Formidler eller transportør? Små detaljer som kan ha store konsekvenser
Spedisjon er langt mer enn bare transport. Speditørens tjenester til oppdragsgiver omfatte alt fra tradisjonelle transporttjenester, til formidlingstjenester, lagring, lasting, megling og bistand med for eksempel fortolling og forsikring.
Av advokatene Runar Hansen og Karina Helgesen Aase Av advokatene Runar Hansen og Karina Helgesen Aase
PublisertSist oppdatert
Annonse
Runar Hansen, Bull & Co Advokatfirma AS
Spedisjon er stort sett alle aspekter ved flyttingen av gods fra ett sted til ett annet, herunder lagringen av godset i mellomtiden. NSAB regulerer, i større eller mindre grad, alle disse aspektene. Et svært viktig, men ofte oversett, aspekt er forskjellen mellom speditørens ansvar som transportør og hans ansvar når han bare er formidler.
Transportansvaret
NSAB § 3 bokstav B regulerer speditørens ansvar «som kontraktspart». At speditøren er oppdragsgivers kontraktspart, fremstår kanskje som selvsagt. De to har jo inngått en avtale som reguleres av NSAB – selvfølgelig er de begge kontraktsparter.
NSABs begrep «kontraktspart» har imidlertid et snevrere innhold enn som så. Når speditøren er oppdragsgivers kontraktspart, betyr det at han er part i en transportavtale med oppdragsgiver. Det til forskjell fra for eksempel en formidlingsavtale eller en lagringsavtale som er regulert av hhv. § 3 bokstav C og D.
Karina Helgesen Aase, Bull & Co Advokatfirma AS
At speditørens ansvar som kontraktspart gjelder for transportavtaler, fremgår av henvisningen fra § 3 bokstav B, første ledd, til NSAB §§ 2 og 15 – 21. Disse bestemmelsene inneholder særskilte regler for speditørens ansvar når han transporterer gods for oppdragsgiver. I korthet innebærer det såkalte transportansvaret at speditøren har ansvar for at transportoppdraget gjennomføres uten at det oppstår skade, tap eller forsinkelse ved utførelse av oppdraget.
Formidleransvaret
I stedet for å påta seg å enten selv transportere godset, eller å engasjere en undertransportør til å ta hele eller deler av frakten, kan speditøren fungere som en mellommann mellom oppdragsgiver og den spedisjonsbedriften som skal frakte godset.
Hvis speditøren kun fungerer som mellommann, er han ikke ansvarlig for eksempel skader på godset eller at godset blir levert for sent. Han er kun ansvarlig for å på en forsvarlig måte ha funnet en transportør som oppdragsgiver kunne inngå en fraktavtale med. Hvis formidleren har videreformidlet en transportør som han hadde grunn til å tro at var dyktig i jobben sin, er ikke formidleren ansvarlig dersom transportøren skulle vise seg å for eksempel ikke ha sikret lasten tilstrekkelig slik at det oppstod skade.
Når vi vet at transporterende speditører gjerne engasjerer undertransportører for hele eller deler av frakten, hva er egentlig forskjellen mellom speditører som har engasjert en undertransportør, og speditører som kun er mellommenn mellom transportører og oppdragsgivere. I klartekst: Hva er forskjellen mellom å være transportør og formidler?
Forskjellen mellom å være transportør og formidler
Fordi speditøren har et langt mer begrenset ansvar overfor oppdragsgiver som formidler enn som transportør, stilles det i NSAB § 3 C krav om at speditøren må gjøre det klart overfor oppdragsgiver at han kun er en formidler: Speditøren har det mer omfattende transportansvaret overfor oppdragsgiver hvis han har avgitt et såkalt transportløfte. Et transportløfte er derimot ikke avgitt hvis speditøren «ikke påtar seg slike tjenester i eget navn eller for egen regning, og på betingelse av at speditøren spesifiserer overfor oppdragsgiver at tjenestene gjennomføres kun som formidler. Som formidler er speditøren ikke ansvarlig for andre enn sine egne ansatte.»
Det er altså ikke avgitt transportløfte, og det begrensede formidleransvaret gjelder, hvis speditøren
- ikke har påtatt seg transporttjenester i eget navn (ikke sagt at det er hans firma som skal transportere godset);
- ikke har påtatt seg transporttjenester for egen regning (tar imot betaling fra oppdragsgiver og spesifiserer hvilke deler av beløpet som er et formidlingshonorar og hvilke deler som går til å betale transportøren); og
- har gjort oppdragsgiver uttrykkelig oppmerksom på at han kun er formidler, ikke transportør.
Til forskjell fra en formidler, behøver ikke en hovedtransportør å spesifisere overfor oppdragsgiver at deler av frakten foretas av et annet firma, eller at deler av honoraret er for å dekke et annet firmas transport.
Ved å særskilt redegjøre for transportørens transportpris og sitt eget formidlingshonorar, anses speditøren også for eksplisitt å ha spesifisert at han kun opptrer som formidler.
Reglene for skillet mellom transportør og formidler kan fremstå som pirkete og upraktiske. De er likevel viktige å være klar over, fordi rettspraksis gir eksempler på speditører som trodde de kun var en mellommann, men som ble ansvarlig for skader på svære vindmøller som skulle fraktes gjennom halve Europa.
Inside-advokaten:
Runar Hansen og Karina Helgesen Aase leverer månedlige bidrag med fokus på transport- og spedisjons-juss til Logistikk Inside.
De jobber begge i Bull & Co Advokatfirma AS.
Bulls logistikk- og transportgruppe er blant Norges fremste i sektoren. Firmaets advokater har i en årrekke håndtert mange viktige og prinsipielle spørsmål for transportbransjen.
Bull samarbeider blant annet med NHO Logistikk og Transport om juridisk bistand til medlemsbedriftene. I tillegg bistår Bull flere store og mellomstore internasjonale og nasjonale spedisjons-, transport og logistikkbedrifter.
Bull har også spesialkompetanse innen bruk av NSAB 2015 og underviste i temaet på Speditørskolen 2021.