Eierperspektivet: Gjeld som bevisst strategi
- Høy gjeld er ikke nødvendigvis et tegn på svak drift eller økonomiske problemer.
- I mange selskaper er en høyere gjeldsgrad et bevisst valg fra eierne, der finansiell risiko i større grad plasseres hos långivere fremfor egenkapitalen.
- Gjeld kan være billigere enn egenkapital, og moderat til høy gearing kan derfor bidra til høyere avkastning på egenkapitalen, forutsatt stabile kontantstrømmer og håndterbare rentebetingelser.
- I kapitalintensive bransjer som logistikk og transport er dette ofte en rasjonell og velprøvd finansieringsmodell.
Hvorfor gjeld er "billigere" enn egenkapital
- Når gjeld omtales som billigere enn egenkapital, handler det om risiko og avkastningskrav.
- Långivere tar lavere risiko enn eierne i et selskap. Ved en eventuell konkurs har banker og obligasjonseiere prioritet foran aksjonærene og får betalt før egenkapitalen. Denne tryggere posisjonen gjør at långivere aksepterer lavere avkastning i form av rente.
- Eierne står derimot sist i køen, risikerer å tape hele investeringen og har ingen garanti for løpende utbetalinger. Derfor krever de betydelig høyere avkastning over tid.
- I tillegg er rentekostnader skattemessig fradragsberettiget, noe som ytterligere reduserer den reelle kostnaden ved gjeld for selskapet.
- Summen av lavere risiko, lavere avkastningskrav og skattefradrag gjør at gjeld normalt er en billigere finansieringskilde enn egenkapital.
Gjeldsgrad er et soliditetsmål som viser hvor mye gjeld et selskap har i forhold til egenkapitalen. Nøkkeltallet beregnes ved å dele selskapets totale gjeld på egenkapitalen. Det gir en indikasjon på kapitalstruktur og finansiell risiko, men tar ikke hensyn til kontantstrømmer, kvaliteten på eiendelene eller rentebetingelser. Det er med andre ord et tall man skal være varsom med å tolke isolert.
Tommelfingerregelen i bedriftsøkonomisk teori er at tallene tolkes slik:
-
Under 1,0: Sterk soliditet. Selskapet har mer egenkapital enn gjeld.
-
1,0–3,0: Moderat belåning. Vanlig i mange bransjer.
-
Over 3,0: Høy belåning. Liten buffer mot tap/rentehopp.
-
Negativ gjeldsgrad: Indikerer negativ egenkapital og er et tydelig rødt flagg som krever nærmere analyse.
NB! Viktig forbehold: Gjelsbelastning må alltid ses opp mot konsernstruktur (ref. tilfellet med DFDS Logistics, der tall fra den norske virksomheten også må ses i lys av konsernets samlede belåningsgrad. Det som skjer i Norge er kun en del av totalbildet).
Ekstreme nivåer kan for eksempel skyldes konserninterne disposisjoner, omklassifiseringer eller engangseffekter. Gjeldsgrad bør derfor alltid vurderes i sammenheng med andre nøkkeltall som egenkapitalandel, rentebærende gjeld, kontantstrøm fra drift og rentekostnad/EBITDA, samt relevante noter i regnskapet. For en reell forståelse må tallene analyseres i detalj, men dette ligger utenfor rammen for denne overordnede oversikten i Logistikk Inside.
Sjekk gjerne bunnplasseringene på oversikten, da dette indikerer hvilke selskaper som gikk inn i året med negativ egenkapital og med høyest belåning.
DFDS i en særstilling - men kun i Norge
Hva angår gjeld og egenkapital, står DFDS Logistics i en særstilling i det norske logistikkmarkedet. DFDS Logistics styrket egenkapitalen med 2,4 milliarder kroner i fjor. Økningen skyldes en intern kapitalstrukturendring, der et tyrkisk holdingselskap er blitt konsolidert inn i regnskapet til det norske datterselskapet. Selskapet passerte dermed 6 milliarder kroner i egenkapital og har kun en beskjeden gjeld – noe som gir selskapet en gjeldsgrad på beskjedne 0,03 for den norske virksomheten.
