Våre profilerte samarbeidspartnere:

Bransjen til "opprør" mot å inkludere B2X i ny postlov: 

Departementet fikk postboksen full med høringssvar til ny postlov

Ny postlov er en av de større sakene Stortinget skal behandle i år, og vil påvirke store deler av logistikkbransjen. Samferdselsdepartementet har nå fått inn en rekke høringssvar – der særlig forslaget om å legge B2X-tjenester inn under postloven møter kraftig motbør fra bransjen.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen sendte i høst ut sitt høringsnotat for arbeidet med en ny postlov. Høringsfristen gikk ut forrige uke, 20 januar.  

Vil kaste ut B2X-regulering

B2X

  • Pakkesendinger fra en bedrift (B) til “noen andre” (X). 
  • Avsender er alltid en profesjonell aktør (B). Mottageren kan være en bedrift (B2B) eller en privatperson  (B2C). 

Tidligere har vi omtalt bransjeorganisasjonen NHO Logistikk og Transports høringssvar, som blant annet var kritisk til forslaget om plikt til å dele/gi tilgang til pakkeskap - og ikke minst reguleringen av B2X-markedet inn i ny postlov. Sistnevnte følges opp med kritiske merknader fra en rekke aktører og vil bli en av de store stridstemaene. De fleste tradisjonelle logistikkaktørene har tungtveiende argumenter og ønsker at disse bestemmelsene skal fjernes i den postloven som etter planen skal vedtas av Stortinget senere i år.  

Ønsker omkamp om "dørterskel"-tjeneste

Ellers er det mange innspill fra diverse høringsinstanser utenfor bransjen som eksplisitt uttrykker behov for en nasjonal "dørterskel"-tjeneste, ivaretatt av postbud. Disse innspillene knyttes gjerne til arbeidslivsorganisasjoner, eldreråd, etc. I høringsnotatet fra regjeringen ble dørterskel-tjenesten omtalt, da som at dette ikke skulle være del av en ny postlov (om et slikt tilbud skal etableres må det skje i regi av noe annet enn som en del av en posttjeneste).  

Du finner alle publiserte innspill her.

Nedenfor er essensen i tilbakemeldingen fra et knippe enkeltaktører. Vi har valgt å gjengi komprimerte innspill fra de aktørene vi anser som mest bransjerelevante for logistikk- og transportbransjen. 

Helthjem Delivery

Helthjem Delivery AS (les hele høringssvaret) er i hovedsak positive til forslaget om ny postlov og mener det representerer et nødvendig skifte mot et mer moderne, effektivt og bærekraftig postregelverk. Helthjem støtter reduksjon av brevomdeling til én fast dag i uken og avvikling av dagens generelle leveringsplikt, erstattet med målrettede avbøtende tiltak der markedet ikke leverer. Slike tiltak bør som hovedregel konkurranseutsettes gjennom anbud, etter modell fra avisdistribusjonen, for å sikre kostnadskontroll, innovasjon og likeverdige tilbud i distriktene.

Helthjem mener postmarkedet i stor grad fungerer kommersielt, og anslår at 75–80 prosent av befolkningen allerede kan betjenes uten statlig støtte. Videreformidlingsplikt bør derfor ikke være generell, men kun brukes som virkemiddel innenfor avgrensede, statlige kjøp. Selskapet støtter utvidede krav til sikkerhet og beredskap for posttilbydere, og peker på eget landsdekkende nett som en relevant ressurs i totalforsvaret.

Samtidig er Helthjem tydelig på at «dørterskeltjenesten» må holdes utenfor postloven, og behandles som en separat velferds- eller beredskapstjeneste som eventuelt må konkurranseutsettes. Helthjem støtter også tilgangsregulering for pakkeskap, forutsatt at den er proporsjonal, kostnadsdekkende og konkurransenøytral.

