Så vidt
vites foreligger ingen så omfattende internasjonal undersøkelse om
logistikkytelser som Logistics Performance Index (LPI) Det er FN-organisasjonen
Verdensbanken (the World Bank) som står bak. Hver av de syv undersøkelsene som
har vært gjennomført siden 2012 har da også skapt atskillig publisitet og
debatt – både i internasjonale logistikkmiljøer og hos nasjonale myndigheter. Den
nye undersøkelsen omfatter 139 land. I alt 652 profesjonelle logistikkutøvere fra
115 land har svart på spørreundersøkelsen, som ligger til grunn for LPI.
Svarene kom inn fra sjette september til femte november 2022.
Hvor pålitelig?
Hvor mye kan man stole
på en slik indeks? Den har åpenbart sine både sterke og svake sider. Disse er
stikkordsmessig forsøkt oppsummert under.
Logistikkindeksen – styrker og svakheter:
Styrker:
- Faglig
velbegrunnede indekskriterier
- Tidsserie – syv undersøkelser fra
2012 til 2022 foreligger nå
- Er basert på tilbakemeldinger
fra logistikkpraktikere
- De store talls lov – mange tilbakemeldinger
over tid øker kvaliteten
- Spredningstall og ikke bare
gjennomsnitt vektlegges nå mer
Svakheter:
- Tar
ikke høyde for forskjeller i forsendelse av ulik varer, for eksempel.
microships vs. kull vs. rotorblader til vindmøller
- Utvalgsundersøkelse
– hvor representativ?
- Svarernes
oppfatning, dvs. den enkelte
svareres subjektive inntrykk
- Den
enkelte undesøkelsen gir isolert sett et øyeblikksbilde
- Hvis
bare gjennomsnittstall brukes – hva med variasjonene i ytelsene?
- Relativt
få svar for en del mindre land
Hva
måles?
Indeksen omfatter
seks kategorier av logistikkytelser. Svarerne er rangert på en skala fra 1 til 5,
der 1 er dårligst og er 5 best. I tabell 1 finner du en stikkordsmessig presentasjon
av de seks ytelseskriteriene som danner grunnlagt for samleindeksen. I
etterfølgende tabeller bruker vi stikkordene markert med halvet skrift for hver
av kategoriene.
Tabell 1 - De seks delene logistikkindeksen (Logistics Performance Index) består av:
|
|
Delytelse - når det gjelder:
|
Dårligste ytelse (1)
|
Beste ytelse (5)
|
| 1. | Effektivitet når det gjelder håndtering av toll/grenseformaliteter | Svært lav | Svært høy |
| 2. | Kvaliteten på transport og IT infrastruktur | Svært lav | Svært høy |
| 3. | Evnen til å få ordnet konkurransedyktig internasjonal skipning | Svært vanskelig | Svært lett |
| 4. | Logistikk-kompetanse -servicekvalitet | Svært lav | Svær høy |
| 5. | Pålitelighet – i hvilken grad mottar kjøper godset som avtalt | Svært lav | Svært høy |
| 6. | Sporing av forsendelser | Knapt noensinne | Nesten bestandig |
Hvem
scorer høyest – og hva med Norge?
Av tabell 2 framgår
hvilke land som scorer høyest på logistikkindeksen. Vi har også tatt med Norge
for å se hvordan vi hevder oss i konkurransen.
Tabell 2 - Land som scorer høyest på LPI-indeksen – og Norge
|
Rangering totalt.
|
Land
|
Toll
|
Infra-struktur
|
Internasj.skipning
|
Servicekvalitet
|
Pålitelighet
|
Sporing
|
Total score
|
| 1. | Singapore | 4,2 | 4,6 | 4,0 | 4,4 | 4,3 | 4,4 | 4,3 |
| 2. | Finland | 4,0 | 4,2 | 4,1 | 4,2 | 4,3 | 4,3 | 4,2 |
| 3. | Danmark | 4,1 | 4,1 | 3,8 | 4,1 | 4,1 | 4,3 | 4,1 |
| 3. | Tyskland | 3,9 | 4,3 | 3,7 | 4,2 | 4,1 | 4,3 | 4,1 |
| 3. | Nederland | 3,9 | 4,2 | 3,7 | 4,2 | 4,0 | 4,1 | 4,1 |
| 3. | Sveits | 4,1 | 4,4 | 3,6 | 4,3 | 4,2 | 4,2 | 4,1 |
| 19* | Norge | 3,8 | 3,9 | 3,0 | 3,8 | 4,0 | 3,7 | 3,7 |
*Norge deler 19.plassen totalt med China, Australia, Hellas og Italia.