Vi understreker at vi i dette tilfellet kun refererer til gjeldsgraden til danskenes norske datterselskap; på konsernnivå er det en helt annen historie. Av den konsoliderte årsrapporten for 2024 fremgår det at selskapet hadde en gjeldsgrad på 1,35. DFDS gikk ut av 2024 med en markant tyngre gjeldsbelastning enn året før, primært knyttet til flere store oppkjøp (Ekol Logistics og FRS Iberia/Maroc). Det finnes også flere måter å beregne gjeldsgrad på. Foruten den tradisjonelle (gjeld dividert med egenkapital), finner man også DFDS’ eget primære mål for finansiell gearing: netto rentebærende gjeld (NIBD) delt på EBITDA, som viser en gearing på 3,9x – betydelig over målet, som ligger mellom 2,0 og 3,0x.
Pluss eller minus: Hva gjeldsgraden egentlig forteller
Når vi omtaler selskapene som kommer dårligst ut er det viktig å holde tunga rett i munnen:
- En høy gjeldsgrad på plussiden betyr at selskapet fortsatt har positiv egenkapital, men at gjelden er stor i forhold til denne. Det finnes eksempler på selskaper som kun har noen tusenlapper i egenkapital og en gjeld på mange millioner. Da blir gjeldsgraden høy, men egenkapitalen er likevel ikke negativ.
- Når gjeldsgraden blir negativ, betyr det at egenkapitalen er under null. Egenkapitalen er tapt og man driver i teorien på kreditors regning - "teknisk konkurs" er et begrep som ofte brukes. Jo større det negative tallet er, desto større er misforholdet mellom gjeld og den manglende egenkapitalen.
Vi gjør oppmerksom på at både høy positiv gjeldsgrad og negativ gjeldsgrad ofte – og med rette – kan oppfattes som et «rødt flagg» for den økonomiske fremtiden til et selskap.
Som alltid må nøkkeltall tolkes i en større kontekst. Det er som å kun basere en helsediagnostikk på en urinprøve hos legen. Det kan gi indikasjoner på alvorlig sykdom, men er ikke nok til å kunne stille en god diagnose. Vi ber derfor leserne tolke tallene med varsomhet slik de står oppført i denne tabellen. Nøkkeltallene viser tross alt bare et øyeblikksbilde av selskapenes balanse for tolv måneder siden, og situasjonen kan ha endret seg betydelig siden den gang.
Ved å gå inn i de enkelte regnskapene får man som regel et klarere bilde av årsakene til forholdet mellom egenkapital og gjeld – og av utsiktene til å forbedre situasjonen. Styrets vurdering av forutsetningene for videre drift er et vurderingskriterium som alltid skal fylles ut i årsregnskapet, og gir viktig kontekst. I vår årsoppsummering er utvalget for stort til at Logistikk Inside fremhever enkeltselskaper i denne tabellen, nettopp fordi konteksten til hvert selskap vanskelig kan oppsummeres på noen få linjer.
Om oversikten
- Oversikten inneholder ca. 400 av de mest toneangivende selskapene i logistikk- og transportsektoren i Norge i 2024.
- Den inkluderer kun selskaper som rapporterer etter kalenderår fra 1. januar til 31. desember. Det betyr at selskaper som Freja Transport & Logistics, Pentagon Freight, FedEx og Arne Thorsen Spedisjon/Transport er ekskludert fra listen.
- ColliCare Logistics gjennomførte en større konsernendring som bidro til at omsetning ble fordelt på tre selskaper: ColliCare Logistics, ColliCare Distribution og ColliCare Solutions. 2023-tallene og 2024-tallene er dermed ikke egnet for sammenligning. Selskapene inngår ikke på listen, men ColliCare Projects & Logistics er inkludert, da dette selskapet ikke var en del av konsernendringen.
- Schenker AS, et av landets største selskaper inne logistikkbransjen, inngår ikke i oversikten. Selskapet, som nå inngår i DSV, hadde ikke levert årsregnskap for 2024 da vi laget denne oversikten i oktober.
Vi gir deg tallene i to ulike formater.
- Grønn liste: Rangert etter nøkkeltallet Gjeldsgrad per 31. desember i 2024.
- Rød liste: Rangert i alfabetisk rekkefølge.
