertransport.
Industrien
Felles for helse-, post- og offshoretjenester er at de er gjennomregulert med strenge sikkerhetsrutiner fra før, at samfunnsnytten av dronetransport er enkel å argumentere for og at det vil være forholdsvis enkelt å etablere lukkede økosystemer mellom avsender og mottager av godset.
Også for industribedrifter er det enkelt å se for seg at man kunne fraktet en del gods med drone i faste korridorer.
Lager til lager
En forsyningskategori som har mange likehetstrekk med industri er internflyt mellom lagerlokasjoner. DB Schenker har identifisert såkalt "midle mile"-logistikk som et viktig satsingsområde. Dette innebærer transport med forholdsvis store droner mellom sentrale lagre til mindre distribusjonssentre.
Et nøkkelelement igjen er at man har faste ruter, etablerte prosedyrer på hver ende av transporten og to lagerlokasjoner som ligger i næringsområder og ikke midt i et travelt bysentrum der dronetransporten er til sjenanse for naboer.
Hva med fastfood?
Foodora og McDonald's har gått sammen om å levere Big Mac og annet snadder fra menyen i en testperiode i sommer utenfor Stockholm. Helt sentralt i denne tjenesten har mottakspunktet for dronen stått. I praksis har McDonald's flyttet sin utleveringsluke fra restauranten ut til stranden, men det betyr ikke at de leverer hvor som helst - kun fra A til B. Så i den grad droneleveranser skal bli en greie og noe mer enn et kult gimmick innen matleveranser, gjelder det samme som for Amazon, man må etablere faste ruter og sette det i et system i verdikjeden som kommer aktørene til gode.
Fremtiden er lys for de som griper de lavthengende fruktene, mens ventetiden kan bli veldig lang for de som ønsker å ta de høythengende. Trolig kommer også Amazon til den erkjennelsen til slutt, og vil introdusere droneleveranser i deler av leveransen, uten å nødvendigvis ty til helautomatiserte løsninger og levering på dørstokken selv midt i en storby. Da er nok fremtiden heller preget av dronetransport på deler av etappen. Så vil landingsplassen enten fungere som en hente-hub, eller der bud eller selvkjørende roboter på bakkeplan tar for seg "last mile" hjem til kunden.
NB! Kommentaren baseres på skribentens egne meninger.