Som vi ser kommer
toppkandidatene, med tydelig unntak for Singapore, fra Vest-Europa. Disse landene scorer gjennomgående høyt på
alle ytelses-kriteriene. Singapores score på infrastruktur må sies å være
ekstrem høy. Det skyldes trolig at landet har det
«beste fra vest og øst», tidlig vestlig organisasjon kombinert med Østens
kreativitet. Landet har for øvrig basert mye av sin eksistens på transitt, noe
som forutsetter god infrastruktur.
For Norges
vedkommende ser vi at ytterpunktene mht. ytelser gjelder internasjonale
skipninger (3,0) og pålitelighet (4,0). Norges plassering i 2018 – indeksen var
for øvrig som land nr. 20 – og total score var den samme (3,7)
Når vi tar med at Sverige er rangert som nr. 7
(sammen med tre andre land) på LPI må en kunne si at Norden, samlet sett, scorer
i toppklasse. I den «miserable enden av skalaen» havner Afghanistan og Libya
med en totalscore på 1,9. At minstescoren totalt for landene med lavest poeng
har gått opp fra 1,7 i 2018 til 1,9 i siste undersøkelse er en liten trøst.
Norsk
offshore-eksport – og noen problematiske importland
Norsk
offshoreutstyr har på viktige området vunnet verdensry – og eksporteres til en
rekke markeder. Det gjelder ikke minst til oljerike land. La oss dvele litt ved
logistikkytelsene til noen av disse landene, ifølge LPI:
Tabell 3 - Logistikkytelser (LPI) til enkelte viktige offshore-markeder for norsk industri
|
Importland
|
LPI-poeng
|
LPI-rangering
|
Toll-poeng
|
Toll-rangering
|
Rangering mht. korrupsjon*
|
| Angola | 2,1 | 134 | 1,7 | 137 | 116 |
| Nigeria | 2,6 | 88 | 2,4 | 90 | 150 |
| Brasil | 3,2 | 51 | 2,9 | 56 | 94 |
| Venezuela | 2,3 | 123 | 2,1 | 120 | 177 |
| Kasakhstan | 2,7 | 79 | 2,6 | 74 | 101 |
• Ifølge Corruption Perception Index 2022 som omfatter i alt 180 land
Et
fellestrekk ved de fem landene er at alle scorer dårligere for toll og
grensepassering enn på samleindeksen. I kolonnen til høyre har vi tatt med tall
for rangeringen av de samme landene på Transparency Internationals
korrupsjonsindeks fra 2022. Det er ingen en til en sammenheng mellom denne
oversikten og logistikkindeksen. Likevel er det interessant å legge merke til
at alle de fem landene scorer gjennomgående dårlig også på korrupsjonsindeksen.
Ikke rart at flere av våre viktige offshore-eksportører
da også insisterer på å ha både lokale representanter på stedet – og reservekontakter
- i slike land. Disse sikkerhetsforanstaltningene står i kontrast til hva som er
tilfelle hos mer blåøyde norske eksportører.
Logistikkundersøkelsen
– og barometeret -inneholder mye mer
Logistikkindeksen,
LPI 2023. inneholder også annen og til dels ny type informasjon sammenliknet med
tidligere undersøkelser, slik som:
- Data
om forsinkelser knyttet til internasjonale skipninger (særlig i havner) og flytransport
(spesielt på flyplasser)
- Utviklingen
mot stadig mer digitalisering
- Økende
press for å få til grønne transportløsninger
- Tall
og betraktninger rundt logistikkvirkninger av koronaen
- Bruk
av «big data» og nye nettbaserte datakilder.
Det å gå inn
på disse temaene vil sprenge rammen for denne artikkelen.
Min
avsluttende anbefaling – både for de som ønsker å ta pulsen på internasjonal
logistikk og forstå mer av viktige drivere her de siste 11 årene - er å slå opp
og bruke tid på nåværende og tidligere logistikkindekser. En inngang er lenkeadressen https://lpi.worldbank.org/report