SILKEFØRE: Solen skinner over terminalen på Fugleåsen. Roar Ødelien har kanskje ikke ski på beina, men han har utvilsomt gitt B.H. Ramberg den gliden de trenger for å ligge i tetgruppen i norsk logistikk.Foto: Øyvind Ludt
Fra smørebuss til bunnlinje: Rekordtall for B.H. Ramberg
LANGHUS: Ingen vinner skirenn med dårlige ski, og ingen vinner i logistikk med dårlige prosesser. Roar Ødelien har rigget en digital smørebuss som nå gir markante utslag på resultatene hos B.H. Ramberg.
Før 57-åringen fra Oppegård overtok rollen som
administrerende direktør høsten 2023 hadde han hatt en rekke ledende
logistikkroller i selskaper som Ringnes, Nortura, Norske Skog og Vectura.
– Folk vil bli sett. Ved å ha et system som tvinger frem en samtale – enten det er for å skryte av grønne tall eller løse problemene bak de røde – føler folk at jobben deres betyr noe
Roar Ødelien
Vi treffer ham ved B.H. Rambergs lagerterminal i Fugleåsen
på Langhus. Den første kaffekoppen tømmes med det norske medaljerushet i OL som
naturlig konversasjonstema. Men praten om glidvoks og festesmurning viser seg å
være mer enn bare sportsinteressert småprat; den blir selve nøkkelen til å
forstå hvordan Ødelien i dag styrer logistikkselskapet.
For når Ødelien beskriver sin egen rolle i det
tradisjonsrike transportselskapet, bruker han et bilde enhver nordmann forstår etter
et historisk OL der Norge vasset i medaljer:
– Min jobb er å være «smørebussen». Jeg skal sørge for at
det er riktig skismøring, riktig glid og godt feste. Så er det kjørelederne og
sjåførene som er ute og går på ski, billedlegger han.
– Grunnfilosofien handler om at ingen kommer på jobb «for å gjøre en dårlig jobb», så det handler mest om å finne de rette verktøyene for å bli spilt gode når man er på jobb, sier Ødelien.Foto: Øyvind Ludt
Kraftig resultatløft
Bak den sportslige metaforen ligger det imidlertid harde
økonomiske fakta. Selv om de offisielle regnskapstallene for 2025 ennå ikke er
klare, legger ikke 57-åringen skjul på at pilene pekte bratt oppover.
Selskapet leverte et solid 2024 med en omsetning på 633
millioner kroner og et resultat før skatt på 22 millioner kroner. Men det er
fjoråret, 2025, som virkelig markerer et skille. Ødelien bekrefter at selskapet
leverer en resultatforbedring «på nordsiden av 50 prosent» sammenlignet med
året før. En forbedring på over 50 prosent innebærer dermed at den
tradisjonsrike bedriften leverer sitt desidert sterkeste resultat noensinne.
– Vi hadde gode resultater både i fjor og året før. Vi har
hatt et markant taktskifte, sier han. Taktskiftet handler ikke om oppkjøp eller
dramatisk omlegging av forretningsmodellen.
– Det har egentlig bare vært å forsterke en veldig god
positiv utvikling som har gått over mange år i Ramberg, forteller han. Mens
omsetningen økte litt, økte resultatet mye.
- Å hente ut større marginer, det er i bunn og grunn det det
handler om, påpeker Ramberg-sjefen.
Fra investering til flyt
Ødelien viser til at det har vært god glid under skiene i
flere år, der mange av de viktigste brikkene ble lagt lenge før han selv kom
inn døren.
For å sette 2025-resultatet i kontekst må man se tilbake på
de store endringene selskapet har gjennomgått. Gjennom en periode på halvannet
år i 2020/2021
skjedde mange prosesser nesten parallelt. Samtlige ansatte fikk ny geografisk
arbeidsplass da selskapet flyttet fra Drammen til Sande, samlet enheter på
Østlandet på Langhus, og etablerte moderne hub-er og avdelinger i Bergen,
Trondheim og Stavanger.
RESULTATFORBEDRING: Med driften i gjenge på terminalen på Langhus har B.H. Ramberg oppnådd rekordresultater i 2025.Foto: Øyvind Ludt
Det betød mange nye investeringer og en del operative
utfordringer som slo ganske hardt på resultatene i 2021 som engangseffekter. Men
etter at terminalene i Sande og Langhus fikk «satt seg», har fokuset skiftet fra
å «gå seg inn» til mer tradisjonell prosessoptimalisering gjennom kontinuerlig
forbedring.
– Når du har fått landet de store prosjektene og fått
smøringen inn i maskineriet, så handler det om å finne takten og komme i flyt,
smiler toppsjefen, og legger til at nettopp «flyt» har vært nøkkelordet i 2024
og 2025.
Selv har han alltid vært en tilhenger av datadrevet ledelse.
Han har gjort det samme før. Erfaringen med å bygge systemer
og struktur i store bedrifter har han dratt med seg inn i B.H. Ramberg.
– Grunnfilosofien handler om at ingen kommer på jobb «for å
gjøre en dårlig jobb», så det handler mest om å finne de rette verktøyene for å
bli spilt gode når man er på jobb, sier Ødelien.
Datadrevet samhandling
Gjennom systemet Unifront, utviklet av Realcom, overvåkes nå
hver eneste bil og hver eneste pakke i sanntid. Systemet kobler data fra alle
relevante kilder inn i én felles database.