Posten Bring

Posten Bring AS (les hele høringssvaret) støtter omleggingen til brevomdeling i postkasse én dag i uken, kombinert med frivillig valg om levering til postpunkt fem dager i uken. Samtidig advarer de om at en slik omlegging uten kompenserende tiltak vil redusere postbudnettet med om lag 60 prosent, noe de mener gir betydelig svekket beredskapskapasitet fordi nettverket er den eneste landsdekkende fysiske kanalen som regelmessig når alle husstander.

Posten Bring anbefaler derfor at «dørterskeltjenesten» innføres som et treårig nasjonalt forsøk samtidig med 1-dag-omleggingen. 

De ber også om at lovarbeidet avgrenses: De støtter ikke forslaget om utvidet og inngripende regulering av kommersielle pakketjenester rettet mot bedrifter (B2B/B2C), og mener dette markedet allerede er regulert av vegfraktloven og preget av velfungerende konkurranse.

PostNord Norge

PostNord Norge (les hele høringssvaret) går tydelig imot forslaget til ny postlov slik det foreligger, særlig utvidelsen av postlovens virkeområde til å omfatte B2X-pakketjenester. PostNord mener disse tjenestene verken er eller bør være regulert av postloven, men av vegfraktlovgivningen, som har gitt et velfungerende og harmonisert rammeverk i Norden. En videreføring av dagens praksis – der også B2X-pakker ilegges sektoravgift og postrettslige plikter – beskrives som en uhjemlet og dårlig utredet utvidelse av lovens virkeområde.

PostNord advarer mot betydelige konsekvenser: høyere kostnader knyttet til erstatningsansvar, rapportering og avgifter, økt rettslig kompleksitet ved parallelle regelverk (over/under 31,5 kg), svekket forutsigbarhet for investeringer og risiko for konkurransevridning i et marked som myndighetene selv beskriver som velfungerende. Dette vil i siste instans kunne gi dyrere og dårligere tjenester for kundene.

Selskapet er også sterkt kritisk til forslaget om pålagt tilgang til private pakkeskap, som anses som kommersiell, proprietær infrastruktur uten monopolpreg. PostNord mener dette vil svekke investeringsinsentiver, øke operasjonell kompleksitet og redusere innovasjon. De ber om at pakkeskap tas ut av lovforslaget, og at eventuelle avbøtende tiltak skjer gjennom konkurranseutsetting og kommersielle løsninger, ikke generell regulering.

Instabee

Instabee Group (Instabox og Porterbuddy) (les hele høringssvaret) avviser forslaget til ny postlov slik det foreligger, og retter særlig kritikk mot å inkludere kommersielle pakkeskap og B2X-pakkemarkedet i lovens virkeområde. Instabee mener pakkemarkedet allerede er preget av sterk konkurranse, innovasjon og velfungerende kommersielle løsninger, og at statlig inngripen derfor er unødvendig. Selskapet advarer mot forslaget om pålagt tilgang til private pakkeskap, som beskrives som proprietære, teknologiske systemer – ikke offentlig infrastruktur. Obligatorisk deling vil, ifølge Instabee, gi betydelig økt cybersikkerhetsrisiko, svekke investeringsinsentiver og undergrave videre utbygging. Videre mener Instabee at B2X-tjenester ikke har samme samfunnsmessige karakter som universelle posttjenester, og at eksisterende forbruker- og kontraktslovgivning er tilstrekkelig. Instabee støtter derimot forslagene om økt datainnsamling og publisering av markedsstatistikk, som anses å styrke transparens og konkurranse uten å gripe inn i fungerende markeder.

DHL Express

DHL Express (les hele høringssvaret) støtter målet om trygge og framtidsrettede post- og logistikktjenester, men avviser forslaget til ny postlov slik det foreligger. DHL mener at å utvide postlovens virkeområde til å omfatte hele B2X-pakkemarkedet opp til 31,5 kg innebærer en uforholdsmessig, kostnadsdrivende og konkurransebegrensende overregulering av et marked som allerede fungerer godt. Forslaget går lenger enn Postutvalgets anbefalinger, mangler tilstrekkelig konsekvensutredning og bryter etter DHLs syn med EØS-rettens krav til nødvendighet og forholdsmessighet. Selskapet advarer mot svekkede investeringsinsentiver i «siste mil», økte priser og redusert innovasjon. DHL peker også på at forslaget avviker fra nordisk og forventet EU-regulering. Dersom lovprosessen videreføres, ber DHL om målrettet regulering kun der markedssvikt er dokumentert, og et lett reguleringsregime for øvrige aktører.

