Artikkelforfatteren
- Glenn Lund er redaktør i Logistikk Inside og redaksjonell medarbeider i forlagshuset Bjørgu AS der han skriver for publikasjonene Logistikk Inside, Moderne Transport, Mtlogistikk.no, Anlegg & Transport og AT.no.
- Bakgrunn: Næringslivsjournalist med logistikk som fagområde.
- Også bakgrunn innen kommunikasjonsbransjen og som fabrikkarbeider i produksjonsindustrien.
- Utdanning: Cand.mag ved UiO innen samfunnsvitenskapelige fag.
- Dette er en kommentar som står for artikkelforfatterens egen regning.
Om noen timer åpner verdens børser etter en svært dramatisk helg.
De fleste piler vil trolig peke nedover for ordinære aksjer. Når markedet aner kriser, er det vanlig med en generell "risk off"-tilnærming. Men én ting synes opplagt: Oljeprisen kommer til å ta et byks.
Hormuzstredet – "verdens viktigste flaskehals"
Fra et globalt logistikkperspektiv er det særlig flyten av oljeprodukter fra gulfstatene som er i spill. Iran har varslet en mulig nedstengning av Hormuzstredet, ofte omtalt som "verdens viktigste flaskehals" på grunn av den enorme betydningen det har for den globale flyten av "det sorte gullet". I snitt fraktes det ca. 20 millioner fat med olje via dette smale stredet hvert døgn – i tillegg til en betydelig mengde LNG-gass fra blant annet Oman.
For oljenasjonen Norge er det isolert sett gode nyheter at oljeprisen ser ut til å ta et realt byks.
Dette er fordi det i markedet skapes usikkerhet rundt hvor mye olje fra de såkalte OPEC-statene som kommer til å skipes ut til verdensmarkedet fremover. Med utsikter til at tilgangen kan strupes eller begrenses for en periode, er det enkel markedsdynamikk som er i spill når oljekundene ønsker å skaffe seg tilgang på de edle dråpene som holder verdensøkonomien i gang.
Men vi har liten grunn til å juble – akkurat som da gassinntektene gikk til himmels etter at Russland invaderte Ukraina.
For det politiske bakteppet er bekkmørkt: Stormakter med atomvåpen i åpen og væpnet konflikt er noe av et skrekkscenario.
Nok en gang spiller Donald Trump en av hovedrollene.
Eksperter vil diskutere om det var riktig eller feil at USA gikk til angrep – da et sentralt premiss her var at USA er de eneste som har våpen som er i stand til å slå ut Irans underjordiske anlegg. Ifølge amerikanske etterretningskilder skal man ved dette anlegget utvikle atomvåpen, noe Iran nekter hardnakket for.
Hvorvidt det var et berettiget angrep eller ikke, er en debatt som må tas, men som uansett ikke rokker ved det faktum at en urolig verden har blitt enda mer urolig.
Hormuzstredet kan gi næring til regional konflikt
Hormuzstredet er først og fremst en handelskorridor for petroleumsprodukter. Effektene på verdensøkonomien vil bli merkbare dersom denne korridoren rammes for en lengre periode. Det vil i liten grad ramme Norge direkte gjennom varestrømmene, men mer indirekte ved at oljeprisen stiger og dermed øker energiprisene for alle som produserer varer.
Hvor dramatisk og langvarig konsekvensen vil være, er høyst usikkert. Andre gulfstater har en opplagt interesse av å sikre handelskorridoren via Hormuzstredet. Logistikk spiller dermed en hovedrolle i det som kan tegne til å bli en dramatisk geopolitisk konflikt i Midtøsten.
Houthiene har gått i hi – men kan komme tilbake
I hvilken utstrekning Norge – via et NATO i identitetskrise – eventuelt blir dratt inn i krigshandlinger i Midtøsten, er et sentralt tema i tiden fremover. Fra et rent logistikkperspektiv er det verdt å minne om Norges rolle som shippingnasjon. Norges Rederiforbunds medlemsbedrifter har skip på alle verdenshav, også i farvann som nå er mer usikre enn på lenge. Selv om farvannet rundt Midtøsten lenge har vært en "hot zone".
Ellers er det for de fleste som sysler med logistikk i Norge de globale varestrømmene mellom Asia og Nord-Europa som bekymrer mest. Og her er det trolig ikke grunn til å være altfor pessimistisk. Ettersom Suezkanalen i praksis har vært stengt for containertrafikk i halvannet år, er "den nye normalen" å seile rundt Kapp det gode håp. Sånn sett er det lite nytt. At Iran skulle mobilisere Houthiene – som det er allment anerkjent at finansieres av iranske myndigheter – er dermed et kort som allerede er spilt. Det har dermed begrenset effekt nå.
Som vi skrev for et par dager siden, var det mindre enn en uke siden CMA CGM sendte et av sine større containerskip gjennom kanalen, og håpet er å kunne ta kanalen i bruk igjen mer normalt om noen måneder.
Akkurat nå er fremtidsutsiktene mer usikre enn de har vært på en lang stund. Houthiene har nærmest gått i hi de siste månedene, men det kan ikke utelukkes at de igjen kommer til å mobiliseres for å ramme internasjonal skipsfart i farvannet utenfor Jemen – rundt Adenbukta og Bab el-Mandeb (som ligger langs handelskorridoren via Suezkanalen).
Det som er helt sikkert, er at terskelen for å mobilisere stedfortredere i Jemen er langt lavere enn den var for en uke siden.
Men uansett er det nå Hormuzstredet verdens oppmerksomhet rettes mot, ikke Bab el-Mandeb.