KLATRER: Man må jobbe for å kommet til toppen. Da fotografen foreslo å ta bilde av Roar Ødelien på toppen av snøhaugen utenfor Langhus-anlegget til Ramberg, smatt toppsjefen opp som et sprekt lemen.Foto: Øyvind Ludt
– Rapporter ønsker vi å bruke minst mulig tid på. De er
reaktive. Istedenfor å lese en rapport dagen etter om hva som gikk galt, kan vi
nå handle før avviket i det hele tatt treffer kunden.
– Vi må være ærlige overfor kundene om hvor gode eller
dårlige vi er. Jeg er tilhenger av å gi kundene fullt innsyn, slik at vi kan ha
bedre diskusjoner når feil skjer – for det skjer også med oss. Men gjennom å ha
full transparens bygger man tillit og kan ha en dialog om ting som kan
forbedres, poengterer han.
Åpenheten gjelder også internt for de ansatte. Daglige
tavlemøter med grønne og røde indikatorer gir umiddelbar feedback.
– Folk vil bli sett. Ved å ha et system som tvinger frem en
samtale – enten det er for å skryte av grønne tall eller løse problemene bak de
røde – føler folk at jobben deres betyr noe, forklarer han.
20
prosent færre biler – samme volum
Han legger også til at dataverktøyene har gitt selskapet hjelpemidlene
til å utnytte materiellet langt bedre, forklarer han.
Det mest håndfaste eksemplet på endringen finnes på Langhus.
Fra 2024 til 2025 reduserte selskapet bilflåten med 20 prosent, men håndterte samme godsmengde.
– Vi trenger 35 biler på mandag, men på tirsdag trenger vi
kanskje bare 30. Det handler om å være mye mer bevisst på hva du har av faste
biler og ekstra biler, og ikke ha ekstra kapasitet «av gammel vane», forklarer
han.
Systematisk arbeid med fyllingsgrader, lastemeter og antall
stopp per rute har gitt merkbare effekter. Fokus på kontinuerlig
forbedringsarbeid og prosessoptimalisering har også bidratt til bedre
leveringskvalitet.
Selskapet innkasserer heller ikke hele gevinsten selv. Prismodellene
overfor transportørene er justert for å stimulere til produktivitet gjennom «vinn-vinn»-modeller.
Denne åpenheten skal nå utvides. Fra 1. mars lanserer
Ramberg egne dashboards for sine faste transportører. Her kan bileierne se sin
egen inntjening, produktivitet og kvalitet i sanntid.
– Vi ser ikke på det som transportørens ansvar alene å få
dette til. Vi skal spille dem gode. Ved å ha et felles faktagrunnlag kan vi ha
konstruktive diskusjoner om ruter og geografi istedenfor å gjette. Det skaper
vinn-vinn-modeller både operativt og kommersielt, legger han til.
Systemintegrasjoner
For mange er B.H. Ramberg først og fremst kjent som en stykkgods-aktør.
I tillegg til å ha en del egne vareeierkunder, har selskapet gjennom årtier hatt
et bredt samarbeid med en rekke av landets største speditører.
Ødelien understreker at en hjørnestein i bedriftsstrategien
er å være en speditør-nøytral aktør der selskapet har spesialisert seg på å
betjene frittstående speditører som ikke har egne innenlandsnettverk.
Ødelien tilskriver æren til majoritetseier Bjørn Helge
Ramberg, som tidlig investerte tungt i systemintegrasjoner tilpasset
speditørmarkedet.
– Det ble lagt mye ressurser i å legge til rette for
speditørene å bruke oss. Det har gitt en sømløs integrasjon hvor de melder inn
sin godstid og kan følge arbeidsstrømmen på sitt gods hele veien, forklarer
Ødelien.
Da DSV-volumene forsvant
– Rapporter ønsker vi å bruke minst mulig tid på. De er reaktive. Istedenfor å lese en rapport dagen etter om hva som gikk galt, kan vi nå handle før avviket i det hele tatt treffer kunden.Foto: Øyvind Ludt
Med tett samarbeid med flere av de store speditørene, er
selskapet også eksponert for endringer i markedsbildet. Da DSV slo seg sammen
med Schenker i fjor, ble de tidligere DSV-volumene naturlig nok absorbert av
Schenkers innenlandsnettverk. For Ramberg var det et betydelig volum som falt
bort over natten.
Spesielt merkbart var det for de regionale avdelingene i
Trondheim, Bergen og Stavanger, der DSV-volumene representerte rundt en tredjedel
av volumet avdelingene håndterte.
For året som helhet ble det likevel håndtert mer gods i fjor
enn året før, som bidro til at også omsetningen økte noe i fjor i forhold til
året før.
- Vi har greid å kompensere fullt ut i Stavanger og
Trondheim med nye kunder, mens vi fortsatt må finne kompenserende volumer i
Bergen, forteller Ødelien.
Veien videre
Selv om 2025 ble et nytt rekordår i et marked preget av
prispress og resultatutfordringer i bransjen generelt, er det ikke aktuelt å
hvile på laurbærene.
– Verden utvikler seg hele tiden, og vi finner stadig nye
flaskehalser vi kan fjerne. Men akkurat nå har vi funnet en rytme og en
«smøring» som fungerer. Vi skal fortsette å vokse, men vi skal gjøre det
profitabelt og forsvarlig. Det er helt alfa og omega for oss, understreker
Ødelien.
- Årets første to måneder har vært gode – bedre enn
prognosene vi la til grunn - så det ser lovende ut, sier han.