(Denne artikkelen er lånt og oversatt fra Logistikk Insides svenske samarbeidspartner Dagens Logistik).
Det svenske logistikkmagasinet Dagens Logistik lister hvert år Nordens beste logistikklokasjoner. Norden er en geografi som har blitt noe glemt i løpet av de siste tiårenes frihandelsutvikling og globalisering, men som nå får økt betydning i takt med økt geopolitisk uro, handelskriger og en sterk trend mot regionalisert forsyning. I år kompletteres listen med Baltikum, en port sørover og en viktig logistikklokasjon i seg selv.
Se hele rangeringen nederst.
Slik presenterer Dagens Logistik oversikten over Nordens beste logistikkområder.
Rundt årtusenskiftet begynte det svenske bransjetidsskriftet Inköp & Logistik årlig å publisere en liste over Sveriges beste logistikkområder, som en veiledning for den som ønsker å etablere et sentrallager for forbruksvarer i Sverige. I 2005 ble listen flyttet til Intelligent Logistik, og med årene vokste listen til 25 lokasjoner. Samtidig har kriterier blitt lagt til og videreutviklet for å følge trendene som påvirker hvor lagre plasseres. Listen har kombinert harde kriterier som infrastruktur, varestrømmer, tilgang på tomt, lagerbestand og etableringer med mykere verdier som tilgang på logistikk-kompetanse og regionalt samarbeidsklima, og har gitt et bilde av Logistikk-Sveriges utvikling over tid. Gjennom årene har listen fått stor oppmerksomhet i bransjen, og fremfor alt bidratt til å spre kunnskap om logikken bak logistikketableringer.
Redaksjonen i Dagens Logistik hadde ansvar for listen i årene 2011–2022. I 2023–2024 tok imidlertid Intelligent Logistik, i ny regi, over rangeringen – et tidsskrift som nå er lagt ned. I fjor tok vi i Dagens Logistik over listen med en ny tilnærming: i en global, men samtidig regionalisert verden ønsker vi å utvikle en liste over Nordens beste logistikklokasjoner.
Fra Sverige til Norden
Vi forlater også det snevre fokuset på å utpeke logistikklokasjoner kun for å forsyne Sverige med handelsvarer – som har vært rammen for den tidligere rangeringen. I stedet ser vi bredere på hvilke regioner som har egnet infrastruktur, varestrømmer og riktig kompetanse til å være strategisk viktige logistikklokasjoner i Norden.
Det blir også mindre fokus på poenggivning, rangering og enkeltstående mikrolokasjoner. I stedet bygger vi en kunnskapsbase rundt logistikklokasjoner som tar utgangspunkt i regiontenkning og forståelse av helheten.
I den andre kartleggingen av Nordens beste logistikklokasjoner peker vi ut ni nordiske regioner.
Den geopolitiske utviklingen i verden og bevegelsen mot økt regionalisering av forsyningen og økt sirkularitet i materialstrømmene i samfunnet gjør det sannsynlig at Norden som felles region og marked vil vokse i betydning fremover.
De ni nordiske logistikklokasjonene som pekes ut er Göteborg, Øresund, Mälardalen, Oslo, Baltikum, Helsingfors, Jönköping, Bottenviken og Midtjylland. Nummereringen ses som en veiledning for hvilken strategisk betydning vi vurderer at de har.
Regionene er konsentrert til områder med sterke havner, effektive transportnett og geografisk nærhet til global og regional handel. Regionene har byer, havner og godskorridorer som er avgjørende for den nordiske transportinfrastrukturen. De fungerer som viktige logistiske knutepunkter for både innenriks og internasjonal handel, og flere av regionene eller lokasjonene er «grenseoverskridende» og omfatter to eller flere av de nordiske landene.
Det som ikke dekkes i kartleggingen er den strategiske betydningen av Nordens øyer; særlig Island, Grønland og Færøyene, men også Åland, Gotland og Bornholm. Med tanke på en viss amerikansk presidents interesse kan dette komme til å endre seg fremover.
Infrastruktur, geografi og varestrømmer
Det vi primært har sett på i kartleggingen er allsidighet, tilgjengelighet og bærekraft i logistisk infrastruktur i form av veier, jernbaner, havner, fraktflyplasser, kombiterminaler og pakketerminaler. Vi har også vurdert varestrømmer i og gjennom regionen, forutsetninger for import og eksport, og nærheten til befolkning og forbrukermarkeder.
Eksisterende logistikketableringer, samlet tilbud av logistikk-kompetanse, arbeidskraft samt relevant forskning og utdanning er også tatt med i vurderingen. Kraftproduksjon og råvarestrømmer er også vektlagt, i tillegg til industriell produksjon.
Lokasjonene skiller seg fra hverandre i innretning: Göteborg er for eksempel en sterk industriregion, en port til Norden for forbruksvarer og et nav for internasjonal import og eksport. Øresundsregionen og Midtjylland har sin styrke som logistikk-knutepunkt for matvarer, som handelsnav og som «port» til kontinentet. Bottenviken har stor logistisk betydning for tung eksportindustri og basisnæringer. Jönköping er en utpreget nordisk distribusjonslokasjon, mens Oslo og Helsingfors er viktige nasjonale logistikk-knutepunkter for henholdsvis Norge og Finland.
