Hun skal hindre avsporing og sikre at alt går på skinner

Logistikk Inside har tatt en bransjeprat med den ferske sjefen i Norges ledende godsoperatør på bane, Ingvild Storås.

Hun har overtatt ledelsen i et selskap med positiv vekst, etter mange krevende år. Selskapet har i lang tid jobbet med å redusere kostnader. Det har vært nødvendig, samtidig som det over tid kan være belastende for et selskap.

CargoNet opplevde en positiv volumutvikling for intermodale transporter i 2020. Omsetningen totalt sett ble påvirket negativt av Covid-19 gjennom bortfall av volumer i system- og industri-togsegmentet, som eksempelvis innen transport av flydrivstoff og tømmer.

Transportvolumene styrket seg andre halvår, og ved utgangen av 2020 var styringsfarten gjenvunnet. Foreløpige tall for 2021 viser positiv omsetningsvekst. Styrket tilbud med nye produkter og økt etterspørsel etter bærekraftige transporter er de viktigste årsakene til omsetningsvekst i 2021.

CargoNet har det siste året økt tilbudet på flere strekninger, blant annet på Nordlandsbanen. Samtidig satser selskapet på en mer hybrid og enda mer bærekraftig fremtid gjennom anskaffelse av nye EuroDual-lokomotiver, og som vil inngå i produksjonen i år.

– Og hva er hovedfokus nå? Spør vi CargoNets nye adm. direktør.

- Når vi nå opplever at flere etterspør transportløsninger på jernbanen, er det nødvendig for oss å sikre gode leveranser samtidig som vi fortsatt skal sørge for at driften vår er kostnadseffektiv, men der vi også har behov for å gjøre nødvendige reinvesteringer i nytt materiell. Dette er nødvendig for å sikre økt konkurransekraft og mulighet for ytterligere vekst for gods på bane i tiden fremover.

Hun har rukket å sitte bare to uker i sjefsstolen i det 100-prosent eide selskapet av Vygruppen AS, og som omsetter for over én milliard kroner årlig.

Den intermodale godstransportøren på skinner har en stab på rundt 400 ansatte og med terminal-nettverk både i Norge og Sverige. Men i samarbeid med andre operatører i Europa tilbyr CargoNet også et godt nettverk og gode transportløsninger til og fra Europa.

- I tillegg tilbyr vi spesialtilpassede heltogsløsninger til industrien. Våre tog erstatter godt over en halv million lastebilturer hvert år, noe som representerer et betydelig bidrag til økt trafikksikkerhet og reduserte fotavtrykk fra transport, forteller Storås.

- Hvor var du i starten av karrieren?

- Min første jobb etter endt utdanning var i Statens vegvesen. Der jobbet jeg i 13 år, og hadde i den perioden mange ulike oppgaver og stillinger, både administrative og faglige. Der fikk jeg også mine første lederjobber.

- Underveis?

- Neste stopp på veien ble Mesta AS. Mesta ble skilt ut fra Statens vegvesen og etablert som et eget AS 1. januar 2003. Jeg fikk bli med i etableringen og oppbyggingen av selskapet, en spennende og lærerik prosess. Her jobbet jeg som regionsjef i anleggsdivisjonen, med ansvar for de store infrastrukturprosjektene som selskapet bygget på Østlandet, forteller den nye CargoNet-sjefen som etter 5 ½ år i Mesta ble avdelingsdirektør i Block Watne AS. Her satt hun i selskapsledelsen og hadde linjeansvar for syv av selskapets distriktskontorer.

De siste ni årene har Storås jobbet som administrerende direktør i Baneservice AS, en ledende leverandør av maskin- og entreprenørtjenester til banerelatert virksomhet. Selskapet bygger og vedlikeholder spor, kontaktlednings-, signal-, og teleanlegg.

– Dette var helt sikkert ni spennende år for en med så sterk interesse for jernbane?