DSV Road

DSV Road AS (les hele høringssvaret) avviser forslaget til ny postlov slik det foreligger og slutter seg til høringssvaret fra NHO Logistikk og Transport som uttrykk for bransjens syn. DSV mener lovforslaget innebærer en betydelig og dårlig utredet utvidelse av postlovens virkeområde ved å inkludere B2X-tjenester. Selskapet understreker et prinsipielt skille mellom posttjenester og kommersielle logistikktjenester: Posttjenester er standardiserte og tilbys allmennheten til offentlige priser, mens DSVs tjenester er avtalebaserte, individuelt priset og løpende tilpasset kundebehov. DSV advarer mot store administrative og operative problemer dersom pakker under og over 31,5 kg må håndteres under ulike regelverk, særlig fordi produksjonen ikke segmenterer på vekt. De ser heller ikke et samfunnsbehov for mer regulering i et marked preget av konkurranse og innovasjon. Forslaget vil, ifølge DSV, gi økte rapporterings- og avgiftskostnader som til slutt vil gi høyere priser for kundene.

FedEx Norge

FedEx Express Norge (les hele høringssvaret) uttrykker sterk bekymring for forslaget til ny postlov og avviser særlig utvidelsen av postlovens virkeområde til å omfatte B2X-pakkemarkedet opp til 31,5 kg. FedEx mener forslaget innebærer en uforholdsmessig og dårlig utredet regulering av et marked som allerede er preget av effektiv konkurranse, innovasjon og et velfungerende rettslig rammeverk gjennom vegfraktlovgivningen. Selskapet peker på at forslaget går vesentlig lenger enn Postutvalgets anbefalinger, uten nødvendig konsekvensutredning, og i strid med EØS-rettens krav til nødvendighet og forholdsmessighet. FedEx advarer mot økte administrative byrder, sektoravgifter, svekkede investeringsinsentiver i «siste mil», høyere priser og redusert innovasjon. Forslaget avviker også fra nordisk og forventet EU-regulering. FedEx støtter ikke lovforslaget for B2X-tjenester og ber om at denne delen trekkes tilbake.

ColliCare Distribution

ColliCare Distribution (les hele høringssvaret) avviser forslaget om å utvide postlovens virkeområde til å omfatte B2X-pakketjenester. Selskapet mener slike tjenester verken er eller bør være regulert av postloven, men hører hjemme under vegfraktlovgivningen, som har fungert godt i flere tiår. ColliCare peker på at deres virksomhet skiller seg grunnleggende fra tradisjonell postformidling, både kontraktuelt og operasjonelt, og advarer mot å blande regulerte posttjenester med kommersiell speditørvirksomhet. Forslaget vil, ifølge ColliCare, gi økte kostnader, mer rapportering, sektoravgifter og et strengere erstatningsansvar, noe som til slutt vil føre til høyere priser for kundene. Selskapet advarer også mot konkurransevridning og uheldige situasjoner der samme forsendelse reguleres av to ulike regelverk. ColliCare mener forslaget er mangelfullt utredet og ber om at B2X-pakketjenester holdes utenfor postloven.