Helsingfors og området rundt Finskebukta har også et stort uutnyttet potensial som knutepunkt for handel med Russland via St. Petersburg med sine 5,2 millioner innbyggere – dersom disse forbindelsene skulle tine opp i fremtiden. I dag er denne «godsmotorveien» imidlertid en hvit flekk på det nordiske handelskartet.
Oppsummert fyller lokasjonene ulike funksjoner, men er alle viktige på hver sin måte.
Her er rangeringen:
1. Gøteborgregionen
Industritunge Göteborg, med Nordens største containerhavn og et godt utbygd jernbanenett, er et sentralt logistikknutepunkt for hele Norden og avgjørende for både import og eksport. Havnen kompletteres av sterk landinfrastruktur med gode vei-, jernbane- og flyforbindelser (Landvetter lufthavn), noe som gjør regionen til et logistisk sentrum for Norden.
Skåne og Sjælland har historisk vært tett knyttet sammen, og siden Øresundsbroen kom, også fysisk forbundet. Med nær fire millioner innbyggere er regionen Nordens mest befolkningstette og et av områdene med størst logistikkaktivitet. Godt forretningsklima, høy kompetansetilgang og velutviklet infrastruktur – som styrkes ytterligere når Fehmarn Bælt-forbindelsen står ferdig i 2029 – befester Øresund som Nordens port til kontinentet.
Logistikklokasjoner:
København (bildet), Helsingborg, Malmö, Køge, Landskrona, Bjuv, Staffanstorp.
3. Mälardalsregionen
Stockholm er Sveriges største by og landets «forbruksmotor», som binder sammen Mälardalen og Sverige med resten av Europa. Med internasjonal flyplass (Arlanda), gode vei- og jernbaneforbindelser og sterk infrastruktur for innenrikstransport, danner halvmånen av logistikkbyer rundt Mälaren – med Eskilstuna, Västerås og Örebro – en logistisk sterk region, både som industriregion og handelsnav.
Oslo-regionen er Norges mest befolkningstette område. Beliggenheten ved kysten og havnen gjør den til et viktig godsnav for transport i Norge og mellom Norge og resten av Europa. Regionen er et sentralt knutepunkt for vei- og jernbanetransport, og størstedelen av Norges nasjonale sentrallagre er konsentrert rundt Oslofjorden. Oslo havn er en av Nordens største containerhavner med rundt 250 000 TEU årlig, og står for omtrent halvparten av landets import av handelsvarer.
Logistikklokasjoner:
Oslo (bildet), Drammen, Vestby, Moss, Gardermoen, Lier, Drøbak.
5. Helsingfors/Tallinn
Foto: Julius Jansson
Helsingforsregionen er Finlands mest befolkningstette og en sentral logistikkregion. Helsingfors havn er en av Nordens største og knytter landet til Baltikum, Sverige og resten av Europa. Regionen Nyland (Uusimaa), hvor Helsingfors og Åbo ligger, er et viktig nav som de fleste av landets varestrømmer passerer gjennom. Det kjølige forholdet til Russland gjør regionens egne gods- og næringsklynger enda viktigere.
Baltikum har gode forbindelser til CIS-markedene og stor logistisk betydning for de skandinaviske markedene. Spesielt Estland fungerer som bindeledd mellom Baltikum og Finland/Norden, mens Latvia – og særlig Riga – er et sentralt logistikknav for hele Baltikum på grunn av sin geografiske plassering. Litauen har regionens største containerhavn (Klaipėda) og sterke transportforbindelser mot Polen og Sentral-Europa.
Logistikklokasjoner:
Tallinn, Muuga, Narva, Tartu, Riga (Freeport of Riga), Mārupe, Klaipėda (bildet), Vilnius, Kaunas.
7. Jönköpingregionen
Jönköping har en strategisk sentral beliggenhet langs E4 mellom Sveriges største byer og fungerer også som et naturlig midtpunkt mellom Danmark, Norge og Finland. Mange virksomheter har derfor etablert nordiske sentrallagre her. Regionen har gode jernbaneforbindelser til Göteborg og en aktiv industri- og produksjonsklynge.
Nordlige Norden er tynt befolket, men havnebyene og transportkorridorene rundt Bottenviken og i Nord-Norge er av stor strategisk logistisk betydning. Her foregår en betydelig del av Nordens energi- og råvareproduksjon, og varestrømmene er omfattende. To viktige godskorridorer går fra Mo i Rana via Umeå til Vasa i Finland, og fra Luleå til Narvik.
Logistikklokasjoner:
Umeå, Luleå, Vasa, Mo i Rana, Narvik (bildet), Tromsø, Uleåborg, Kemi.
9. Midtjylland
Midt-Jylland er en strategisk transittregion for godstransport mellom kontinentet og Norden. Regionen huser en voksende logistikklynge, og kombinasjonen av beliggenhet, infrastruktur og industri gjør området logistisk attraktivt.
