I disse dager avholdes NHO Logistikk og Transport sin Speditørskolen 2022. En sentral del av pensum er lovene og reglene som bestemmer hvilke rettigheter og forpliktelser speditøren har. Av disse lovene og reglene, er reklamasjonsreglene veldig viktige.
Runar Hansen og Karina Helgesen Aase Runar Hansen og Karina Helgesen Aase
PublisertSist oppdatert
Annonse
En reklamasjon er noe mer enn at mottaker av godset sier at han er misfornøyd – for eksempel med at det har oppstått synlige skader på godset. Høyesterett har i flere dommer sagt at såkalte «generelle mishagsytringer» ikke er nok. Mottaker må gjøre det tydelig at det er en reklamasjon.
En reklamasjon todelt. Mottaker må:
1. påpeke det man mener at er brudd på transportavtalen (for eksempel synlig skade på godset eller forsinket levering); og
2. si rett ut at man kommer til å kreve eller vurdere å kreve erstatning fra speditøren på grunn av kontraktsbruddet.
I tillegg må reklamasjonen fremsettes innen en bestemt frist.
Reklamasjonsfristene for skade, tap, manko og forsinkelse er formulert noe forskjellig i de respektive transportlovene og NSAB 2015.
Felles for alle regelsettene, også NSAB 2015, er likevel at det skal reklameres ved levering hvis det er synlig skade, tap eller manko.
For skjulte skader skal det reklameres innen syv dager fra levering.
For forsinkelse skal det reklameres 14 dager fra levering.
NSAB 2015 krever ikke at reklamasjonen er skriftlig. Det betyr at hvis oppdragsgiver, muntlig når han tar i mot godset, sier at godset er skadet og at han kommer til å kreve erstatning for det, så er reklamasjonen fremsatt i tråd med reglene i NSAB 2015.
Vi anbefaler likevel på det sterkeste at man opererer med skriftlige reklamasjoner.
For det første følger det av flere av transportlovene at reklamasjoner må fremsettes skriftlig. Det vises til vegfraktloven § 40 annet og fjerde ledd for internasjonale fraktoppdrag, luftfartsloven § 10-26 og sjøloven § 288 for både innenriks og internasjonale fraktoppdrag.
Vi husker at NSAB 2015 kun gjelder hvis lovene ikke gjelder, jf. nettverksklausulen i § 2. Det er derfor viktig å holde seg innenfor lovene også – ikke bare NSAB 2015 – i tilfelle det er loven som gjelder.
For det andre er det bevismessig vanskelig å håndtere en muntlig reklamasjon. Man havner i en «ord mot ord-situasjon». For oppdragsgiver er det derfor en fordel å reklamere skriftlig ved for eksempel påtegning på fraktbrevet slik at han kan vise at han reklamerte i tide. For speditøren er det viktig å ha reklamasjonen skriftlig slik at han kan kontrollere om oppdragsgiver faktisk påpekte den synlige skaden som han etter hvert krever erstatning for, eller om oppdragsgiver glemte å reklamere over dette og kravet derfor er tapt.
Til slutt er det viktig å huske på at reglene som vi har gått gjennom i denne artikkelen gjelder både mellom speditør og oppdragsgiver, og mellom kontraherende og utførende speditør.
Inside-advokaten
Runar Hansen og Karina Helgesen Aase leverer månedlige bidrag med fokus på transport- og spedisjons-juss til Logistikk Inside.
De jobber begge i Bull & Co Advokatfirma AS.
Bulls logistikk- og transportgruppe er blant Norges fremste i sektoren. Firmaets advokater har i en årrekke håndtert mange viktige og prinsipielle spørsmål for transportbransjen.
Bull samarbeider blant annet med NHO Logistikk og Transport om juridisk bistand til medlemsbedriftene. I tillegg bistår Bull flere store og mellomstore internasjonale og nasjonale spedisjons-, transport og logistikkbedrifter.
Bull har også spesialkompetanse innen bruk av NSAB 2015 og underviste i temaet på Speditørskolen 2021.