Coop Norge SA

Coop Norge SA (les hele høringssvaret) understreker den kritiske betydningen av et robust og forutsigbart postnett, både for daglig drift av butikker og for nasjonal beredskap. Som en sentral aktør i «post i butikk»-ordningen peker Coop på at mange av deres butikker fungerer som helt avgjørende – og enkelte steder eneste – postpunkt for befolkningen. Coop slutter seg til Virkes vurderinger når det gjelder foreslåtte endringer i leveringsplikten. Særlig retter Coop sterk bekymring mot post- og vareleveringen til Svalbard etter at ordningen med fast postfly ble avviklet i 2024. Dagens løsning beskrives som ustabil, med konkrete konsekvenser som tomme ferskvarehyller i Longyearbyen. Coop advarer mot at redusert leveringsplikt kan svekke insentivene for stabile transportløsninger til Svalbard, og ber regjeringen både iverksette umiddelbare avbøtende tiltak og sikre en langsiktig, robust forsyningsløsning for mat og medisiner til øyriket.

Varelogistikk i Vestkorridoren

Varelogistikk i Vestkorridoren (les hele høringssvaret) støtter forslaget til ny postlov der det kan bidra til reell konkurranse, bedre arealutnyttelse og lavere utslipp, særlig gjennom utvikling av aktørnøytrale pakkeskap og hentepunkt. ViV peker på at dagens marked er preget av proprietære pakkeskap eid av distributører, noe som fører til fragmentert infrastruktur, lav utnyttelsesgrad og unødvendig arealbruk i byområder. Delte, nøytrale løsninger kan redusere kjørte kilometer, trafikk og utslipp, og gi enklere brukerreiser.

ViV mener foreslått regulering i § 17 ikke går langt nok for å sikre faktisk nøytralitet, fordi tilgang til transportøreid infrastruktur ikke nødvendigvis gir lik prioritet eller kapasitetsbruk i praksis. De etterlyser sterkere virkemidler, herunder konsesjonsbaserte ordninger og krav som favoriserer nærmeste ledige hentepunkt, uavhengig av eier. Kommunene beskrives som presset arealforvalter uten tilstrekkelige verktøy. ViV mener staten bør ta et tydeligere ansvar for felles infrastruktur for bylogistikk, på linje med havner og godsterminaler.

DSB

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (les hele høringssvaret) støtter hovedlinjene i forslaget til ny postlov og legger særlig vekt på postdistribusjonens rolle i totalforsvaret. DSB mener lovforslaget på en tydelig måte presiserer postnettets betydning som en landsdekkende, kritisk samfunnsfunksjon og som en sentral del av sivil beredskap. Direktoratet peker på postens rolle som redundans dersom digitale kommunikasjonsnett faller ut, herunder for kommunikasjon mellom sivile myndigheter, Forsvaret og befolkningen, samt for distribusjon av gradert informasjon. DSB støtter særlig ny § 13, som stiller krav til forsvarlig sikkerhet i postnettet og pålegger tilbydere å opprettholde postformidling gjennom hele krisespekteret – fra fredstidskriser til krig. Etter DSBs vurdering gir bestemmelsen en god og nødvendig avklaring av tilbydernens ansvar for både sikkerhet og beredskap.

Landslaget for lokalaviser

LLA/Landslaget for lokalaviser (les hele høringssvaret) er i hovedsak positive til forslaget om ny postlov, særlig fordi det tydelig anerkjenner redaktørstyrte mediers samfunnsrolle og foreslår å sikre avisdistribusjon der markedet ikke leverer. LLA støtter reduksjon av brevomdeling til én dag i uken, men understreker at dette må skje med faste omdelingsdager i hver geografi av hensyn til innbyggere, næringsliv og kostnadseffektivitet. Organisasjonen mener at bortfall av hyppig postomdeling gjør statlig anbud for avisdistribusjon avgjørende, og støtter forslaget om minimum tre leveringsdager i uken i områder uten kommersielle avisbudnett. LLA advarer samtidig mot at nedbygging av postens landsdekkende infrastruktur kan få irreversible konsekvenser for beredskap, ytringsfrihet og mediemangfold, særlig i distriktene. Lokalavisene beskrives som en kritisk del av demokratiet, også som «førstelinje» i samfunnets digitale motstandskraft. LLA støtter også at «På dørterskelen» vurderes som et nasjonalt forsøksprosjekt.

Powered by Labrador CMS