- Ja, her økte samfunnsinteressen for jernbane betydelig, og hvor jeg fikk være med på å utvikle både selskapet og bransjen.

– Men hva er situasjonen i dag?

- I dag er jeg nyansatt i CargoNet AS og har nå jobbet i to uker som adm. direktør for selskapet. CargoNet er 100 % eid av Vygruppen, derfor har jeg også rollen som konserndirektør for gods i Vygruppen.

- Hva var kicket for bransjevalget?

- Det er flere grunner til at jeg takket ja til jobben og bransjen. Jeg har blitt glad i jernbanebransjen gjennom mine år i Baneservice. Jeg har enorm respekt for alle de dyktige og engasjerte medarbeiderne som står på for å levere det beste produktet til kundene hver dag. Jernbanen har et viktig samfunnsoppdrag og er sentral i det grønne skiftet. Det å få overført mer gods fra vei til bane er et viktig tiltak i det grønne skiftet og bedrer også trafikksikkerheten. Dette ønsker jeg å jobbe med.

- Det største som har skjedd?

- Privat så er det å bli mamma til mine to barn. Jobbmessig har det vært mange høydepunkter, men det som til enhver tid har gitt meg mye er å jobbe med et viktig samfunnsoppdrag som betyr mye for mange, samt samspillet med andre og det å lykkes sammen.

- Den største utfordringen?

- Den største utfordringen er å få til gode løsninger for kundene og samtidig tilfredsstillende lønnsomhet for selskapet. Vi må gjøre det enkelt å bruke toget. Vi som selskap er avhengig av å samarbeide godt med kundene, og oppnå prioriteringer på en knapp offentlig infrastruktur. Som togoperatør er vi avhengig av å ha nødvendig forutsigbarhet i tilgang på spor og terminaler. Bedre og mer forutsigbare rammevilkår er helt sentralt for å fortsette veksten av gods på bane. Et eksempel er når infrastrukturen ikke er tilgjengelig (ras, stengte banestrekninger), og det ikke finnes omkjøringsmuligheter for togene. Godstogene blir ikke kompensert på lik linje med persontrafikken, og det må vi finne løsninger på, slik at vi og våre kunder kan håndtere våre samfunnsoppgaver uten for store avvikskostnader, sier den ferske CargoNet-sjefen til Logistikk Inside.

– Og hvordan er fremtidsutsiktene?

- Jeg opplever at det er gode fremtidsutsikter for gods på bane. Det er mange argumenter som gjør jernbanen spesielt godt egnet for å frakte gods. Mindre fotavtrykk i form av redusert klimautslipp, mindre arealbruk, mindre mikroplast, økt trafikksikkerhet og mindre kø og trengsel er viktige argumenter for toget. Intermodale løsninger på tog gir også muligheter for effektive og bærekraftige transportløsninger for næringslivet i det langstrakte landet vårt. Vi opplever også at lokal næringsutvikling blir stimulert, og at tog-løsninger kan bidra til å skape attraktive arbeidsplasser i yrker hvor det er behov for rekruttering fremover. Vi vil trenger lastebilsjåfører fremover for å sikre forsyningslinjene våre. Gjennom å bruke toget på langs, og bilen på tvers, der lastebilen brukes lokalt, benytter man seg av de ulike modalenes fordeler. Samtidig skapes det lokale arbeidsplasser.

- Og fremtidsønsker?

- Gode og forutsigbare rammevilkår for godstransporten på bane. Med dette mener jeg både en velfungerende infrastruktur, kompensasjonsordninger og god tilgang på sporet. I dag er det et stort vedlikeholdsetterslep på jernbanen, reduksjon av dette må prioriteres slik at vi unngår feil og stopp i trafikken. Bygging av nye og lengre krysningsspor er også viktig for å kunne få varene mest mulig effektivt frem til bestemmelsesstedet. For at gods på bane skal kunne vokse, er det nødvendig at næringstransportene får høyere prioritet på den knappe jernbaneinfrastrukturen.